Innlagt.

[Ørkenrev]

Fortsatt ikke noe som skjer her heldigvis.

Men magen var så fryktelig stram i hele natt at jeg nesten ikke klarte å sove.
Når jeg omsider sovnet etter å ha fått innsovningstablett (og paracet for ribbeinet som er så inmari vondt) så drømte jeg st jeg begynte å fossblø. Og var helt i ørka da jeg var oppe å tisset så visste ikke om jeg hadde blødd eller ikke. Stressende.

Synes dette er mye vanskeligere enn jeg hadde trodd jeg kom til å synes. Har hatt tilnærmet sammenbrudd to netter på rad, synes det er vanskelig å ligge her med alt så uvisst, å sove på fremmed sted, å si hade til sambo og frøkna på kvelden og kjenne på den overveldende ensomhetsfølelsen. Spesielt om natta.
Griner helt ukontrollert og føler meg som et vrak.
Har masse dårlig samvittighet og føler meg som et plag for jordmødrene.


Hjelper ikke at det er kjempetravelt her. De glemte meg i dag så jeg lå med registrering i 2 timer...

Skal ikke noe til før jeg begynner å grine. Jordmora varma rispose til meg i natt og så ble den bare lunka, og det var nok til at jeg hylgrein i over en time, ringte sambo og trygle han om å komme å hente meg.
Skjønner ikke hvorfor jeg sliter sånn.

Er livredd for å få fødselsdepresjon på grunn av dette.
Jar snakket med en jordmor i går natt og hun skulle ordne så jeg får snakke med teamet her til uka.
Håper det hjelper.

Føler jeg mister siste del av svangerskapet, som jeg skulle nyte og glede meg over. Kjennes ut som en stor krise

[emoji170]

 

[Ano-nymus]

Fortsatt ikke noe som skjer her heldigvis.

Men magen var så fryktelig stram i hele natt at jeg nesten ikke klarte å sove.
Når jeg omsider sovnet etter å ha fått innsovningstablett (og paracet for ribbeinet som er så inmari vondt) så drømte jeg st jeg begynte å fossblø. Og var helt i ørka da jeg var oppe å tisset så visste ikke om jeg hadde blødd eller ikke. Stressende.

Synes dette er mye vanskeligere enn jeg hadde trodd jeg kom til å synes. Har hatt tilnærmet sammenbrudd to netter på rad, synes det er vanskelig å ligge her med alt så uvisst, å sove på fremmed sted, å si hade til sambo og frøkna på kvelden og kjenne på den overveldende ensomhetsfølelsen. Spesielt om natta.
Griner helt ukontrollert og føler meg som et vrak.
Har masse dårlig samvittighet og føler meg som et plag for jordmødrene.


Hjelper ikke at det er kjempetravelt her. De glemte meg i dag så jeg lå med registrering i 2 timer...

Skal ikke noe til før jeg begynner å grine. Jordmora varma rispose til meg i natt og så ble den bare lunka, og det var nok til at jeg hylgrein i over en time, ringte sambo og trygle han om å komme å hente meg.
Skjønner ikke hvorfor jeg sliter sånn.

Er livredd for å få fødselsdepresjon på grunn av dette.
Jar snakket med en jordmor i går natt og hun skulle ordne så jeg får snakke med teamet her til uka.
Håper det hjelper.

Føler jeg mister siste del av svangerskapet, som jeg skulle nyte og glede meg over. Kjennes ut som en stor krise

Kjære deg ❤ ❤ høres ut som du trenger noen hos deg. Er det ingen mulighet for at du kan få enerom og ha noen hos deg?? At mannen kan være hos deg, iallefall noen netter . Får helt vondt av at du har det sånt

 

[marithe]

Tenker ikke å melke ut noe nå, men dersom det setter i gang og det kommer til å bli fødsel så spiller det vel ingen rolle om jeg gjør det, kanskje. Må spørre jordmor.
Er en big deal for meg. Vet ikke hvordan jeg skal ordlegge meg. Føler meg teit.

Ingen grunn til å føle seg teit. Vet du hvorfor det er viktig for deg? Kanskje det kan hjelpe deg om du forstår grunnen.

Jeg har ingen forhøyet risiko for å føde tidlig, men jeg har en innovervendt brystvorte som jeg prøver å trekke ut. Har brukt melkepumpe på den ca 10 minutter om dagen en stund nå. Før jeg begynte kunne jeg fint klemme ut er par dråper fra begge pupper. Etter mange kvelder med pumping kommer der fremdeles bare dråper i løpet av 10 minutter. Jeg har hatt disse dråpene hvert svangerskap, men aldri klart å få ut mer, og aldri klart å framprovosere rier av å stimulere puppene. Melka har kommet raskt etter hver fødsel. Med førstemann, som havnet på intensiven, hadde jeg mer enn nok til ham innen ett døgn, så jeg tok med fryst råmelk hjem.

