Cahaal
Gift med forumet
Jeg må bare fortelle hva som skjedde med minstemann...
På søndag, akkurat ferdig med middag, ble jeg og Adrian sittende ved bordet når Adrian plutselig tar seg for med begge henda på spisestolen sin. Jeg trodde det var en stor bærsj på tur og tok han opp for å ta han i fanget.
( Adrian har vært forkjølet i ca 1 uke, men bare snørr, minimalt med hoste, og han har vært frisk nok for bhg. Antydning til feber fredags kveld, men lørdag lå han rundt 38,5. Til kvelden steg det til 39, men han reagerte på paracet. Likevel ble det en helvetesnatt. Søndag hadde han feber også, men ikke over 39. )
Uansett, jeg setter meg i sofa'n med Adrian på fanget. Kjenner han er varm, men synger litt for han i påvente av bæsjen. Føler han slapper veldig av, så jeg ville sette han bryst mot bryst der vi satt. Legger merke til at han kikker mye opp i taket, og han slapper ikke helt av med det samme når jeg legger han mot brystet mitt. Rett etterpå begynner han å skjelve. Reiser meg opp og prøver å få øyekontakt, men uten hell. ( storebror hadde ultralight feberkrampe når han var på samme alder, men da var det uten krampe og det varte ikke så lenge ) Jeg reiv opp verandadøra, ropte på mannen min som var ute i hagen, og når jeg møter han i gangen så sier jeg at dette er ikke bra vi må dra. Vi hiver oss i bila, med 4åringen på slep, og kjører til legevakta. Mannen min har Adrian i armene mens jeg kjører, og vi ringer legevakta. Går rett inn til undersøkelse, og nå har Adrian fått skikkelig med kramper og pustebesvær. Alt skjedde så fort, men fra krampene beynte til Adrian fikk medisin som stoppet krampene tok det kun 15 min. Jeg er kjempeglad for at vi bor så nære legevakta!
Ambulanse kom, men så fikk han antydning til mer krampe. Oksygen hadde han hele tiden, og han pustet også inn noe for å løsne opp pusten De t.o.m sugde ut slim fra nese og hals. Når krampen ga seg, ble Adrian lagt i ambulansen, og jeg ble med. Mannen min og storebror skulle møte oss på Levanger Sykehus. Amnestesilege kom i møtende ambulanse, og på akutten på sykehuset fikk jeg meg en knekk. Amnestesilegen sprang inn med Adrian i armene sine, og der sto legene på rad og rekke, og 4-5 leger jobbet med Adrian. Han ble ført opp på barneintensiven, men vi fikk ikke noe kontakt med han... Til slutt bestemte legene seg for å legge han i respirator... Dermed skulle han bli flydd med helikopter til St. Olavs i Trondheim. Vi fikk lov til å komme inn til han før vi dro, og det var sterkt... Storebror ville si natta til Adrian, for vi sa at han lå og sov, men bare med en slange i munnen, Hadde ikke Marcus vært der så hadde jeg knekt sammen... Adrian så død ut...
Dessverre var det ikke plass i helikopteret for pårørende, så vi dro tilbake til Steinkjer, for å levere Marcus til tanta si, pakka klær til alle sammen, og så dro jeg og mannen min til Trondheim. Mamma'n min bor i Trondheim, så hun reiste ned til sykehuset for å være der. Adrian ble da lagt inn på hovedintensiven. Han hadde fått nye kramper rett før de skulle dra med helikopteret, så han måtte stabiliseres før de dro. Dette fikk vi først vite når vi kom på St Olavs. Mandagen var utrolig lang... Heldigvis fikk vi MR i 12 tida, så da kunne de koble fra respirator på ettermiddagen om prøvene var bra. Og det var de heldigvis! Både ryggmargsprøven og MR viste ingenting, så da ble hjernehinnebetennelse utelukket. Oppvåkningen var tøff, men gud hvor glad jeg er for at jeg har fått blitt med i hele prosessen! Mandagskveld ble vi overflytta barneintensiven. Da hadde han våkna skikkelig en periode, kjente oss igjen, småprata, før han sovna igjen. Han var surklete i luftveien så vi måtte kjøre 2gg innhalleringsgreier for å løsne. Oksygen satt vi med ellers.
På barneintensiven fikk han smertestillende for å sovne, og tirsdag fikk han smake litt mat igjen. Vi ble overflyttet til barneavd, avd infekjson, siden den mest kritiske fasen var over. Og vi er ennå på barneavd. Kanskje vi får dra hjem på fredag. Og da lurer dere sikkert på hvorfor Adrian ble dårlig...
