Hei
@JWS og @Hamish! Jeg er i gang med inseminasjon som enslig i det offentlige (Oslo universitetssykehus) og kan i alle fall oppsummere hvordan prosessen har vært hittil:
Jeg begynte med å ta en fertilitetssjekk på en privat klinikk for å sjekke ståa, og fikk beskjed om at var helt ok for min alder, og at jeg ikke hadde bråhast med å sette i gang (selv om de vel også sa at det ikke lønna seg å vente for lenge når man er i midten av 30-åra). Resultatene derfra tok jeg med til fastlegen min, som jeg snakket med om at jeg hadde lyst til å prøve å få barn alene.
Fastlegen sendte henvisning til OUS, hvor jeg etter et par måneder ble kalt inn til samtale/kartlegging. Samtalen handlet litt om motivasjon, litt om bo-, arbeids- og familieforhold og helse, men den var ikke veldig inngående. I tillegg innebar den en GU, og en samtale om hvordan inseminasjon fungerer, hvordan de velger donor etc.
Etter det tok det ca 14 måneder før jeg fikk innkalling til Rikshospitalet med beskjed om at var min tur på ventelista. Jeg måtte også ha en sjekk av om egglederne var åpne før de kunne sette i gang.
Til nå har jeg hatt tre inseminasjonsforsøk. Jeg har skjønt at i det private settes man ikke nødvendigvis på hormoner, men her operer de kun med en hormonkontrollert syklus. Selve gangen i det har jeg inntrykk av at er ganske lik i det private og det offentlige - man ringer inn for å fortelle at man har fått mensen, og får en slags timeplan basert på det, som i mitt tilfelle vil si beskjed om når jeg skal starte på Letrozol, hvilke dager jeg skal sette Fostimon-sprøyte, og når jeg skal komme på ultralyd for sjekk.
Hvert forsøk koster 1500,-, i tillegg til at man betaler 375,- per konsultasjon. Legemidler per forsøk har vært rundt en 1000-lapp.
Det har vært ganske effektivt og greit, men det er jo ikke mye rom for samtale om alle mulige ting man lurer på, på det tipper jeg det private er litt bedre. Sykepleierne jeg har vært i kontakt med er alle sammen topp, legene litt mer varierende.
Donor vet jeg ingenting om annet enn at den/de er norske, sjekkes grundig for sykdommer, og at de velger noen med samme etnisitet som meg. Jeg synes det er helt uproblematisk, men skjønner de som ønsker mer kontroll på det også.
Sikkert mange andre ting jeg kunne sagt noe om også - bare å spørre om noen lurer!
