Inspirert; dømmer du andre mammaer

[spirelitens]

Tar du deg selv i å dømme andre mammaer? Og har du noen gang innsett at du tok feil?

Jeg må innrømme at jeg var flink til å dømme andre mammaer før jeg selv fikk barn. Jeg skulle for eks aldri samsove med babyen. Jeg skulle aldri amme offentlig. Men det gjorde jeg selvfølgelig da jeg selv fikk barn og innså vel da at min oppfatning av disse tingene var feil.

 

[Piksi]

Jeg har alltid sagt at jeg aldri sksl bruke TVn som "barnevakt"! Det var bare dårlige late mammaer som gjorde.
Tror det gikk en uke

 

[2014frø]

Jeg har desverre vært dømmende i noen tilfeller ja..

 

[spirelitens]

Jeg har alltid sagt at jeg aldri sksl bruke TVn som "barnevakt"! Det var bare dårlige late mammaer som gjorde.
Tror det gikk en uke

Ha ha!! Ikke sant... Her r problemet at tven ikke er interessant men ja, jeg skulle heller aldri bruke tven som barnevakt...

 

[Kengu]

Ja det har jeg vært, når foreldre tar idiotiske valg så må jeg innrømme at jeg tenker mitt.

 

[Pin-up]

Jeg har svelget flere kameler etter at jeg selv fikk barn, så ja - jeg tenkte nok mitt i mange tilfeller. Derimot har jeg vært veldig forsiktig med å dømme og anta i etterkant, tror forståelsen for at også barneoppdragelse har flere nyanser enn svart og hvitt har modnet en del i mitt tilfelle

Når det er sagt hender det jo fremdeles jeg reagerer på enkelte ting, selvsagt, men ikke på samme skråsikre måte som før

 

[Kakedeig]

Ja det gjør jeg.
Jeg dømmer dem som bare lar babyen ligge og skrike, jeg dømmer dem som lar små barn sitte uten barnesete fordi det skjer jo ingenting likevel (giddesløshet), jeg dømmer dem som skriker og kaller ungene sine dumme fordi de ikke forstår, jeg dømmer dem som sender ungene ut uten varme nok klær, jeg dømmer dem som røyker som gravid og med ungene på armen.
Jeg dømmer uvitenheten og det at de ikke bryr seg.

Og jeg føler med dem som prøver, selv om det ikke alltid er etter boka.

Men fortsatt den dag idag, så er andres skrikende unger i butikken et prevansjonsmiddel Men når vesla skriker tenker jeg ikke over det. Fordi hun er jo bare så søt atte

 

[lennypenny]

Jeg har alltid sagt at jeg aldri sksl bruke TVn som "barnevakt"! Det var bare dårlige late mammaer som gjorde.
Tror det gikk en uke

Samme her haha!

Men dømmer ingen mammaer.... Vet at det er beintøft å være mamma!

 

[LittleBiii]

Gjorde det nok ganske ofte før jeg selv fikk barn. Nå når jeg selv vet hvor tøft det kan være, dømmer jeg ingen mammaer

 

[Me&mini]

Kan ikke si jeg føler meg spesielt dømmende nei. Jeg prøver alltid å se situasjonen fra begge vinkler og har ikke noe problem med å godta at jeg kan ha tatt feil.
Jeg er vel egentlig generelt veldig godtroende om andre, kanskje litt naiv innimellom?

Jeg er ikke mamma selv enda, men kunne aldri funnet på å si til en mamma nå at det hun gjør er feil!
Har sett på min egen mor hvor tøft det kan være og på mange måter.

 

[sogn78]

Jeg har svelget flere kameler etter at jeg selv fikk barn, så ja - jeg tenkte nok mitt i mange tilfeller. Derimot har jeg vært veldig forsiktig med å dømme og anta i etterkant, tror forståelsen for at også barneoppdragelse har flere nyanser enn svart og hvitt har modnet en del i mitt tilfelle

Når det er sagt hender det jo fremdeles jeg reagerer på enkelte ting, selvsagt, men ikke på samme skråsikre måte som før

Enig i dette

 

[Først en sønn, nå en datter <3]

Jeg er blitt verre på å dømme mødre etter at jeg selv fikk barn og etter å ha jobbet I barnehage. Gud så mye dumt, uansvarlig og idiotisk noen foreldre gjør...og der er bare det jeg ser I hente og leveringssituasjon. Etter en prat med leder på avdelingen så stemte visst 99% av det jeg "fryktet" :-/

Kan være alt fra at de sender ungene I bhg med alt for små sko, så de har vondt i føttene hele dagen.