Adrian har et forkjølelsesvirus, men han har også lungebetennelse i venstre lunge ( i startfasen ). Dette har gjort at han fikk rask stigning i feber, som utløste kompliserte feberkramper!! Så fra nå av så får vi resept på antikrampemedisin, og skulle han mot formodning får feberkramper som ikke gir seg etter 5 min så har vi lov til å ringe nødnummeret og få tilsendt ambulanse, samtidig som vi setter medisinen rektalt.
Så fra nå av får Adrian febernedsettende når feber'n overstiger 38,5 , for dette ønsker jeg ikke å oppleve igjen! Ikke engang min værste fiende ønsker jeg skal oppleve det vi har vært igjennom nå....
Adrian har vært så flink! Han har tatt prøve etter prøve, fått morfin, antibiotika i flytende form, gitt slimprøver og blodprøver, avføringsprøve - you name it! Og EKG skal vi ta om en mnd eller to på Levanger ( for å sjekke mht epelepsi ). Han er heldigvis kommet til seg selv igjen, og tuller som vanlig, og spiser som normalt igjen :) Etter sykehusoppholdet blir det 10dagers antibiotika og innetid for Adrian....
Her ligger Adrian i respirator...
Adrian er tatt av respirator, puster selv, og heldigvis ingen kramper e.l. Vi har fått kontakt med han :) ( oksygenmaska ligger på oversiden av hodet hans )
Her våkner Adrian ordentlig etter respiratoren. Han får ikke til å sitte selv, og trenger sittehjelp fra sykepleieren.
Ei letta mamma med lillegull sovende på brystet.
Kanylende er tatt av og Adrian fikk endelig spise en yoghurt. ( hadde ikke spist på 1,5 døgn )
Bildet tatt igår :) Adrian leker og koser seg med bestemor. Solstråla mi :)
Og selvfølgelig får han lov til å spise litt på kakeglasuren når vi skulle feire bursdagen til bestemor :)
[/image]
Adrian hadde kompliserte feberkramper, 2 x bakterie ( inkl den som forårsaket lungebetennelse ), 1 x virus når han kom i helikopter til St. Olavs... Så glad for at det gikk så bra som det gikk! ALL ÆRE til helsepersonalet på legevakta Steinkjer, Levanger Sykehus og alle de 3 avd vi var på på St. Olavs!!!
På søndag, akkurat ferdig med middag, ble jeg og Adrian sittende ved bordet når Adrian plutselig tar seg for med begge henda på spisestolen sin. Jeg trodde det var en stor bærsj på tur og tok han opp for å ta han i fanget.
( Adrian har vært forkjølet i ca 1 uke, men bare snørr, minimalt med hoste, og han har vært frisk nok for bhg. Antydning til feber fredags kveld, men lørdag lå han rundt 38,5. Til kvelden steg det til 39, men han reagerte på paracet. Likevel ble det en helvetesnatt. Søndag hadde han feber også, men ikke over 39. )
Uansett, jeg setter meg i sofa'n med Adrian på fanget. Kjenner han er varm, men synger litt for han i påvente av bæsjen. Føler han slapper veldig av, så jeg ville sette han bryst mot bryst der vi satt. Legger merke til at han kikker mye opp i taket, og han slapper ikke helt av med det samme når jeg legger han mot brystet mitt. Rett etterpå begynner han å skjelve. Reiser meg opp og prøver å få øyekontakt, men uten hell. ( storebror hadde ultralight feberkrampe når han var på samme alder, men da var det uten krampe og det varte ikke så lenge ) Jeg reiv opp verandadøra, ropte på mannen min som var ute i hagen, og når jeg møter han i gangen så sier jeg at dette er ikke bra vi må dra. Vi hiver oss i bila, med 4åringen på slep, og kjører til legevakta. Mannen min har Adrian i armene mens jeg kjører, og vi ringer legevakta. Går rett inn til undersøkelse, og nå har Adrian fått skikkelig med kramper og pustebesvær. Alt skjedde så fort, men fra krampene beynte til Adrian fikk medisin som stoppet krampene tok det kun 15 min. Jeg er kjempeglad for at vi bor så nære legevakta!
