Ingen vei tilbake.. hjelp

B

Bentley

Guest
Hei.
Jeg velger å være anonym på akkurat dette.
Jeg går til psykolog fordi jeg har slitt litt med angst.
Jeg har vært ærlig med psykologen min om absolutt alt. Men det er en ting jeg har unnlatt å fortelle. Og det er at jeg hadde en kjæreste fra jeg var 16 til 18 år. Han voldtok meg, og han var ikke bra.
Jeg har holdt dette for meg selv, ikke delt det med noen, og har følt at jeg har hatt kontroll på dette ved å ikke si det til noen.
Jeg tenker ikke på det i hverdagen, og plages ikke av det.
Allikevel tenker jeg at psykologen bør vite det for å danne et riktig bilde av meg.
Nå har jeg sendt han en e- post der jeg har fortalt alt sammen. Jeg føler meg så dum, og jeg føler jeg har lurt han ved å ikke fortelle det før.
Nå gruer jeg meg skikkelig til neste time.
Var dette riktig av meg?
Trenger litt støtte fra dere ❤️
 
Psykologer er vant med at det tar tid før noen åpner opp og hvis det ikke er noe du har snakket noe særlig med andre om heller, så er det jo ikke så rart.

Psykologen vil nok snakke om det, men jeg tenker man må bruke de hjelpemidlene man trenger for å fortelle det :)
Masse lykke til:Heartred
 
Bentley skrev:
Hei.
Jeg velger å være anonym på akkurat dette.
Jeg går til psykolog fordi jeg har slitt litt med angst.
Jeg har vært ærlig med psykologen min om absolutt alt. Men det er en ting jeg har unnlatt å fortelle. Og det er at jeg hadde en kjæreste fra jeg var 16 til 18 år. Han voldtok meg, og han var ikke bra.
Jeg har holdt dette for meg selv, ikke delt det med noen, og har følt at jeg har hatt kontroll på dette ved å ikke si det til noen.
Jeg tenker ikke på det i hverdagen, og plages ikke av det.
Allikevel tenker jeg at psykologen bør vite det for å danne et riktig bilde av meg.
Nå har jeg sendt han en e- post der jeg har fortalt alt sammen. Jeg føler meg så dum, og jeg føler jeg har lurt han ved å ikke fortelle det før.
Nå gruer jeg meg skikkelig til neste time.
Var dette riktig av meg?
Trenger litt støtte fra dere ❤️
Klikk for å utvide …

Jeg skjønner at du gruer deg, men samtidig må du huske at psykologen er det for å hjelpe deg, ikke kritisere deg. Det at du åpner opp og tør å fortelle er bra, og jeg tror psykologen vil forstå at dette er et tegn på tillit. Jeg tror derfor at du skal glede deg til neste time, for nå har «proppen» løsnet for deg.
Og så må du huske å fortelle deg selv at selv om en voldtekt er et intimt overgrep, og noe som føles veldig privat, så er det fortsatt en kriminell handling og det er ikke sånn at han hadde noen rett til å utsette deg for det. Og det er ikke sånn at du skal måtte holde det hemmelig, selv om det oppleves som så privat. Om du ble ranet på gaten, så ville du ikke følt samme behovet for å skjule det. Husk at voldtekt er det samme: en kriminell handling påført deg, som du ikke behøver å skjule eller skamme deg over. Hans handlinger tilhører ikke deg, de tilhører han.
 
Så god du har vært! Psykologer vet at mange holder noe igjen, og det er ett stort fremskritt når det kommer ut. Psykologen din er nok kjempe stolt :)
 
Augustinaen skrev:
Så god du har vært! Psykologer vet at mange holder noe igjen, og det er ett stort fremskritt når det kommer ut. Psykologen din er nok kjempe stolt :)
Klikk for å utvide …
Enig med Augustinaen! Jeg syns det er godt gjort at du har klart å være åpen om dette, og tror psykologen er stolt over at du har klart det :)
 
Synes du skal være stolt av deg selv som turte å fortelle om det. :)
 
Har vert i samme situasjon og det er bra du fortalte det. Håper du får hjelp til å kome deg videre.
 
Tror psykologen bare blir glad for at du har tatt mot til deg å fortelle dette. Det betyr mye for deg, og mye for han som skal hjelpe deg.
Han vil jo bare at du skal føle deg trygg nok til å kunne åpne opp. Han også skjønner at slike ting er vanskelig å fortelle om.
Synes du er flink! Vær stolt av at du har tatt deg et skritt nermere i riktig retning
 
Vil tro at psykologen ikke blir veldig overrasket over at det vanskelig å åpne seg. Syns du skal være stolt av deg selv som klarte det :)
 
Bra du åpnet deg, uansett etter hvor lang tid og hvordan du gjorde det. Tror det blir enklere for psykologen din og. Kanskje dette også er noe som trigger angsten og som dere kan jobbe med.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp