Jeg mener hver enkelt må få sette sine egne grenser. Om noen føler for å sende toppløse bilder av seg selv på Snapchat så må de få gjøre det, så fremt de ikke er mindreårige. Jeg ser mange som klager over at folk legger ut for mye og/eller for intime ting på Facebook f.eks. men det er faktisk mulig å la være å følge innleggene til de du har i vennelista, eller bare slette de helt. Jeg sletter ofte folk fra Facebook om det de gjentatte ganger legger ut ting som jeg vil slippe å se. Selv legger jeg nesten aldri ut noe, men jeg lar meg ikke provosere av at andre vil dele mye av seg selv.
Et av de største problemene jeg ser med sosiale medier er at mange ser på det som sitt personlige ansvar å dømme folk ut fra hva de velger å dele av seg selv. Du må ikke dele bare bra ting fra livet ditt (slutt å vær falsk), du må heller ikke klage på noe (da er du bare sur eller ute etter oppmerksomhet), du må ikke fortelle at du har gjort noe bra (slutt å skryt av deg selv!), du må ikke fortelle hva du har gjort i løpet av dagen (for hvorfor skulle noen bry seg om at du har tatt vår-rengjøringen?), du må ikke la helt være å legge ut noe (herregud så innesluttet og rar hun der har blitt.)
Det eneste jeg reagerer på er når folk legger ut noe som påvirker andre, og da spesielt sine egne barn. Om du ikke ville delt et nakenbilde av deg selv, hvorfor tror du det er ok å dele et nakenbilde av barnet ditt? Om du ikke er komfortabel med å legge ut et bilde av deg selv oppløst i tårer, hvorfor er det da greit å legge ut et bilde av at barnet ditt gråter? Og selv om det er ok å dele slike ting av deg selv, er det noen valg må vi bare burde vente på at barna våre er store nok til å ta selv.
