Intervju!

[MM.]

Er kalt inn til to intervju de neste ukene! Utrolig spennende, men og litt utfordrende. Jeg har veldig lyst på jobbene, men skulle jeg fått jobb ville jeg kunne begynne 4-6 uker før termin pga oppsigelsestid hos nåværende arbeidsgiver. Dårlig start mao. Men man må jo bare kjøre på, og arbeidsgiver har jo ikke lov å diskriminere.

Har du vært i samme situasjon? Hva har du gjort?

Wish me luck!

 

[Lille_my_89]

Så spennende, lykke til

 

[AnLinnea]

Lykke til!!

 

[Anine91]

Ville prøvd å forhandle frem kortere oppsigelsestid hvis det er mulig Lykke til!

 

[smiiil92]

Hadde værtfall ikke sagt noe om graviditeten. lykke til!!

 

[MM.]

Hadde værtfall ikke sagt noe om graviditeten. lykke til!!

Sier helt klart ingen ting, kamuflasje all the way å få kortere oppsigelsestid er nok virkelig ikke opp til diskusjon slik status er på jobb hos oss nå.

 

[smiiil92]

Sier helt klart ingen ting, kamuflasje all the way å få kortere oppsigelsestid er nok virkelig ikke opp til diskusjon slik status er på jobb hos oss nå.

huff - krysser fingrene for at du får en av jobbene!

 

[Upsidaysi]

Uff her blir jeg litt lei meg.
Er selv arbeidsgiver, og tenker det er ingen god start i et arbeidsforhold å juge. Jeg skjønner godt at du er redd for å ikke få jobben pga svangerskapet men tenk også på hvilken situasjon du setter arbeidsgiver i, som må ta nok en ansettelsesrunde, ta hensyn til nok en oppsigelsestid og lære opp en annen mens du er borte. Dette koster masse tid og ressurser. Og særlig kritisk er det om det er en mindre bedrift. Er det ikke da bedre å stole på at dine egenskaper og personlighet er så bra at han er villig til å gjøre det? Du kan kanskje presentere en plan som tilsier at du kan begynne å jobbe delvis etter en tid? Feks? I tillegg har du, siden du er innkalt på intervju, krav på å få vite hvorfor du eventuelt ikke fikk jobb ( altså hva kandidaten som fikk jobben kunne tilby som ikke du kunne feks

 

[BabyNr2påVei]

Er kalt inn til to intervju de neste ukene! Utrolig spennende, men og litt utfordrende. Jeg har veldig lyst på jobbene, men skulle jeg fått jobb ville jeg kunne begynne 4-6 uker før termin pga oppsigelsestid hos nåværende arbeidsgiver. Dårlig start mao. Men man må jo bare kjøre på, og arbeidsgiver har jo ikke lov å diskriminere.

Har du vært i samme situasjon? Hva har du gjort?

Wish me luck!

Hvor langt er du på vei? Jeg var i nesten samme situasjon sist jeg var gravid. Jeg kan skrive litt om det? Jeg søkte på jobb før jeg ble gravid, og vi hadde ikke planlagt å prøve heller. Første intervjuet jeg ble kalt inn til var jeg 6-7 uker på vei og jobbet fortsatt med å ta inn over meg at jeg var gravid og at å få barn skulle skje akkurat nå, samtidig som jeg var bekymret for at det kanskje ikke skulle gå hele veien. Jeg nevnte ikke noe under det intervjuet, da det fortsatt var for tidlig til å være komfortabel med det selv og også til å si det til noen andre.

Jeg takket nei til jobben på grunn av dårlige betingelser, men ble anbefalt å søke på en annen stilling. Det intervjuet var rundt den tiden jeg var på ultralyd og da sa jeg under intervjuet at jeg var gravid (hadde jo hatt litt tid til å la det synke inn), de sa at det hadde ikke noe å si for den. Samtidig la jeg frem når jeg ønsket å ha oppstartsdato. De ville gjerne ha øyeblikkelig start, mens jeg ønsket å være hos daværende arbeidsgiver frem til permisjonen og ut permisjonstiden min. Det sa de at ikke var noe problem for dem og at hvis jeg fikk jobben og valgte å si ja, så kom de bare til å lyse ut et vikariat på ca 1 år, eventuelt om de kunne bruke eksisterende søkerliste til å finner vikar (uansett mindre jobb for den). Da kunne de gå rett til opplæring av denne personen, og få god tid til planlegging, også skulle jeg få opplæring da jeg kom tilbake fra permisjonen. Planen var å skrive under arbeidskontrakt med den oppstartsdatoen jeg ønsket.

Grunnen til at jeg ville fortsette hos daværende arbeidsgiver var bedre betingelser i permisjonen, pluss det du skriver over her, at det var ganske liten tid jeg kom til å være hos ny arbeidsgiver før permisjonen min. Jeg hadde i den perioden nesten nok med meg selv og graviditeten, så jeg var glad for å slippe å måtte lære meg noe nytt også. Dette kommer nok litt an på hva slags type jobb man har. Jeg tenker at det ikke skader noe å si at du er gravid, eventuelt kan du fortelle det etter intervjurunden hvis du ikke vil det skal være for mye fokus på det. Hvis du forteller åpent om det, så har du mulighet til å diskutere oppstartstidspunkt, opplæring, hva som skal skje i permisjonen.

