Inspirert - likestilling i foreldrerollen

[Yummy_mummy]

Tror dere på at det er mulig med 100% likestilling i et forhold etter man har fått barn?? Personlig tror jeg ikke det, fordi vi av natur er to forskjellige kjønn, og har to forskjellige roller (men likt ansvar). F.eks: mor går gravid, mor føder, mor har lengst permisjon, mor ammer, mor er (i mitt hjem) den som er mest oppe med syke barn, mor er den (igjen, i mitt hjem) som er oppe om natten om lillesøster ikke vil sove etc.

Jeg har ingenting i mot det, og vi var forsåvidt nokså enige om våre roller og ansvaret vårt før vi fikk barn. Jeg er for å jobbe fulltid, å sende barnet i bhg når jeg skal ut i jobb. Når jeg jobber er jeg den som kommer til å lage middag til alle 4 i hvert fall 5 dager i uken. Jeg trives også med å lage matpakken til ungene, handle klærne deres osv. Kanskje jeg er litt gammeldags av meg, men her i hus fungerer det veldig greit og vi har ingen krangler om det heller. Hvordan ser dere på likestilling i foreldrerollen? Mener dere at det er mulig med 100% likestilling? Trives dere med slik dere har det pr d.d?

 

[M+A=baby]

For meg handler likestilling om like muligheter. Så på den måten synes jeg det er likestilling.
Oppgavefordelingen i hjemmet handler ikke så mye om likestilling tenker jeg.
Men at kvinner oftest er hjemme eller jobber deltid på grunn av at kvinnen tjener minst, det handler om likestilling.

Det blir jeg som gjør mest husarbeid, kunne ønske sambo gjorde litt mer. Spesielt støvsuging, det er hans bikkje som røyter.

 

[M+A=baby]

Forresten, når det gjelder å ta seg av barna gjør jeg det med glede.
Men han kunne tømt bleiebøtta av og til, det er alltid jeg som gjør det.

 

[Tuppelura92]

Forresten, når det gjelder å ta seg av barna gjør jeg det med glede.
Men han kunne tømt bleiebøtta av og til, det er alltid jeg som gjør det.

Hehe her også! Jeg tar også ungen (og husarbeid) ! Lett.. Så lenge han bare kan ta med seg søpla når han reiser på jobb, og vaske noen flasker en gang i blant haha

 

[mamma2012<3]

Når de små våkner om natten nå er det samboeren som tar de, da jeg var i permisjon var det meg. Må si meg enig i de over som mener at den som er i permisjon bør stå opp. Det gjelder selvfølgelig ikke hvis det varer i flere dager med timevis våkentid.

Ellers i heimen er det grei nok fordeling. Vi har avtale om at han fikser alt med bil og at jeg vasker tøyet (slipper han å ødelegge klærne mine) .

 

[Lutzern]

Likestilling betyr ikke at alt må være likt. Likestilling betyr like muligheter (biologisk mulig) og at alt er like mye verdt. At å ha ansvar for hjem og barn er like viktig som å tjene penger feks. Og så tenker jeg at begge må bidra like mye, men ikke nødvendigvis med det samme. Man har preferanser og ulike ferdigheter. Jeg er flinkest til å lage mat, mannen er flinkest til snekre - skjønner ikke hvorfor jeg skal snekre og han lage mat da Men vi kan hvis vi vil, både hvis jeg vil snekre eller jeg vil slippe matlagingen. Jeg tenker at så lenge begge står på like mye og får like mye tid til avslapping og er fornøyd med hvem single hva, så er det rettferdig. I perioder vil det være litt forskjellig da - nattevåk pga amming feks. Men da må den andre kompensere med å gjøre mer av noe annet.

 

[Ninajinta]

Forresten, når det gjelder å ta seg av barna gjør jeg det med glede.
Men han kunne tømt bleiebøtta av og til, det er alltid jeg som gjør det.

Her tar mannen alltid bleiebøtta, jeg aner ikke hvordan den funker med posen en gang. Haha.

Nå som jeg er i perm gjør jeg mest husarbeid, men når vi jobber begge to blir det til at vi gjør litt begge to. Blir at en tar unga og den andre husarbeid. Jeg er mest opptatt av at han skal være med unga for deres del, ikke for min del. Det handler ikke om likestilling men at når man har fått barn skal man være sammen med dem og kunne bidra med det samme i forhold til dem. Så deler vi de andre oppgavene mellom oss sånn det passer.

Jeg kunne tenkt meg at mannen var flinkere til å se ting som trengs å gjøres og ryddes. Og at han ikke utsatte og glemte alt mulig.

 

[amliv88]

Likestilling betyr ikke at alt må være likt. Likestilling betyr like muligheter (biologisk mulig) og at alt er like mye verdt. At å ha ansvar for hjem og barn er like viktig som å tjene penger feks. Og så tenker jeg at begge må bidra like mye, men ikke nødvendigvis med det samme. Man har preferanser og ulike ferdigheter. Jeg er flinkest til å lage mat, mannen er flinkest til snekre - skjønner ikke hvorfor jeg skal snekre og han lage mat da Men vi kan hvis vi vil, både hvis jeg vil snekre eller jeg vil slippe matlagingen. Jeg tenker at så lenge begge står på like mye og får like mye tid til avslapping og er fornøyd med hvem single hva, så er det rettferdig. I perioder vil det være litt forskjellig da - nattevåk pga amming feks. Men da må den andre kompensere med å gjøre mer av noe annet.

helt enig

 

[M+A=baby]

Her tar mannen alltid bleiebøtta, jeg aner ikke hvordan den funker med posen en gang. Haha.

