S
solsikkeblomst
Guest
Hei!
Setter pris på å høre litt erfaringer, da jeg føler meg litt alene i prosessen, og får ikke noe særlig svar av helsepersonell fra verken Medicus eller St. Olavs.
Vi har prøvd i et år, og har bikket 35. I september 2023 sjekket vi oss hos Medicus, med gode resultater på samboeren, og helt gjennomsnittlig resultat på meg, alder tatt i betraktning. AMH var på 14. Jeg har ganske regelmessige sykluser, men korte. Gjennomsnittelig 23 dager med EL på CD 9-10.
Jeg bestilte en oppfølgingssjekk hos Medicus i februar, og legen ville ikke sjekke noe videre, jeg spurte om tette eggledere, BV (har ingen symptomer), rundt støttemedisiner og alt mulig annet jeg har lest om, men han mente ikke noe av det var nødvendig. Han mente jeg kunne ta kontakt over sommeren dersom jeg ikke hadde blitt gravid før da, så kunne vi se på henvisning til IVF.
Jeg klarte ikke helt å slå meg til ro med det, og gikk til fastlegen min som henviste meg til St. Olavs for en skikkelig utredning. Jeg tok blodprøver, og til min forskrekkelse hadde AMH falt fra 14 til 4 på et halvt år. Det skremte meg, så jeg varslet om dette, og sørget for at St. Olavs fikk oversendt journalen fra Medicus - og med den hadde visst legen fra Medicus sendt henvisning til IVF. Så nå har vi samtale med sykepleier i slutten av september.
Det er jo for så vidt bra, men jeg er veldig forvirret over dette. Som jeg har forstått det, er den samtalen med sykepleier oppstarten, og at vi kan hente egg påfølgende eggløsning, og starte ivf umiddelbart? Men.. skal vi ikke utredes noe videre? Det kan jo være mange grunner til at vi ikke har blitt gravide, og kanskje finnes det en enklere måte uten å gå via ivf? Samtidig tør jeg ikke å risikere at samtalen blir utsatt. Jeg føler veldig på at tiden renner ut.
Hører veldig gjerne fra noen som har vært gjennom prosessen, og som kan fortelle litt om hvordan utredningen gikk for seg. Og om det er noe jeg bør passe på/tenke på (føler ikke jeg kan stole på legene, får følelsen av samlebånd). Takk for at du orket å lese
Setter pris på å høre litt erfaringer, da jeg føler meg litt alene i prosessen, og får ikke noe særlig svar av helsepersonell fra verken Medicus eller St. Olavs.
Vi har prøvd i et år, og har bikket 35. I september 2023 sjekket vi oss hos Medicus, med gode resultater på samboeren, og helt gjennomsnittlig resultat på meg, alder tatt i betraktning. AMH var på 14. Jeg har ganske regelmessige sykluser, men korte. Gjennomsnittelig 23 dager med EL på CD 9-10.
Jeg bestilte en oppfølgingssjekk hos Medicus i februar, og legen ville ikke sjekke noe videre, jeg spurte om tette eggledere, BV (har ingen symptomer), rundt støttemedisiner og alt mulig annet jeg har lest om, men han mente ikke noe av det var nødvendig. Han mente jeg kunne ta kontakt over sommeren dersom jeg ikke hadde blitt gravid før da, så kunne vi se på henvisning til IVF.
Jeg klarte ikke helt å slå meg til ro med det, og gikk til fastlegen min som henviste meg til St. Olavs for en skikkelig utredning. Jeg tok blodprøver, og til min forskrekkelse hadde AMH falt fra 14 til 4 på et halvt år. Det skremte meg, så jeg varslet om dette, og sørget for at St. Olavs fikk oversendt journalen fra Medicus - og med den hadde visst legen fra Medicus sendt henvisning til IVF. Så nå har vi samtale med sykepleier i slutten av september.
Det er jo for så vidt bra, men jeg er veldig forvirret over dette. Som jeg har forstått det, er den samtalen med sykepleier oppstarten, og at vi kan hente egg påfølgende eggløsning, og starte ivf umiddelbart? Men.. skal vi ikke utredes noe videre? Det kan jo være mange grunner til at vi ikke har blitt gravide, og kanskje finnes det en enklere måte uten å gå via ivf? Samtidig tør jeg ikke å risikere at samtalen blir utsatt. Jeg føler veldig på at tiden renner ut.
Hører veldig gjerne fra noen som har vært gjennom prosessen, og som kan fortelle litt om hvordan utredningen gikk for seg. Og om det er noe jeg bør passe på/tenke på (føler ikke jeg kan stole på legene, får følelsen av samlebånd). Takk for at du orket å lese