 

[MM.]

Uff her blir jeg litt lei meg.
Er selv arbeidsgiver, og tenker det er ingen god start i et arbeidsforhold å juge. Jeg skjønner godt at du er redd for å ikke få jobben pga svangerskapet men tenk også på hvilken situasjon du setter arbeidsgiver i, som må ta nok en ansettelsesrunde, ta hensyn til nok en oppsigelsestid og lære opp en annen mens du er borte. Dette koster masse tid og ressurser. Og særlig kritisk er det om det er en mindre bedrift. Er det ikke da bedre å stole på at dine egenskaper og personlighet er så bra at han er villig til å gjøre det? Du kan kanskje presentere en plan som tilsier at du kan begynne å jobbe delvis etter en tid? Feks? I tillegg har du, siden du er innkalt på intervju, krav på å få vite hvorfor du eventuelt ikke fikk jobb ( altså hva kandidaten som fikk jobben kunne tilby som ikke du kunne feks

Her er på ingen tidspunkt snakk om å lyve, arbeidsgiver har ikke lov å spørre, og jeg har ingen plikt å fortelle. Det er ikke snakk om en liten arbeidsgiver, og de vil eventuelt kunne tilby midlertidig stilling til neste kandidat om jeg skulle få tilbud.

Ved tilbud vil jeg selvfølgelig gå rett i dialog med arbeidsgiver om det praktiske rundt permisjon og oppstart.

 

[Bruspulver]

Jeg er selv eier av en liten bedrift, vi er bare tre ansatte. Skulle jeg ansatt en ny hadde det vært en kinki situasjon.
Ikke lett for noen parter, for jeg ser jo selv også om jeg skulle søkt jobb.

Hvis jeg virkelig likte personen og trodde hun var rett for jobben hadde jeg funnet en løsning på det. Men hadde satt pris på ærlighet.
Ville ikke sagt noe på første intervjurunde, men på et eventuelt andre.

Du kan risikere å miste jobben, for du gar mest sannsynlig en prøvetid på 3-6 mnd. Hvis du jobber noen uker, går i permisjon. En superflink vikar kommer inn. Du kommer tilbake, jobber ut prøvetiden og du "passer ikke inn". Det er ikke lov, men de kommer jo til å si noe annet som grunn.
Derfor tror jeg det kan lønne seg å være ærlig.
Det er også lettere I større bedrift en en mindre.

 

[MM.]

Det er her snakk om to ulike STORE virksomheter,og jobber jeg har utrolig lyst på og har søkt etter siden lenge før graviditet.

Jeg har ikke fortalt om graviditet på egen, nåværende arbeidsplass, og vil synes det er veldig unaturlig å fortelle det til "fremmede" i et intervju, da det ikke skal være av betydning i ansettelsesprosessen, arbeidsgiver har ikke lov å diskriminere på grunn av graviditet. Ved evt tilbud vil jeg selvsagt gå rett i dialog rundt det praktiske

 

[Fjj91]

Er kalt inn til to intervju de neste ukene! Utrolig spennende, men og litt utfordrende. Jeg har veldig lyst på jobbene, men skulle jeg fått jobb ville jeg kunne begynne 4-6 uker før termin pga oppsigelsestid hos nåværende arbeidsgiver. Dårlig start mao. Men man må jo bare kjøre på, og arbeidsgiver har jo ikke lov å diskriminere.

Har du vært i samme situasjon? Hva har du gjort?

Wish me luck!

Snart i samme situasjon.. Er arbeidsledig, og har vært kjempedårlig frem til nå. Men nå er det bare å brette opp armene. Frister lite å på intervju med voksende mage, men som du sier så kan de ikke gjøre noe.

Masse lykke til!

 

[MM.]

Snart i samme situasjon.. Er arbeidsledig, og har vært kjempedårlig frem til nå. Men nå er det bare å brette opp armene m. Frister lite å på intervju med voksende mage, men som du sier så kan de ikke gjøre noe.

Masse lykke til!

Jeg er heldigvis I god form, og regner med å jobbe fullt frem til fødsel. masse lykke til til deg og!

 

[mrsmama]

Gå all in, fortell når du får et tilbud så løser dere situasjonen sammen.
Du strekker deg for å møte de, de strekker seg for å møte deg.

Som noen over sier med prøvetiden stemmer overhode ikke.
Prøvetid finnes for å se om du er egnet til stillingen, ikke om du "passer inn". Det krever vanvittig mye dokumentasjon, oppfølging osv fra arbeidsgiver sin sine for å påberope seg retten til å bruke uegnethet som oppsigelsesgrunn.

Ønsker deg masse lykke til