Ble innlagt i går tidlig rundt kl 08, hadde da ligget hjemme med intense smerter siden kl 22 fredag kveld. Tok 10mg oxynorm uten effekt, kl 02 tok jeg kontakt med føden for rådføring og fikk beskjed om å ta ytterligere 10mg oxynorm - ved ingen effekt så ville de jeg skulle ta kontakt igjen på morgenen. Ringte inn i 07 tiden, fikk beskjed om å komme inn. Kontroll av baby og meg selv var kjempe fint [emoji170] men de er bekymret for smertene mine, må morfin til. Smertene nå sitter kun i selve bekkenet, hoftene osv (altså skjelettet), og er ikke de smertene jeg hadde sist innleggelse (hydronefrose, ligamentstrekk osv).Venter nå på Rtg av bekkenet for å se om det er noe strekking osv (vil ikke endre behandlingen, men da vet de hvertfall hva det er). De vil heller ikke sende meg hjem for jeg kan ikke ha så vondt, så de vil jeg skal være her og faktisk få smertelindring når jeg trenger det.
De vil ikke sette igang sånn som det er akkurat nå, pga førstegangsfødende og langvarig bruk av smertestillende samt at jeg er overvektig kan resultere i en laaaaaang og tøff fødsel for oss begge (er uke 38+0). Om jeg blir liggende i flere dager med samme behov for smertestillende og blir mer immobil så de må begynne med klexane, vil de på ny vurdere evnt igangsetting. Fødselslege håper vannet mitt bare kan gå av seg selv asap for å bli ferdig med det. Så bli innlagt så lenge jeg har behov for smertestillende eller vi finner en måte å smertelindre på hjemme. Prøver avlastning, avspenning, varme- og kuldeomslag, mobilisering og varmebad men ingenting fungerer.
Har ila innleggelsen nå hatt 5 forskjellige jordmødre (alle kjempe snille), men begynner å bli lei av å fortelle samme historie om og om igjen.. [emoji30] men er uansett mye bedre mtp på oppfølging og medmenneskelighet denne gang enn sist innleggelse på en annen avdeling.
Men blir litt oppgidd, for jeg kunne gjerne blitt igangsatt. Legen min mener jeg kan bli det, kommunejordmoren mener jeg kan bli det, familie og venner mener jeg kan bli det, alle mener igrunn igangsettelse er tingen. Jeg er jo enig med fødselslege her på huset at det er best om ting skjer på egenhånd, men når også jordmødrene på føden kommer en etter en og sier at ved vedvarende smerter så må man tenkte tidlig forløsning - ja da blir jeg litt forvirret [emoji848][emoji102]
Beklager langt og sikkert rotete innlegg, trenger bare å lufte hodet litt [emoji849]
De vil ikke sette igang sånn som det er akkurat nå, pga førstegangsfødende og langvarig bruk av smertestillende samt at jeg er overvektig kan resultere i en laaaaaang og tøff fødsel for oss begge (er uke 38+0). Om jeg blir liggende i flere dager med samme behov for smertestillende og blir mer immobil så de må begynne med klexane, vil de på ny vurdere evnt igangsetting. Fødselslege håper vannet mitt bare kan gå av seg selv asap for å bli ferdig med det. Så bli innlagt så lenge jeg har behov for smertestillende eller vi finner en måte å smertelindre på hjemme. Prøver avlastning, avspenning, varme- og kuldeomslag, mobilisering og varmebad men ingenting fungerer.
Har ila innleggelsen nå hatt 5 forskjellige jordmødre (alle kjempe snille), men begynner å bli lei av å fortelle samme historie om og om igjen.. [emoji30] men er uansett mye bedre mtp på oppfølging og medmenneskelighet denne gang enn sist innleggelse på en annen avdeling.
Men blir litt oppgidd, for jeg kunne gjerne blitt igangsatt. Legen min mener jeg kan bli det, kommunejordmoren mener jeg kan bli det, familie og venner mener jeg kan bli det, alle mener igrunn igangsettelse er tingen. Jeg er jo enig med fødselslege her på huset at det er best om ting skjer på egenhånd, men når også jordmødrene på føden kommer en etter en og sier at ved vedvarende smerter så må man tenkte tidlig forløsning - ja da blir jeg litt forvirret [emoji848][emoji102]
Beklager langt og sikkert rotete innlegg, trenger bare å lufte hodet litt [emoji849]
Stakkars deg. Håper smertene dine blir bedre snart, og hvis ikke: at de kan sette i gang fødselen din.