Jeg prøver ikke påstå at det som gjelder for meg gjelder for deg, men vil bare ikke at du skal få store forventninger. For de fleste kommer melka for fullt i løpet av tre døgn etter fødsel. Om ungene dine får melkebankmelk, så vil det bare være i tillegg til din melk. Din melk først, melkebanken etterpå om det ikke er nok fra deg. Jeg ble spurt om det var greit for meg at min fikk fra melkebanken før han fikk, men vet ikke om det er normalt å spørre.

 

[Tigermor]

Kjære deg ❤ ❤ høres ut som du trenger noen hos deg. Er det ingen mulighet for at du kan få enerom og ha noen hos deg?? At mannen kan være hos deg, iallefall noen netter . Får helt vondt av at du har det sånt

Har heldigvis enerom. Og sambo får være her, men det er så mye styr med å finne barnevakt til frøkna og få noen til å passe bikkja. Så det blir liksom ikke noe av.
Mamma var hos oss i helga da, så er litt lei meg for at sambo ikke kom og sov her da.
Men skjønner jo han også.
Det verste er at jeg blir så sint på han når jeg bryter sammen, og legger skylden for alt på han. Blir kjempeirrasjonell og dum, og så angrer jeg etterpå

Jeg må bare være sterk. Sambo må på jobb denne uka og hverdagen må bare gå sin gang selv om jeg ligger her.
Er bare så fryktelig vanskelig å holde alle følelsene og tankene i sjakk

 

[Tigermor]

Forresten noen som vet om sambo har noe rett på fri med lønn i forhold til at jeg ligger på sykehuset?

 

[marithe]

Fortsatt ikke noe som skjer her heldigvis.

Men magen var så fryktelig stram i hele natt at jeg nesten ikke klarte å sove.
Når jeg omsider sovnet etter å ha fått innsovningstablett (og paracet for ribbeinet som er så inmari vondt) så drømte jeg st jeg begynte å fossblø. Og var helt i ørka da jeg var oppe å tisset så visste ikke om jeg hadde blødd eller ikke. Stressende.

Synes dette er mye vanskeligere enn jeg hadde trodd jeg kom til å synes. Har hatt tilnærmet sammenbrudd to netter på rad, synes det er vanskelig å ligge her med alt så uvisst, å sove på fremmed sted, å si hade til sambo og frøkna på kvelden og kjenne på den overveldende ensomhetsfølelsen. Spesielt om natta.
Griner helt ukontrollert og føler meg som et vrak.
Har masse dårlig samvittighet og føler meg som et plag for jordmødrene.


Hjelper ikke at det er kjempetravelt her. De glemte meg i dag så jeg lå med registrering i 2 timer...

Skal ikke noe til før jeg begynner å grine. Jordmora varma rispose til meg i natt og så ble den bare lunka, og det var nok til at jeg hylgrein i over en time, ringte sambo og trygle han om å komme å hente meg.
Skjønner ikke hvorfor jeg sliter sånn.

Er livredd for å få fødselsdepresjon på grunn av dette.
Jar snakket med en jordmor i går natt og hun skulle ordne så jeg får snakke med teamet her til uka.
Håper det hjelper.

Føler jeg mister siste del av svangerskapet, som jeg skulle nyte og glede meg over. Kjennes ut som en stor krise

Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg på noen måte når jeg leser hvor vanskelig du har det, men jeg vet jeg mangler den riktige kompetansen. Jeg tenker dog at når jeg som er så langt vekk, skulle ønske jeg kunne hjelpe deg, så er jeg sikker på at de jordmødrene som faktisk kan hjelpe deg, også ønsker å gjøre hva de kan for deg. Du er en viktig passient. De hadde ikke hatt deg der om det ikke var for at de vil passe på deg. Du er ikke en byrde eller en plage, men en gravid mamma som det bør stelles godt med så du får det så bra som mulig i situasjonen

 

[krølle...]

Kjenner godt igjen følelsen å bli snytt for siste del av svangerskapet, uvissheten om det blir fødsel, hva som skjer med prematurt barn, være borte fra familien, aldri få privatliv på sykehuset, og rett og slett følelsen av at verden er urettferdig...

