For meg er skrikekur å la babyen gråte hysterisk uten å gi den respons, og la den gråte seg så sliten at den sovner.
Jeg ser at flere mener det jeg bedriver akkurat nå er skrikekur. Jeg har en på 10,5 mnd som for tiden bruker over en time på å sovne, både til dupp og for kvelden. Jeg sitter i fotenden i sengen, og han veksler mellom å bable for seg selv, gå rundt i sengen, marker seg rundt, spille på slurva og alt mulig annet han kan finne på, og å skrike i irritasjon. Dette pågår i en time og vel så det om kvelden, han sovner til slutt. Jeg kan ikke gi ham respons, da bruker han enda lengre tid. Hvis jeg går ut er det hysterisk skriking, hvis jeg sitter der er det bare irritert skriking. Ikke alltid ordentlig skriking heller, han kan gjerne komme med noen wææææææh, og så bli stille for å høre om jeg sier noe.
Jeg føler ikke dette er skrikekur, men ser flere er uenige. Jeg har ikke rygg til å stå over sengen og holde ham på brystet i tre kvarter før han sovner. Jeg sitter tross alt og ser på ham, og tar ham opp hvis skrikingen eskalerer. Da hviler han bare hodet mot skulderen min, helt rolig. Og blir illsint hvis jeg legger ham ned igjen. Det skal ikke være lett..