Ambulanse kom, men så fikk han antydning til mer krampe. Oksygen hadde han hele tiden, og han pustet også inn noe for å løsne opp pusten De t.o.m sugde ut slim fra nese og hals. Når krampen ga seg, ble Adrian lagt i ambulansen, og jeg ble med. Mannen min og storebror skulle møte oss på Levanger Sykehus. Amnestesilege kom i møtende ambulanse, og på akutten på sykehuset fikk jeg meg en knekk. Amnestesilegen sprang inn med Adrian i armene sine, og der sto legene på rad og rekke, og 4-5 leger jobbet med Adrian. Han ble ført opp på barneintensiven, men vi fikk ikke noe kontakt med han... Til slutt bestemte legene seg for å legge han i respirator... Dermed skulle han bli flydd med helikopter til St. Olavs i Trondheim. Vi fikk lov til å komme inn til han før vi dro, og det var sterkt... Storebror ville si natta til Adrian, for vi sa at han lå og sov, men bare med en slange i munnen, Hadde ikke Marcus vært der så hadde jeg knekt sammen... Adrian så død ut...
Dessverre var det ikke plass i helikopteret for pårørende, så vi dro tilbake til Steinkjer, for å levere Marcus til tanta si, pakka klær til alle sammen, og så dro jeg og mannen min til Trondheim. Mamma'n min bor i Trondheim, så hun reiste ned til sykehuset for å være der. Adrian ble da lagt inn på hovedintensiven. Han hadde fått nye kramper rett før de skulle dra med helikopteret, så han måtte stabiliseres før de dro. Dette fikk vi først vite når vi kom på St Olavs. Mandagen var utrolig lang... Heldigvis fikk vi MR i 12 tida, så da kunne de koble fra respirator på ettermiddagen om prøvene var bra. Og det var de heldigvis! Både ryggmargsprøven og MR viste ingenting, så da ble hjernehinnebetennelse utelukket. Oppvåkningen var tøff, men gud hvor glad jeg er for at jeg har fått blitt med i hele prosessen! Mandagskveld ble vi overflytta barneintensiven. Da hadde han våkna skikkelig en periode, kjente oss igjen, småprata, før han sovna igjen. Han var surklete i luftveien så vi måtte kjøre 2gg innhalleringsgreier for å løsne. Oksygen satt vi med ellers.
På barneintensiven fikk han smertestillende for å sovne, og tirsdag fikk han smake litt mat igjen. Vi ble overflyttet til barneavd, avd infekjson, siden den mest kritiske fasen var over. Og vi er ennå på barneavd. Kanskje vi får dra hjem på fredag. Og da lurer dere sikkert på hvorfor Adrian ble dårlig...
Adrian har et forkjølelsesvirus, men han har også lungebetennelse i venstre lunge ( i startfasen ). Dette har gjort at han fikk rask stigning i feber, som utløste kompliserte feberkramper!! Så fra nå av så får vi resept på antikrampemedisin, og skulle han mot formodning får feberkramper som ikke gir seg etter 5 min så har vi lov til å ringe nødnummeret og få tilsendt ambulanse, samtidig som vi setter medisinen rektalt.
Så fra nå av får Adrian febernedsettende når feber'n overstiger 38,5 , for dette ønsker jeg ikke å oppleve igjen! Ikke engang min værste fiende ønsker jeg skal oppleve det vi har vært igjennom nå....
Adrian har vært så flink! Han har tatt prøve etter prøve, fått morfin, antibiotika i flytende form, gitt slimprøver og blodprøver, avføringsprøve - you name it! Og EKG skal vi ta om en mnd eller to på Levanger ( for å sjekke mht epelepsi ). Han er heldigvis kommet til seg selv igjen, og tuller som vanlig, og spiser som normalt igjen :) Etter sykehusoppholdet blir det 10dagers antibiotika og innetid for Adrian....
Her ligger Adrian i respirator...
Adrian er tatt av respirator, puster selv, og heldigvis ingen kramper e.l. Vi har fått kontakt med han :) ( oksygenmaska ligger på oversiden av hodet hans ) Her våkner Adrian ordentlig etter respiratoren. Han får ikke til å sitte selv, og trenger sittehjelp fra sykepleieren. Ei letta mamma med lillegull sovende på brystet. Kanylende er tatt av og Adrian fikk endelig spise en yoghurt. ( hadde ikke spist på 1,5 døgn ) Bildet tatt igår :) Adrian leker og koser seg med bestemor. Solstråla mi :)
Og selvfølgelig får han lov til å spise litt på kakeglasuren når vi skulle feire bursdagen til bestemor :)
[/image]
Adrian hadde kompliserte feberkramper, 2 x bakterie ( inkl den som forårsaket lungebetennelse ), 1 x virus når han kom i helikopter til St. Olavs... Så glad for at det gikk så bra som det gikk! ALL ÆRE til helsepersonalet på legevakta Steinkjer, Levanger Sykehus og alle de 3 avd vi var på på St. Olavs!!!
