Innlagt.

Tigermor skrev:
Joda, sånn sett er det jo naturlig. Jeg vet ikke, er ikke sånn «jordens opprinnelse-naturlig» jeg tenker på, heller hva som føles mest riktig for meg.
Men samtidig er det jo ikke mine følelser jeg setter først, men barnas ve og vel.
Jeg er bare redd for å føle at jeg ikke klarer å knytte meg til dem, at morsfølelsen ikke kommer og at de blir tatt vekk så raskt dersom de kommer nå, slik at det å få være «opphavet» til den første livsnødvendige næringen deres liksom blir en «mental tilknytningsgreie» for meg.
Føles jo ikke logisk når jeg skriver det ned.

Tror jeg bare må sette alle følelser til side. Så får jeg ta støyten for akkurat den situasjonen hvis den skulle oppstå. Det er jo ikke noen big deal, sånn EGENTLIG. Er bare jeg som henger meg opp i så mye rart når jeg føler meg sårbar.
Klikk for å utvide …

Jeg tror du kommer til å klare deg veldig fint jeg:) Veldig lurt å tenke godt igjennom slike ting allerede nå. Hva man føler, og hva man tenker rasjonelt henger ofte ikke sammen. Synes det er flott du tør slippe til også de følelsene som ikke er logiske. Fortsett sånn, så er sjansen større for at du ikke knekker sammen av å holde det inne:Heartred
 
Hvis de kommer nå, blir det mange timer med kenguru på deg. Mange flere uforstyrrede kosetimer enn du vil få om de kommer til termin. Du kommer til å få masse tid til å studere de ørsmå detaljene på de bittesmå, og jeg garanterer at mammafølelsen og tilknytningen kommer...

Med de to første har jeg brukt laaaang tid (flere måneder) på å finne den gode mammafølelsen for de små. Denne gangen kom den ganske raskt, raskere enn forventet...

Klem til deg. En god ting at du klarer å sette ord på det du føler. Er sikker på at de rundt deg vil strekke seg langt for å imøtekomme dine ønsker.

Klem til deg [emoji173]️
 
Vil bare sende deg en god og stor klem ❤️❤️
 
Godt du skal få noen å snakke med til uka.
Ville kanskje spurt om å få snakke med noen fra barneavdelingen ift de tankene du har om melka og sånne ting også, morsfølelse og alt sammen.
Mye å sortere for en hormonell mamma-hjerne altså
 
Hei
Håper det går bra med deg;) !
Tenker det må være veldig tøft når du er vant til å være med barn og mann hjemme så må du være på sykehuset. Jeg har selv etter å ha lest om de så må ligge lenge på sygehuset med barn og mann hjemme, jeg vet at jeg ikke hadde taklet det bra! Man blir hjelpesløs og får et stort savn:) Men hvis du er flink til å sette ord på følelser, hva du er redd for, bekymret for, sint for siden du faktisk må være der så blir det litt bedre:)?.
De har sikkert et veldig godt støtteapparat du får snakket med etterhvert! Jeg ønsker deg i alle fall masse lykke til og plutselig er man mye tøffere enn det man tror :)
 
krølle... skrev:
Hvis de kommer nå, blir det mange timer med kenguru på deg. Mange flere uforstyrrede kosetimer enn du vil få om de kommer til termin. Du kommer til å få masse tid til å studere de ørsmå detaljene på de bittesmå, og jeg garanterer at mammafølelsen og tilknytningen kommer...

Med de to første har jeg brukt laaaang tid (flere måneder) på å finne den gode mammafølelsen for de små. Denne gangen kom den ganske raskt, raskere enn forventet...

Klem til deg. En god ting at du klarer å sette ord på det du føler. Er sikker på at de rundt deg vil strekke seg langt for å imøtekomme dine ønsker.

Klem til deg [emoji173]️
Klikk for å utvide …
Takk, Krølle :Heartred
Det hjalp litt. Føler meg bedre nå. Tror det verste har sunket litt mer inn.
 
Jeg ba om ny vurdering. Var så fryktelig sliten for jeg fikk nesten ikke sove på 4 netter.
Så legene gikk med på å la meg dra hjem en tur.
Bor 15-20 min fra sykehuset, og har fått beskjed om å ligge flatt og hvile hele tiden.
Kom hjem i går ettermiddag. Frøkna ble kjempeglad :Heartred

De målte livmorhalsen min på nytt og dryppet og hvilen hadde gjort susen på den. Så håper det holder seg sånn, for nå åpner den seg ikke ved press :)
Følges nøye opp med mye kontroller, og har åpen retur. Føles trygt. :Heartred
Ved den minste tegn til endring så skal jeg inn på sykehuset igjen. Og har fått beskjed om hva jeg skal være obs så. :)
Vet de ikke hadde gått med på å la meg dra hvis det hadde vært farlig.

