Første fødsel ville jeg, men rakk ikke. Kom inn med 9 cm åpning og Haukeland hadde på den tiden en diiiiiiger stamp. Jm gikk for å slå på vannet, kom tilbake, sjekka åpning (førstegangsfødende med rier i totalt 4 timer, så hun regnet nok ikke med å finne 9+ cm åpning...) så gikk hun og slo av vannet.
Andre fødsel: Planlagt hjemmefødsel i badekar.
Jeg opplever at for meg er varme veldig smertestillende. Og riestillende.
Jeg gikk oppi vannet med 7 cm åpning, kunne nok brukt det før som smertestilling, men det ble sånn av bla den årsak at dette var sånn i 4 tida på natta, når jeg ikke lenger klarte å sovne mellom riene, og ba mannen hente jm og får henne til å sjekke om jeg kumme gå i badekaret.
Sånn det virker på meg, tror jeg ikke jeg bør bruke badekar som smertelindring. Dusj kanskje, men ikke badekar. For jeg mistet nesten riene.
Jeg merket noe av det samme ved første fødsel når jm holdt en varm klut mot underlivet mitt, jeg mistet trykketrangen. en varm dusj som jeg kan bruke til å regulere det, ja. Men badekar tidlig, da er jeg redd det trekker ut i langdrag.
Men selve vannfødselen var en fin opplevelse. Jeg hadde trodd jeg skulle sparke fra med beina i badekaret, men så fikk jeg riesmerter i låra og mistet helt kraften i beina. Mannen sto bak hodet mitt og holdt meg i hendene, og jeg holdt meg etter ham gjennom riene. Det fungerte fint, og ut kom en nydelig skapning, min datter.
Om mulig vil jeg gjerne føde i vann igjen, gjerne hjemme også for den del, dersom ting ligger tilrette for det, men her vi bor nå kan ikke mannen stå bak meg, for der står dusjen iveien. Vi planlegger oppussing av badet, men grunnet rommets størrelse er det meget mulig ikke så mye å gjøre med dette. Vi får se, både hva vi evt gjør med badet, og om jeg blir gravid igjen, og om jeg kvalifiserer til hjemmefødsel og om hjemmefødselsjm her tar vannfødsel... Mange "om" her, ja.
Husker jeg synes det ble litt kaldt, men de kunne ikke ta varmere vann pga babyen (forståelig 
)
