Innlagt.

Har ikke kommet noen flere i dag. Men får ofte en følelse av å være øm nederst i magen.
Men jordmor sa st hvis det hadde vært nedpress så hadde jeg ikke lurt på om det var det.

Har lagt meg igjen nå. Ligget på sofaen i hele dag, og måtte sove en time i senga i morges litt etter at jeg hadde stått opp.
Føler meg helt ferdig. Utslitt. Rart at jeg ikke kommer meg snart. Måtte sende hjem venninna mi fordi jeg ikke orka å ha noen sammen med meg.

Er i tillegg superemosjonell, og har gråten i halsen. Skikkelig teit, men kjenner på savnet etter jordmødrene. Føler et stort behov for å bli ivaretatt.
Sambo er flink, han. Men føler ikke det hjelper.
 
klem

Tenker det er alle tankene og uvissheten som gjør deg sliten samt energien kroppen din bruker.
 
Har ikke kommet noen flere i dag. Men får ofte en følelse av å være øm nederst i magen.
Men jordmor sa st hvis det hadde vært nedpress så hadde jeg ikke lurt på om det var det.

Har lagt meg igjen nå. Ligget på sofaen i hele dag, og måtte sove en time i senga i morges litt etter at jeg hadde stått opp.
Føler meg helt ferdig. Utslitt. Rart at jeg ikke kommer meg snart. Måtte sende hjem venninna mi fordi jeg ikke orka å ha noen sammen med meg.

Er i tillegg superemosjonell, og har gråten i halsen. Skikkelig teit, men kjenner på savnet etter jordmødrene. Føler et stort behov for å bli ivaretatt.
Sambo er flink, han. Men føler ikke det hjelper.
Jeg er også veldig trøtt! Samboer er sjokka over å se meg så trøtt. Jeg er typen som aldri sovner foran tvn, på sofaen osv, men de siste dagene har jeg sovna bare jeg legger meg litt ned. Tror nok at denne opplevelsen har vært en påkjenningen + at tvillingene "stjeler" all energi. Jeg tenker å sove så mye jeg kan fremover iallefall, i tilfelle noe skjer :)

Når det gjelder nedpressfølelse så kjente jeg det godt da jeg lå med rier, og slik jeg skiller det fra kynnere er at de sitter mer i ryggen og rumpa, litt som når man må på do å gjøre nr 2 :p

Jeg synes det er noe dritt å nå måtte kjenne etter, for man kan jo bli sprø av mindre
 
Jeg er også veldig trøtt! Samboer er sjokka over å se meg så trøtt. Jeg er typen som aldri sovner foran tvn, på sofaen osv, men de siste dagene har jeg sovna bare jeg legger meg litt ned. Tror nok at denne opplevelsen har vært en påkjenningen + at tvillingene "stjeler" all energi. Jeg tenker å sove så mye jeg kan fremover iallefall, i tilfelle noe skjer :)

Når det gjelder nedpressfølelse så kjente jeg det godt da jeg lå med rier, og slik jeg skiller det fra kynnere er at de sitter mer i ryggen og rumpa, litt som når man må på do å gjøre nr 2 :p

Jeg synes det er noe dritt å nå måtte kjenne etter, for man kan jo bli sprø av mindre

Ja, sover mye jeg også.
Men føler meg liksom så mutt og trist. Hvordan er det i hodet ditt?

Takk for beskrivelse av nedpress. Da er det nok ikke det jeg kjenner, men skal være litt obs uansett. :)

Har du fått noen begrensninger på hva du får gjøre og ikke? Eller kan du leve helt som før?
 
Tenker på dere begge! Håper dere får noen gode dager/uker før babyene kommer - at det ikke blir for tungt og utmattende.
 