Var godt å sove hjemme i natt. Går fortsatt på antibiotika (vet egentlig ikke hvorfor), så er våken grytidlig for å få tatt den til riktig tid.

I dag er jeg 31 fullgåtte uker!! :Heartred :Heartred
 
Så godt å høre at det fortsatt går bra, og at du har fått lov til å være hjemme. Det er gull verdt og stor forskjell fra å være på sykehuset! Hurra for 31 uker!! Hver dag som går er en liten seier nå [emoji1303].
 
krølle... skrev:
Så godt å høre at det fortsatt går bra, og at du har fått lov til å være hjemme. Det er gull verdt og stor forskjell fra å være på sykehuset! Hurra for 31 uker!! Hver dag som går er en liten seier nå [emoji1303].
Klikk for å utvide …
Absolutt gull verdt.
Hver dag er en seier :Heartred

I morges har jeg hatt vondt helt nederst i magen. Det «river» liksom hvis jeg flytter på meg. Og så gir det seg.
Veldig ubehagelig. Håper det ikke er noe skummelt.
 
krølle... skrev:
Så godt å høre at det fortsatt går bra, og at du har fått lov til å være hjemme. Det er gull verdt og stor forskjell fra å være på sykehuset! Hurra for 31 uker!! Hver dag som går er en liten seier nå [emoji1303].
Klikk for å utvide …
Jeg tror jeg er litt omvendt av mange der. Jeg slapper mye bedre av på sykehuset enn hjemme i slike situasjoner fordi da vet jeg at jeg er nær hjelp om noe skulle skje. Om jeg blir sendt hjem når jeg kommer for å føde, så kommer jeg garantert til å finne meg en krok på sykehuset og bli der:) Sover heller i bilen på parkeringsplassen enn å dra hjem om soving er et alternativ. Jeg skjønner virkelig ikke de som venter så lenge som mulig før de drar inn:) Eneste argumentet jeg ser for å vente er å få mindre sjanse for å bli sendt hjem.
 
Så godt å høre:Heartred
 
marithe skrev:
Jeg tror jeg er litt omvendt av mange der. Jeg slapper mye bedre av på sykehuset enn hjemme i slike situasjoner fordi da vet jeg at jeg er nær hjelp om noe skulle skje. Om jeg blir sendt hjem når jeg kommer for å føde, så kommer jeg garantert til å finne meg en krok på sykehuset og bli der:) Sover heller i bilen på parkeringsplassen enn å dra hjem om soving er et alternativ. Jeg skjønner virkelig ikke de som venter så lenge som mulig før de drar inn:) Eneste argumentet jeg ser for å vente er å få mindre sjanse for å bli sendt hjem.
Klikk for å utvide …

Enig. Var kjipt å være der de 5 dagene før fødsel, men veldig trygt. Gikk jo typ maks 30 min fra de innså jeg måtte ha henne ut til jeg lå på operasjonsbordet. Vi skulle jo egentlig hjem den dagen.. Da hadde jeg trolig født i bilen med det tempoet det skjedde. Ikke helt optimalt med prematurt barn..
 
Så fint at alt ser bra ut og at du har kunnet reise hjem. Hvorvidt man slapper best av her eller der er jo individuelt, men så lenge du får god oppfølging og klarer å slappe av, så er jo det veldig bra. Håper du klarer å gå enda en stund med babyene på innsiden av magehuset, men hurra for 31 uker. Det er jo veldig bra!
 
Jeg skulle være oppmerksom på bl.a nedpress.
Kan noen forklare meg hvordan jeg VET at det er nedpress?
Føles det som om babyene er på vei ned i bekkenet liksom og at det er «press» mot underlivet innenfra?
Er det konstant eller kommer og går det?

To ganger i dag har jeg fått skikkelig vondt nederst i magen, kjennes ut som en blanding av «riving» og stikking. Gir seg etter ca 30 sek. Føles som om det er veldig ømt.
Har kynner samtidig som det skjer.
 
Det høres ikke så bra ut med vondter kombinert med kynnere. Riving og stikking (litt sånn som når man «vrir» på huden) var eneste jeg merket av mine premature rier...
 
Tigermor skrev:
Jeg skulle være oppmerksom på bl.a nedpress.
Kan noen forklare meg hvordan jeg VET at det er nedpress?
Føles det som om babyene er på vei ned i bekkenet liksom og at det er «press» mot underlivet innenfra?
Er det konstant eller kommer og går det?

To ganger i dag har jeg fått skikkelig vondt nederst i magen, kjennes ut som en blanding av «riving» og stikking. Gir seg etter ca 30 sek. Føles som om det er veldig ømt.
Har kynner samtidig som det skjer.
Klikk for å utvide …
Kanskje ringe føden å høre hva du skal gjøre?
 
Gratulerer med 31 uker
Enig med kicks i at det er en idè å ringe føden og høre
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp