innesluttet barn?

FlowerGirl

Betatt av forumet
Hei!
Jeg traff min samboer for 4 år siden. vi flyttet inn hos han for godt over 3 år siden nå. Jeg har en datter på snart 9 år fra tidligere forhold. Hennes biologoske far har aldri villet ha kontakt med henne, så min samboer har tatt rollen som hennes pappa.
Siden vi flyttet inn hos min samboer har min datter hatt vanskelig for å slippe han innpå seg. Min samboer synes min datter er en helt fantastisk jente, som han elsker å forguder over alt. han gjør alt for henne og opptrer som verdens snilleste bonuspappa. noe hun er enig i.
men, hun klarer ikke slippe han helt innpå seg. hun sliter fryktelig med å være positiv når han er til stede og sier svært ofte nei når han spør om bare di to skal finne på noe. Både kino, badeland, skiturer m.m.. Hun sier hun er veldig glad i han og at han betyr mye for henne. Datteren min er verdens snilleste og roligste jente. Hun er smilende og glad og gjør som oftest det hun blir bedt om og er sjeldent vrang. Vi har sport henne mange ganger om hva hun tenker og føler angående min samboer, siden hun så ofte sier nei, å da får vi som oftest bare svaret hun vet ikke.
I fjor fikk hun en lillebror som hun er fryktelig glad i og opptatt av. di siste mnd har hun grått veldig ofte og tar seg veldig fort nær av ting og begynner å gråte. noe hun ikke har gjort før.
For noen dager siden begynte hun å åpne seg litt for meg når vi har vært alene. Min samboer er begynt å jobbe borte og er kun hjemme i helgene fremover. Der hun sier hun synes vi har det best når vi er alene, og hun synes jeg bryr meg mere om min samboer enn om henne. Og hun føler vi er mere glad i hennes lillebror en vi er i hun. Hun blir oppriktig lei seg når vi snakker om dette og gråter ustanselig. Sier hun er redd for å fortelle oss, fordi min samboer kan bli lei seg når han hører hva hun føler. Men hun vil ikke si mere en det.
Jeg er helt rådløs og fryktelig lei meg. Vet ikke helt hvordan jeg skal gripe ann dette når hun nå har begynt å åpne seg for meg.
Jeg elsker min samboer like mye som mine barn, og vil ikke bryte forholdet pga min datter. Jeg vil jo ha alle i livet mitt..
Har du noen råd om hvordan vi kan løse dette`?
Jeg kunne fortalt så mye mer, men du får vel et lite innblikk i hvordan vi har det med det jeg har skrevet?
 
Jeg hadde det litt sånn med eldste og da jeg fikk nr 2 med en annen enn pappan hans, og det er tøft og høre sånt. Jeg sa det så mange ganger at det er ikke sant, jeg er like glad i dere begge to men på to forskjellige måter, for dere er 2 forskjellige barn. Nå som gutta har fått mer glede av hverandre, de er 10 og 4,5 år så har de tankene hans forsvunnet helt. Jeg gjentok dette mange ganger og det har hjulpet. Masse lykke til.
 
Back
Topp