Ikke gidder å ta med støvler hjem for å tørke dem (selv etter at vi har sagt ifra flere ganger), så barnet går med kliss våte støvler.

Ikke sender med barna drikke når de skal på tur gjentatte ganger, så jeg må gi bort vannet mitt.

Bærer seksåringen fra bilen og inn på avdelingen, og samtidig holder bak hodet når barnet blir satt ned på gulvet (som en baby). Som igjen gjør at barnet oppfører seg som en stor baby.

Leverer barnet så og si hver dag midt I frokosten, så han/hun nekter å sette seg ved bordet og skaper et spetakkel og ødelegger for alle andre.

Det er ihvertfall ting jeg selv aldri vil gjøre med mine barn, så sånn sett lærer jeg av andres "feil" Og disse foreldrene er oppegående folk som virker alrighte, men velger en tydelig "spesiell" måte å oppdra barna sine på. Det har alle lov til å velge selv, men når det går utover barnets ve og vel, kan jeg dessverre dømme dem I mitt stille sinn

Meeen! Jeg sa at barnet mitt skulle aldri sove I vår seng! Haha! Gjett hvem som hadde guttungen I senga til han var 3,5 år! Joda! Meg det

 

[Beckymams]

Dømmer og dømmer. Tror alle gjør seg opp noen tanker, men velger å forsøke å tenke positivt.

 

[Lutzern]

Ja det gjør jeg absolutt! Ofte stemmer det, men ikke alltid. Heldigvis ikke alltid når det gjelder alvorlige ting. Gjelder jo fåtallet da. Legger oftere merke til hvir flinke foreldre er.

 

[Ikke i bruk]

Nei!!!!
Det orker jeg bare ikke. Jeg makter ikke.
Det er en grunn til at en mamma gjør som hun gjør.

Men jeg kan fint stoppe opp ved en mamma på butikken å si noen ord.

Ekempel fra i dag: jeg så en mamma på butikken med to barn. Barna hennes maste akkurat slikt mine gjør. Kan jeg få ditt og kan jeg få datt. Jeg så henne igjen ved bladhyllen. Barna hennes spurte om ett blad hver. Jeg stoppet opp og sa til henne at det var godt å se at ikke det bare var mine barn som maste om slikt. Ja sa hun, barn maser og man blir jo nærmest ruinert når det kom til å handle blader. Jeg tipset henne om at her i byen har vi en bruktbokbutikk. De selger nesten nye ubrukte blader til en tredjedel av prisen. Hun takket for tipset.

Hvorfor dømme? Vi har alle vårt. Gi ett godt råd og en god dose sympati isteden.

 

[Evette]

Ja jeg dømmer. Det er faktisk ikke alle som burde være foreldre.

 

[Ikke i bruk]

Okai, når jeg tenker med om så dømmer jeg jeg også. Jeg dømmer de foreldrene som ikke sikrer barna sine i bil. De dømmer jeg nord og ned. Og nei, jeg er ikke redd for å røske opp bildøra å gi dem en lekse heller. *been there*

 

[spirelitens]

Nei!!!!
Det orker jeg bare ikke. Jeg makter ikke.
Det er en grunn til at en mamma gjør som hun gjør.

Men jeg kan fint stoppe opp ved en mamma på butikken å si noen ord.

Ekempel fra i dag: jeg så en mamma på butikken med to barn. Barna hennes maste akkurat slikt mine gjør. Kan jeg få ditt og kan jeg få datt. Jeg så henne igjen ved bladhyllen. Barna hennes spurte om ett blad hver. Jeg stoppet opp og sa til henne at det var godt å se at ikke det bare var mine barn som maste om slikt. Ja sa hun, barn maser og man blir jo nærmest ruinert når det kom til å handle blader. Jeg tipset henne om at her i byen har vi en bruktbokbutikk. De selger nesten nye ubrukte blader til en tredjedel av prisen. Hun takket for tipset.

