Innlegg slettet
- Trådstarter Klaramari
- Opprettet
Mioli
Andre møte med forumet
Det er veldig lurt å snakke om dette med jordmor. Hun kan sette opp ekstra timer med deg, eller kanskje henvise deg videre. Tilbudet kan variere ut i fra hvor du bor. Selv om du ikke tror det kan hjelpe så har du ingenting å tape på å ta det opp med jordmoren din. Det kan bare bli bedre! Og dette er ikke så unormalt som man kanskje skulle tro.
Av egen erfaring fra forrige svangerskap så ville jeg absolutt tatt dette opp med jordmor så hun kan evt henvise deg til en psykolog de få månedene du har igjen av svangerskapet. Jeg tok ikke det på alvor i svangerskapet sist og fikk fødsels depresjon når lille var 6 uker :-/ Så snakk med hun og få ekstra støtte og hjelp fra hun selvom du har en mann som er der for deg, det er jo fantastisk 
Ta det for all del det opp med jordmor!!! Hun kan faktisk hjelpe! Og ta gjerne med mannen på timen også! Selv om du kan snakke med mannen, så kan jordmor og/eller psykolog hjelpe deg med å håndtere det, de gjør mere enn å bare høre på deg.
Jeg ville absolutt snakket med jordmor - de er der for å hjelpe, og har erfaring som ikke ektefeller gjerne har.
Jeg hadde tendenser til depresjon i forrige sv.skap pga jobbsituasjon bl.a, og jeg fikk ekstra mye oppfølging av jordmor som jeg med hånda på hjertet kan si "reddet" meg - det er så mye lettere å utvikle fødselsdepresjon i etterkant om man sliter i svangerskapet.
Jeg hadde tendenser til depresjon i forrige sv.skap pga jobbsituasjon bl.a, og jeg fikk ekstra mye oppfølging av jordmor som jeg med hånda på hjertet kan si "reddet" meg - det er så mye lettere å utvikle fødselsdepresjon i etterkant om man sliter i svangerskapet.
Ja tips fra ei som har opplevd mye plager med depresjon tidligere. Gjør noe med det. Snakk med jordmor eller lege om det. Behandling med samtale med psykolog er undervurdert. Har for min del hjulpet meg masse. Forrige svangerskap og permisjon plagdes jeg masse med depresjon og helsesøster som var på hjemmebesøk tok tak i det og fikk meg henvist til psykolog. Gikk til samtaler i rundt et halvt år og det gjorde meg kjempegodt. Om du tar tak i det nå er jo det det beste for både deg og baby når den kommer
Hvis du ikke ser vitsen med å snakke med noen hvis d e en depresjon du e havna i, så e det dumt for dem rundt deg. Ska du la mann din få alt på sine skuldre? Eller ska du la det gå utover ditt barn når det blir født? Eg hadde det med første å lot det gå utover både mann, barn og amming, det va heilt for jævlig! snakk med helsesøster eller jordmor å skaff deg hjelp, første steget har du tatt allerede med å innse problemet.
Last edited:
Kjære deg
Syns absolutt du bør ta det opp med jordmor, de er veldig flinke og kan dette.. Jeg gikk inn i dette svangerskapet med moderat depresjon og angstlidelse.. Men det har jeg hatt i mange år.. For meg er det veldig støttende at leger og jordmødre jeg møter skjønner meg, og at de leser det i papirene.
Har fått god oppfølging gjennom hele svangerskapet, har selvfølgelig mine dager og netter som er ekstremt tøffe, men alt i alt så har jeg det bedre
Går til psykiatrisk sykepleier hver 2 uke, det gjør meg veldig godt..
Jeg håper virkelig du prater med noen, det hjelper, det lover jeg deg
Jeg har og en veldig støttende og flink mann, men det og kunne prate med noen andre som hjelper meg snu tankene, har gjort mye for meg.
Ønsker deg alt det beste, gode klemmer fra meg
Hvordan går det med deg?
Klaramari
Glad i forumet
Jeg mener snakke om det ikke vill hjelpe, ser ikke vitsen.. Vet tankene er teite og ikke realistiske.. Og er ikke alltid en grunn for all grininga.. Har ekstrem flyskrekk og klart en selv å komme meg såpass så jeg klarer å fly med beroligende, så føler jeg kan klare å takle dette selv..
Men ser hva alle skriver, så tenkte nevnte det for jordmor når jeg hadde time om 3 uker men skal ditt til mandagen pga andre plager..
Takk for at du spør, det er bedre når mannen er hjemme men veldg tungt på dagtid når jeg er aleine.
Skjønner at du ikke vil ta tak i det og ikke ser vitsen men det kan bli verre når babyen kommer og du må være alene med h*n og det er det vel ikke verdt? At det skal gå utover ett uskyldig lite menneske som nettopp er kommet til verden bare fordi du selv ikke tar tak i det? Sier ikke dette for å være ekkel men jeg hadde selv svangerskaps depresjon i forrige svangerskap, takket nei til psykolog og en å snakke med og fikk det for fullt når jenten var 6 uker :-/ Var aldri snakk om at det var så gale at jeg ikke greide å gi mat eller kjærlighet men likevel så klandret jeg meg selv for at jeg ikke gjorde noe med det før..
Skjønner at det kan være vanskelig å ta tak i det, men jeg tror det kan være lurt.
Min svigerinne ble måtte legges inn for behandling en kort periode når sønnen var noen uker fordi hun fikk skikkelig depresjon som hadde startet i svangerskapet. Dette var med nr to, så da hun var gravid med nr tre så fikk hun god oppfølging hele svangerskapet og hadde en kjempefin tid før og etter.
Jeg sier ikke at dette kommer til å skje med deg, men man bør heller ikke ta lett på depresjon...
Jeg skjønner deg.. Men det hjelper å snakke med noen, det er helt garantert..
Jeg har opplevd en bedring i svangerskapet med min depresjon og angstlidelse, og har gledet meg masse til lillejenta vår kommer.. Samtidig må jeg stå på lav dose på antidepressiva gjennom hele svangerskapet.. Jeg vet jeg har en økt risiko for fødselsdepresjon, og det tar jeg VELDIG alvorlig. Jeg vet hvordan det føles og ha det vanskelig og tungt.. Jeg prater mye med min behandler om tiden etter fødsel, og skal få god oppfølging når jenta vår kommer..
Jeg anbefaler deg og snakke med noen om dette, spesielt din jordmor.. Og håper du gjør dette for din og barnet sin skyld.
Klemmer fra meg
Men nå handler det jo ikke om deg selv lengere, nå får du et helt nytt liv å ha ansvar for hele døgnet, da er det vanskelig å skulle takle en depresjon selv og alene, snakker av erfaring her. Ta tak i det nå før fødsel.
Jeg håper også at du bestemmer deg for å snakke med noen. Kanskje du er så heldig at du bare trenger et par timer med prat før du merker god forskjell! Er dumt å la det gå for langt. Det kommer en liten baby om ikke lenge og den fortjener at mammaen er frisk og har det godt med seg selv! Syns absolutt du bør gjøre dette, om ikke for deg selv og dine behov, men for babyen din sin skyld! <3