Inspirert av fødselsprat

sorciere_

Forumet er livet
VIP
Var det nokon av dokke som fekk følelsen av at personellet var oppgitt over dokke, syntes dokke stura "unødvendig", himla med auga eller på ein eller anna måte sendte litt negative vibber så du eller personen som var med merka det?

....og det blei jammen ei lang setning :p
 
Nei :) jordmora likte meg skikkelig godt, haha :p syns jeg var så positiv og flink ;)
 
De jm og pleierne som var hos meg var veldig hyggelige :) Hadde ei dansk ei først, så kom ei svensk og tok over og en norsk pleier. Veldig koselige damer alle sammen, selv om hu svenska var streng.
 
Nei. Hun var streng men ikke på en negativ måte. Forutenom misforståelsen så gikk det greit. ;)
 
JA! Jeg sa jeg hadde skikkelig vondt og at eg sleit med å gå i trappene (skulle opp en etasje for å ta ultralyd). Hadde kjent litt ubehag siden kl 08.00 om morgenen, men tenkte egentlig at det bare var de vanlige kynnerene jeg hadde hatt de siste ukene, så turte ikke si noe høyt før kl var 09.00 og jeg skulle gå opp trappene. Jeg ble avfeid, og fikk beskjed om å komme meg inn på ultralyden, de hadde jo dårlig tid måtte jeg skjønne! Jeg lå å vrei meg og prøvde å puste meg gjennom den, men trodde virkelig jeg skulle stryke med til tider. Ble jo aldri ferdig. Kl halv 10 skulle jeg gå ned de samme trappene, og måtte ha flere pauser. De ansatte bare lo av meg. Når kl var nærmere ti klarte jeg ikke mer og måtte be om bedøvelse. De ville da sjekke meg før de skulle tilkalle lege.. De endret holdningen ganske kjapt når de så at jeg hadde fått nesten full åpning... Ble heller ikke tid til bedøvelse for å si det sånn :-p

(Hadde vært innlagt på sykehuset i over et døgn pga fostervannet hadde gått, og skulle egentlig settes i gang den dagen kl 10).
 
Nei, ble tatt på alvor hele veien :) Heldigvis!
Var bare fortvilet da jeg fikk beskjed om å vandre rundt med preikestolen i 15-20 min til vaktskiftet, slik at jeg fikk samme JM hele veien :p Jeg ville jo bare dø! Eller evt. få smertelindring ;) Den lystgassen var deilig da den kom ;)
 
JA! Jeg sa jeg hadde skikkelig vondt og at eg sleit med å gå i trappene (skulle opp en etasje for å ta ultralyd). Hadde kjent litt ubehag siden kl 08.00 om morgenen, men tenkte egentlig at det bare var de vanlige kynnerene jeg hadde hatt de siste ukene, så turte ikke si noe høyt før kl var 09.00 og jeg skulle gå opp trappene. Jeg ble avfeid, og fikk beskjed om å komme meg inn på ultralyden, de hadde jo dårlig tid måtte jeg skjønne! Jeg lå å vrei meg og prøvde å puste meg gjennom den, men trodde virkelig jeg skulle stryke med til tider. Ble jo aldri ferdig. Kl halv 10 skulle jeg gå ned de samme trappene, og måtte ha flere pauser. De ansatte bare lo av meg. Når kl var nærmere ti klarte jeg ikke mer og måtte be om bedøvelse. De ville da sjekke meg før de skulle tilkalle lege.. De endret holdningen ganske kjapt når de så at jeg hadde fått nesten full åpning... Ble heller ikke tid til bedøvelse for å si det sånn :-p

(Hadde vært innlagt på sykehuset i over et døgn pga fostervannet hadde gått, og skulle egentlig settes i gang den dagen kl 10).
Å dæven.... Med full opning og helsepersonell som ler det vekk.... Kjenner eg nesten blei litt på gråten no :p
 
Nei, hadde slett ikke den følelsen. Heidi var helt super og jeg er så utrolig fornøyd med at jeg fikk henne denne gangen også, alt av fødselsangst forsvant når hun kom inn døren.
 
Å dæven.... Med full opning og helsepersonell som ler det vekk.... Kjenner eg nesten blei litt på gråten no :p

Ja, men burde lagt til at det var nok sikkert litt min feil og.. Jeg gikk fra å si at det gjorde litt vondt (ville jo ikke klage), til at det plutselig ble uutholdelig. Så de skjønte nok ikke at jeg kunne være komt så langt. Det trodde ikke jeg heller at var mulig. Tok jo under 3 timer fra første tegn på rier til jeg skulle begynne å presse. Jeg var sikker på at jeg skulle dø i løpet av fødselen når smertene var så sterke så tidlig.. Hadde sett for meg at fødselen kom til å vare i 12-24 timer jeg :-p Heldigvis ble aldri smertene noe verre, og når jeg fikk beskjed om at det var på tide å presse, så roet jeg meg :-p
 
Ja, men burde lagt til at det var nok sikkert litt min feil og.. Jeg gikk fra å si at det gjorde litt vondt (ville jo ikke klage), til at det plutselig ble uutholdelig. Så de skjønte nok ikke at jeg kunne være komt så langt. Det trodde ikke jeg heller at var mulig. Tok jo under 3 timer fra første tegn på rier til jeg skulle begynne å presse. Jeg var sikker på at jeg skulle dø i løpet av fødselen når smertene var så sterke så tidlig.. Hadde sett for meg at fødselen kom til å vare i 12-24 timer jeg :-p Heldigvis ble aldri smertene noe verre, og når jeg fikk beskjed om at det var på tide å presse, så roet jeg meg :-p
Hehe :) okei :) men likevel :p eg hadde nok begynt å grine litt, eg :p godt det ikkje varte sålenge som du frykta iallefall :p
 
Hadde en veldig grei jordmor og barnepleier :) Veldig hyggelige! Jeg ble sjekket etter at vannet gikk kl 00:25 og hadde 3 cm bare.. Jeg sa litt oppgitt "bare 1 cm til?!" Hadde vært der i to timer :p Fikk til svar at det kunne hende at ingenting skjedde før utpå morningen. Kunne ikke forvente å ha noe baby på MANGE timer enda. Men kl 01:50 gav jeg beskjed om at ungen skal ut. De sjekka meg og jeg hadde 8cm. De gikk ut og skulle komme tilbake om litt. Kl 02:00 ga jeg beskjed til mannen om å dra i snora for nå SKAL jentungen ut!! De kom å var Såå rolige, helt til de så at her var jenta på tur med full åpning! Barnepleier satte opp senga mens jeg pressa ;p

De lo litt av det etterpå og ga meg massevis av skryt. De hadde ikke trodd det skulle gå så fort og at jeg skulle være så "enkel".. Haha xD
 
Nei, de gjorde ikke det. Fødte der hvor jeg har jobba i tre år så kjente alle som var med på fødselen min. Var 2 jordmødre, 1 barnepleier og 2 gynokologer... men uansett om de hadde gjort det så hadde ikke jeg merka det for jeg var totalt inni min egen verden når smertene begynte å komme
 
Ene jm jeg hadde var litt oppgitt over meg (var innom tre vaktskifter) siden jeg verken ville ha lystgass eller epidural til tross for at jeg var helt i min egen verden :p Men da jeg fikk beskjed om at jeg måtte bli satt på drypp fikk pipa en annen lyd, så da når endelig epiduralen satt (etter ti forsøk, en mann prøvde 8 ganger klokka ett og ei satte den på andre forsøk klokka fem) var jm endelig smørblid og fornøyd med meg :p
 
Back
Topp