Hvorfor dømme? Vi har alle vårt. Gi ett godt råd og en god dose sympati isteden.

Kloke ord

Det fikk meg til å tenke på en dag jeg var i matbutikken, og jeg både så og hørte en mor med to barn. Ene barnet var litt eldre, kanskje 5. Det andre barnet var rundt 2 år... Toåringen var tydeligvis sliten etter barnehagen og særdeles motvillig allerede før de hadde gått inn i butikken. Moren prøvde desperat med en liten bestikkelse i form av en kjærlighet før de gikk inn i butikken, uten hell. Men handle må man jo uansett... og hun på to år lagde DET spetakkelet i butikken når hun ikke fikk det som hun ville. Jeg tenkte ikke noe særlig over det, annet enn at det kom til å være meg en dag og jeg fikk veldig respekt for moren som i det hele tatt holdt ut gjennom hele handleturen.

Men så gikk det en dame forbi meg som selvfølgelig også hadde oppfattet dette spetakkelet. Og hun huffet og puffet, og var sååååå oppgitt over det hele... Jeg merket jeg ble ganske irritert på henne!! Det var jo helt tydelig at hun ikke syns noe om det... men hvem var det egentlig verst for da??? Moren eller oss andre? Merket jeg ble ganske irritert.

 

[Lillesnille:)]

Jeg er blitt verre på å dømme mødre etter at jeg selv fikk barn og etter å ha jobbet I barnehage. Gud så mye dumt, uansvarlig og idiotisk noen foreldre gjør...og der er bare det jeg ser I hente og leveringssituasjon. Etter en prat med leder på avdelingen så stemte visst 99% av det jeg "fryktet" :-/

Kan være alt fra at de sender ungene I bhg med alt for små sko, så de har vondt i føttene hele dagen.

Ikke gidder å ta med støvler hjem for å tørke dem (selv etter at vi har sagt ifra flere ganger), så barnet går med kliss våte støvler.

Ikke sender med barna drikke når de skal på tur gjentatte ganger, så jeg må gi bort vannet mitt.

Bærer seksåringen fra bilen og inn på avdelingen, og samtidig holder bak hodet når barnet blir satt ned på gulvet (som en baby). Som igjen gjør at barnet oppfører seg som en stor baby.

Leverer barnet så og si hver dag midt I frokosten, så han/hun nekter å sette seg ved bordet og skaper et spetakkel og ødelegger for alle andre.

Det er ihvertfall ting jeg selv aldri vil gjøre med mine barn, så sånn sett lærer jeg av andres "feil" Og disse foreldrene er oppegående folk som virker alrighte, men velger en tydelig "spesiell" måte å oppdra barna sine på. Det har alle lov til å velge selv, men når det går utover barnets ve og vel, kan jeg dessverre dømme dem I mitt stille sinn

Meeen! Jeg sa at barnet mitt skulle aldri sove I vår seng! Haha! Gjett hvem som hadde guttungen I senga til han var 3,5 år! Joda! Meg det

Holder bak hodet på en seksåring???!! :-O

 

[Oh Dear]

Hender jeg dømmer litt ja, men bare inni meg i så tilfelle. Tror de fleste dømmer mer enn de innrømmer, for det er liksom ikke så lett å styre tankene sine bestandig. Blir for eksempel ikke veldig imponert når en mor ser er tydelig veldig overvektig, forteller at hun prøver å gå ned noen kilo, samtidig som hun faktisk mater en 6 mnd gammel baby med et helt stykke sjokoladekake. Samme mor lot senere samme barn (da 11 mnd) henge løst over fanget og spise cake pops i min egen sofa mens sjokoladen drysset fritt ned på mitt hvite gulvteppe. Da ble jeg faktisk ganske provosert, klarte fremdeles ikke si ifra, men veldig sjokkert over at et voksent menneske syns det var greit å la ungene grise slik hos andre. Ja, det var en barnebursdag, og jeg forventet at det skulle bli gris og søl, men det der var 100% mulig å forhindre. Hun kunne i det minste tatt barnet med på kjøkkenet hvor de andre ungene griste, eller holdt noe under så ikke alt falt i gulvet på det, igjen, hviiiite gulvteppet mitt! Gaaah, ble en skikkelig utblåsning her.