Nå som jeg er i perm gjør jeg mest husarbeid, men når vi jobber begge to blir det til at vi gjør litt begge to. Blir at en tar unga og den andre husarbeid. Jeg er mest opptatt av at han skal være med unga for deres del, ikke for min del. Det handler ikke om likestilling men at når man har fått barn skal man være sammen med dem og kunne bidra med det samme i forhold til dem. Så deler vi de andre oppgavene mellom oss sånn det passer.

Jeg kunne tenkt meg at mannen var flinkere til å se ting som trengs å gjøres og ryddes. Og at han ikke utsatte og glemte alt mulig.

Jeg er litt spent på hvordan fordelingen blir når ungen går i barnehagen og vi begge skal jobbe.
Jeg tror egentlig han er flink til å gjøre husarbeid, men nå har jeg gått hjemme så lenge at jeg har glemt hvordan det var før.
Det blir jo til at jeg gjør det aller meste nå siden jeg går hjemme og han jobber.

 

[2014frø]

Nei her er det ikke mye likestilling ofte jeg som tar husarbeid og mannen trykker på mobilen det eneste han gjør som jeg aldri gjør er å ha ansvar for boss og påfyll av bensin

 

[Yummy_mummy]

Ja da, trenger ikke være så politisk korrekt. Kanskje jeg skulle brukt et annet ord, men dere skjønner hva jeg mener.

Altså, for å si det på en annen måte. Når vi begge er i jobb er det jeg som kommer til å lage mat. Det gjør jeg nå også, men mannen min har forventninger til meg som både kone og mor, og jeg har forventninger til han som far og ektemann. Mannen min er flink til å rydde, og tar gjerne oppvask og går ALLTID ut med søppla. Allikevel er det veldig tydelig at jeg er damen og han er mannen, men jeg tror det er en av grunnene til at vi klaffer så bra.

Mannen min lager gjerne mat altså, men det er liksom min oppgave. Det blir nok jeg som henter og leverer begge ungene i bhg også pga arbeidstider. Snakk om å være superwoman

 

[spirelitens]

Tror dere på at det er mulig med 100% likestilling i et forhold etter man har fått barn?? Personlig tror jeg ikke det, fordi vi av natur er to forskjellige kjønn, og har to forskjellige roller (men likt ansvar). F.eks: mor går gravid, mor føder, mor har lengst permisjon, mor ammer, mor er (i mitt hjem) den som er mest oppe med syke barn, mor er den (igjen, i mitt hjem) som er oppe om natten om lillesøster ikke vil sove etc.

Jeg har ingenting i mot det, og vi var forsåvidt nokså enige om våre roller og ansvaret vårt før vi fikk barn. Jeg er for å jobbe fulltid, å sende barnet i bhg når jeg skal ut i jobb. Når jeg jobber er jeg den som kommer til å lage middag til alle 4 i hvert fall 5 dager i uken. Jeg trives også med å lage matpakken til ungene, handle klærne deres osv. Kanskje jeg er litt gammeldags av meg, men her i hus fungerer det veldig greit og vi har ingen krangler om det heller. Hvordan ser dere på likestilling i foreldrerollen? Mener dere at det er mulig med 100% likestilling? Trives dere med slik dere har det pr d.d?

Jeg tror absolutt det er mulig. Jeg er jo en person som er særdeles opptatt av likestilling generelt, særlig i samfunnet og i arbeidsliv. I hjemmet tenker jeg at arbeidsfordelingen gjøres slik som det faller naturlig for det enkelte par.

For meg handler det ikke om at menn gjør manneting og kvinner gjør kvinnearbeid. For meg handler det om å gjøre det man liker å gjøre. Det er for eks jeg som har hovedansvaret for bilen, og da skifter jeg dekk og sørger for at bilen er i den standen den skal være. Jeg måker gjerne snø utenfor døra. Jeg klipper gjerne plenen. Det er sånne ting jeg har gjort fra jeg var liten, og har aldri slått meg at det var en mannejobb.

Hvordan arbeidsfordelingen hos oss blir, er foreløpig uviss. Jeg tenker at det blir ganske jevnt fordelt når det kommer til henting og levering i barnehage - dette fordi jeg jobber turnus og har ikke alltid mulighet til å hente og levere hver dag. Jeg tenker at det blir jeg som lager mat - da samboer er litt håpløs på det området. Det blir nok jeg som vasker, han støvsuger. Han er mest oppe med henne og hjemme med henne hvis hun blir syk, fordi han har en mer fleksibel arbeidstid og mulighet for hjemmekontor.

I forhold til snuppa så har jo samboer vært delaktig fra dag 1. Vist interesse og tålmodighet på tross av kolikk. Vært opptatt av å bidra og avlaste meg. Hjulpet meg masse da jeg var i permisjon. Å oppdra og ta vare på et barn mener jeg er begges oppgave, da man er sammen om å skape barnet. Mor går gravid, mor føder, mor ammer - og det er fantastisk. Men det betyr ikke at barnet er mer hennes ansvar - ikke i min verden. At man har en spesiell tilknytning er det absolutt ingen tvil om. Men jeg tenker at det er naturlig at begge bidrar like mye.

 

[EJ]

Eg er heldig som har ein allsidig mann, og no er han alt bortsett frå mamma Han er snekker, kokk, reinhaldar osv Til vanleg er det hipp som happ kven som tar kva.