Sender deg en god klem. Du blir sterkere enn du tror når det stormer... [emoji173]️

 

[marithe]

Har heldigvis enerom. Og sambo får være her, men det er så mye styr med å finne barnevakt til frøkna og få noen til å passe bikkja. Så det blir liksom ikke noe av.
Mamma var hos oss i helga da, så er litt lei meg for at sambo ikke kom og sov her da.
Men skjønner jo han også.
Det verste er at jeg blir så sint på han når jeg bryter sammen, og legger skylden for alt på han. Blir kjempeirrasjonell og dum, og så angrer jeg etterpå

Jeg må bare være sterk. Sambo må på jobb denne uka og hverdagen må bare gå sin gang selv om jeg ligger her.
Er bare så fryktelig vanskelig å holde alle følelsene og tankene i sjakk

Du må ikke være sterk. Du har all rett på å tillate deg selv å være svak nå. Men du bør fortelle samboeren din at du angrer på at du gir han skylden for ting som ikke er hans skyld. Det er nok lettere for han å takle at du blir irrasjonell om du er flink til å si unnskyld for det.

 

[krølle...]

Forresten noen som vet om sambo har noe rett på fri med lønn i forhold til at jeg ligger på sykehuset?

Min fikk ikke det...

 

[marithe]

Forresten noen som vet om sambo har noe rett på fri med lønn i forhold til at jeg ligger på sykehuset?

Jeg fikk ikke fri da min mann ble behandlet for kreft.

 

[Tigermor]

Ingen grunn til å føle seg teit. Vet du hvorfor det er viktig for deg? Kanskje det kan hjelpe deg om du forstår grunnen.

Jeg har ingen forhøyet risiko for å føde tidlig, men jeg har en innovervendt brystvorte som jeg prøver å trekke ut. Har brukt melkepumpe på den ca 10 minutter om dagen en stund nå. Før jeg begynte kunne jeg fint klemme ut er par dråper fra begge pupper. Etter mange kvelder med pumping kommer der fremdeles bare dråper i løpet av 10 minutter. Jeg har hatt disse dråpene hvert svangerskap, men aldri klart å få ut mer, og aldri klart å framprovosere rier av å stimulere puppene. Melka har kommet raskt etter hver fødsel. Med førstemann, som havnet på intensiven, hadde jeg mer enn nok til ham innen ett døgn, så jeg tok med fryst råmelk hjem.

Jeg prøver ikke påstå at det som gjelder for meg gjelder for deg, men vil bare ikke at du skal få store forventninger. For de fleste kommer melka for fullt i løpet av tre døgn etter fødsel. Om ungene dine får melkebankmelk, så vil det bare være i tillegg til din melk. Din melk først, melkebanken etterpå om det ikke er nok fra deg. Jeg ble spurt om det var greit for meg at min fikk fra melkebanken før han fikk, men vet ikke om det er normalt å spørre.

Tror det er viktig for meg fordi jeg vil være opphavet til den første næringa barna mine får. Føles i hodet mitt som at det er slik «naturen» skal være, og føler en stor kræsj i logikken om at de skal få melk som kommer fra noen andre først.
Helt rart, men tanken gjør meg nesten sjalu. Teit, er jo bare noen dråper fra en ukjent donor for å få opp blodsukkeret.
Men føles fryktelig unaturlig

 

[Tigermor]

Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg på noen måte når jeg leser hvor vanskelig du har det, men jeg vet jeg mangler den riktige kompetansen. Jeg tenker dog at når jeg som er så langt vekk, skulle ønske jeg kunne hjelpe deg, så er jeg sikker på at de jordmødrene som faktisk kan hjelpe deg, også ønsker å gjøre hva de kan for deg. Du er en viktig passient. De hadde ikke hatt deg der om det ikke var for at de vil passe på deg. Du er ikke en byrde eller en plage, men en gravid mamma som det bør stelles godt med så du får det så bra som mulig i situasjonen

Takk for gode ord
Men føler meg som en byrde og sutrete og teit uansett.
Har alltid gjort det i lege-/sykehussammenhenger. Sikkert fordi jeg alltid har vært uheldig med å få travle leger som aldri har tatt seg skikkelig tid til meg, pluss at jeg underkaster meg veldig når jeg liksom er til «bry».
Hater det.

 

[Tigermor]

Du må ikke være sterk. Du har all rett på å tillate deg selv å være svak nå. Men du bør fortelle samboeren din at du angrer på at du gir han skylden for ting som ikke er hans skyld. Det er nok lettere for han å takle at du blir irrasjonell om du er flink til å si unnskyld for det.

Ja, jeg forteller han det jo når stormen min stilner litt. Og har blitt veldig flink til å si unnskyld.
Men skulle ønske jeg ikke ble så totalt oppslukt i emosjonene mine, sliter jo med å tenke klart når det står på :/

 

[marithe]

Ja, jeg forteller han det jo når stormen min stilner litt. Og har blitt veldig flink til å si unnskyld.
Men skulle ønske jeg ikke ble så totalt oppslukt i emosjonene mine, sliter jo med å tenke klart når det står på :/

Tenker han forstår deg jeg. Han skulle nok gjerne hjulpet deg mer. Skjønner at det ikke føles godt for deg. Følelser på ville veier går som regel utover våre nærmeste.