Skal på sykehuset på en samtale i dag. Tror det kan lette litt på sinnsstemningen.
Alt er jo egentlig tipp topp! Jeg har ikke gått i fødsel enda, tvillingene tumler rundt inni magen og koser seg og har det bra. Alt er jo fint nå :Heartred
 
Håper du får en god opplevelse på sykehuset i dag. Dagene tikker av gårde [emoji1303]
 
Lykke til med samtale, det gjør nok godt:)
 
Ja, sover mye jeg også.
Men føler meg liksom så mutt og trist. Hvordan er det i hodet ditt?

Takk for beskrivelse av nedpress. Da er det nok ikke det jeg kjenner, men skal være litt obs uansett. :)

Har du fått noen begrensninger på hva du får gjøre og ikke? Eller kan du leve helt som før?

Jeg har det veldig bra psykisk i dette svangerskapet. Men hadde det ikke så godt i det første, og fikk fødselsdepresjon etter nr 2. Så merker nå at jeg takler ALT av plager mye bedre enn før. Så jeg føler meg veldig heldig i fht til deg ❤ å ha det bra psykisk er så utrolig viktig. Om man er deprimert, eller har antydning til det, så blir absolutt alt forsterka til det negative. Glad for at du skal ha samtale. Bare vær helt ærlig, ikke prøv å virke som du har det bedre enn du har det ❤

Jeg fikk ingen andre begrensninger enn å ikke ha sex, og helst ikke bade i basseng. Jeg spurte om ikke det å ligge mye kunne ha god effekt på kort, åpen livmorhals, men det var det ifølge forskning ikke noe holdepunkter for å si. Så jeg skal bare leve som normalt.
Jeg kjenner at det ble lettere etter jeg bikka uke 32. Kanskje det blir det for deg også?
 
Last edited:
❤️

Så godt å høre at du fikk komme hjem. Og gratulerer med å ha kommet til uke 31 ❤️
Lykke til med samtalen!
Takk. :Heartred
Gikk greit, følte det var en veldig overflødig samtale.
Nå har jeg kommet hjem og ligger utslått :p
 
Jeg har det veldig bra psykisk i dette svangerskapet. Men hadde det ikke så godt i det første, og fikk fødselsdepresjon etter nr 2. Så merker nå at jeg takler ALT av plager mye bedre enn før. Så jeg føler meg veldig heldig i fht til deg ❤ å ha det bra psykisk er så utrolig viktig. Om man er deprimert, eller har antydning til det, så blir absolutt alt forsterka til det negative. Glad for at du skal ha samtale. Bare vær helt ærlig, ikke prøv å virke som du har det bedre enn du har det ❤

Jeg fikk ingen andre begrensninger enn å ikke ha sex, og helst ikke bade i basseng. Jeg spurte om ikke det å ligge mye kunne ha god effekt på kort, åpen livmorhals, men det var det ifølge forskning ikke noe holdepunkter for å si. Så jeg skal bare leve som normalt.
Jeg kjenner at det ble lettere etter jeg bikka uke 32. Kanskje det blir det for deg også?
Godt å høre at du har det fint. :)

Nå virker det jo sikkert som om jeg er på randen til depresjon, men det stemmer jo ikke. Har hatt det fint hele veien dette svangerskapet jeg også, men når dette skjedde med innleggelsen og alt det der så ble det litt mye for meg, tror jeg.
Ble veldig redd for prematur fødsel og alle følgene det i tilfelle har.

Nå går det bedre. Det har sunket litt inn og alt er ikke så sjokkerende lenger. Så tar jeg bare dag for dag nå.
Gleder meg til uke 32, håper jeg kommer dit. Og 33. Og 34.
Veien får bli litt til mens jeg går, tror jeg.

Samtalen i dag ga meg ikke så veldig mye, men fikk luftet litt i hodet og vet at det finnes et apparat som plukker meg opp hvis jeg har behov for å prate med noen, uten at det skal så «mye til», men henvisninger og alt sånt.
Det føles godt :)
 
Godt å høre at du har det fint. :)

Nå virker det jo sikkert som om jeg er på randen til depresjon, men det stemmer jo ikke. Har hatt det fint hele veien dette svangerskapet jeg også, men når dette skjedde med innleggelsen og alt det der så ble det litt mye for meg, tror jeg.
Ble veldig redd for prematur fødsel og alle følgene det i tilfelle har.