 

[marithe]

Tror det er viktig for meg fordi jeg vil være opphavet til den første næringa barna mine får. Føles i hodet mitt som at det er slik «naturen» skal være, og føler en stor kræsj i logikken om at de skal få melk som kommer fra noen andre først.
Helt rart, men tanken gjør meg nesten sjalu. Teit, er jo bare noen dråper fra en ukjent donor for å få opp blodsukkeret.
Men føles fryktelig unaturlig

Satt litt på spissen: Det _naturlige_ om man føder tidlig er at mange barn dør. Den risikoen er heldigvis minimal på norske sykehus.

Om du synes det er vanskelig å snakke med leger og jordmødre når du står i situasjonen, så tror jeg der er lurt at du får ned i et fødebrev hvor viktig dette er for deg. Om ungene dine er store nok og sterke nok, strekker de seg langt for å imøtekomme ønskene dine.

 

[eemmaa]

Forresten noen som vet om sambo har noe rett på fri med lønn i forhold til at jeg ligger på sykehuset?

Når jeg var innlagt tidligere i år fikk min mann velferdspermisjon fra jobb, fikk lønn for 2-3 dager tror jeg. Men vet ikke om det er noe kun jobben hans har eller om det faktisk er en «ordentlig» permisjon..

 

[marithe]

Når jeg var innlagt tidligere i år fikk min mann velferdspermisjon fra jobb, fikk lønn for 2-3 dager tror jeg. Men vet ikke om det er noe kun jobben hans har eller om det faktisk er en «ordentlig» permisjon..

Velferdspermisjon er en ordentlig permisjon, men det er stor frihet hos en arbeidsplass til å la den omfatte mer enn det lovbestemte. Det er velferdspermisjon som benyttes for f.eks begravelser og slikt. Å bruke velferdspermisjon fordi ektefelle/kjæreste er innlagt er et tilleggsgode til det lovbestemte. Mange arbeidsgivere vil antagelig tillate litt fri i slike sammenhenger.

 

[marithe]

Tror det er viktig for meg fordi jeg vil være opphavet til den første næringa barna mine får. Føles i hodet mitt som at det er slik «naturen» skal være, og føler en stor kræsj i logikken om at de skal få melk som kommer fra noen andre først.
Helt rart, men tanken gjør meg nesten sjalu. Teit, er jo bare noen dråper fra en ukjent donor for å få opp blodsukkeret.
Men føles fryktelig unaturlig

Kan det hjelpe deg å tenke på at mennesker i årtusener før vi begynte å føde på sykehus har klart å redde babyer ved at mødre med eldre babyer har hjulpet til med å amme den nyfødte før mammaen var i stand til det selv? Jeg tenker det er ganske naturlig at vi hjelper hverandre når vi kan. Jeg respekterer selvfølgelig at det føles unaturlig for deg, og dine følelser skal tas på alvor.

 

[Tigermor]

Kan det hjelpe deg å tenke på at mennesker i årtusener før vi begynte å føde på sykehus har klart å redde babyer ved at mødre med eldre babyer har hjulpet til med å amme den nyfødte før mammaen var i stand til det selv? Jeg tenker det er ganske naturlig at vi hjelper hverandre når vi kan. Jeg respekterer selvfølgelig at det føles unaturlig for deg, og dine følelser skal tas på alvor.

Joda, sånn sett er det jo naturlig. Jeg vet ikke, er ikke sånn «jordens opprinnelse-naturlig» jeg tenker på, heller hva som føles mest riktig for meg.
Men samtidig er det jo ikke mine følelser jeg setter først, men barnas ve og vel.
Jeg er bare redd for å føle at jeg ikke klarer å knytte meg til dem, at morsfølelsen ikke kommer og at de blir tatt vekk så raskt dersom de kommer nå, slik at det å få være «opphavet» til den første livsnødvendige næringen deres liksom blir en «mental tilknytningsgreie» for meg.
Føles jo ikke logisk når jeg skriver det ned.

Tror jeg bare må sette alle følelser til side. Så får jeg ta støyten for akkurat den situasjonen hvis den skulle oppstå. Det er jo ikke noen big deal, sånn EGENTLIG. Er bare jeg som henger meg opp i så mye rart når jeg føler meg sårbar.

 

[Tigermor]

Sambo har heldigvis en grei sjef, så han får ha hjemmekontor når han vil, og det er nærmere sykehuset.
Og han får velferdspermisjon for alle møter, samtaler og timer vi har her.