Nå går det bedre. Det har sunket litt inn og alt er ikke så sjokkerende lenger. Så tar jeg bare dag for dag nå.
Gleder meg til uke 32, håper jeg kommer dit. Og 33. Og 34.
Veien får bli litt til mens jeg går, tror jeg.

Samtalen i dag ga meg ikke så veldig mye, men fikk luftet litt i hodet og vet at det finnes et apparat som plukker meg opp hvis jeg har behov for å prate med noen, uten at det skal så «mye til», men henvisninger og alt sånt.
Det føles godt :)
Jeg synes ikke det virker som om du er på randen av depresjon. Å reagere med negative følelser når negative ting skjer er ikke depresjon, det er bare helt normale reaksjoner. Synes det virker som om du er oppmerksom på følelsene dine, og det er en god ting. Depresjon er mer når man er trist og nedfor i en grad som er mye større enn hva den burde være sett imot hva man egentlig sliter med. Det er greit å reagere på ting. Jeg ble sittende å tenke på sitatet "Du lider ikke av forfølgelsesvanvidd om det faktisk er noen som forfølger deg." Det er ikke depresjon å bli trist av kjipe ting.
 
Jeg synes ikke det virker som om du er på randen av depresjon. Å reagere med negative følelser når negative ting skjer er ikke depresjon, det er bare helt normale reaksjoner. Synes det virker som om du er oppmerksom på følelsene dine, og det er en god ting. Depresjon er mer når man er trist og nedfor i en grad som er mye større enn hva den burde være sett imot hva man egentlig sliter med. Det er greit å reagere på ting. Jeg ble sittende å tenke på sitatet "Du lider ikke av forfølgelsesvanvidd om det faktisk er noen som forfølger deg." Det er ikke depresjon å bli trist av kjipe ting.
Takk :Heartred
Føler jeg er ganske bevisst mine egne følelser nå, og det trygger meg litt.
Har vært redd for at dette skulle knekke meg, men det skal det ikke gjøre. Skal finne tilbake til overskuddet og gi meg selv noen dager til, så går det nok fint. :)
 
Godt å høre at du har det fint. :)

Nå virker det jo sikkert som om jeg er på randen til depresjon, men det stemmer jo ikke. Har hatt det fint hele veien dette svangerskapet jeg også, men når dette skjedde med innleggelsen og alt det der så ble det litt mye for meg, tror jeg.
Ble veldig redd for prematur fødsel og alle følgene det i tilfelle har.

Nå går det bedre. Det har sunket litt inn og alt er ikke så sjokkerende lenger. Så tar jeg bare dag for dag nå.
Gleder meg til uke 32, håper jeg kommer dit. Og 33. Og 34.
Veien får bli litt til mens jeg går, tror jeg.

Samtalen i dag ga meg ikke så veldig mye, men fikk luftet litt i hodet og vet at det finnes et apparat som plukker meg opp hvis jeg har behov for å prate med noen, uten at det skal så «mye til», men henvisninger og alt sånt.
Det føles godt :)

Det er det jeg erfarer også. Bare å vite at de er der ved behov, gjør at behovet blir litt mindre... [emoji1303]
 
Det er det jeg erfarer også. Bare å vite at de er der ved behov, gjør at behovet blir litt mindre... [emoji1303]
Ja, det har du rett i.
Glad de finnes.
 
Takk. :Heartred
Gikk greit, følte det var en veldig overflødig samtale.
Nå har jeg kommet hjem og ligger utslått :p
Ikke noe kjekt at det ble en overflødig samtale, men sikkert veldig greit at du fikk luftet deg litt.
Nyt dagene og ukene fremover og håper de skjønne små holder seg der inne en god stund til ❤️
 
Back
Topp