Ingen som gruer seg?

[Bkno2034652]

Ja, overskriften sier vel alt.. Jeg gruer meg veldig til fødsel.. Er 3. barnet.. Så vet jo hva som skal skje..:-/


Villemo

 

[Sam]

skulle akkurat til å lage en liknende tråd!!! jeg grugleder meg.Gruer meg mest til aktive fasen og idet hodet skal ut , det synes jeg var knall vondt samtidig gleder jeg meg til beibis skal ut for da er det straks over. Ka gruer du deg mest til?

 

[Snart•tobarnsmor]

Jeg gruer meg til selve fødselen, ja. Det er nr 2, så jeg vet litt om av hva som er i vente, tror jeg grudde meg mer med nr 1. Det gikk veldig bra sist, men det er jo veldig smertefullt uansett... Sist var det åpningsfasen som var verst, rakk bare to pressrier, så det gikk heldigvis ganske raskt i den fasen... Håper på en noenlunde lik fødsel som sist, i så fall gruer meg mest til åpningsfasen! Men jeg gleder meg villt til å endelig få møte lillebror! Håper at det blir som sist, at lykken over den lille overskygger smertene!

 

[Yummy_mummy]

Jeg gruer meg. Sist endte det i haste ks etter en laaang natt med vonde rier. Er redd for at det skjer igjen og håper jeg klarer å slappe av og ikke tenke negativt.

 

[Lillfisen]

Gruet meg så ekstremt med førstemann at det er rart å tenke tilbake på. Denne gangen gleder jeg meg nesten, bare fordi opplevelsen var så mye bedre enn forventet. Men regner med at jeg plutselig gruer meg når jeg virkelig forstår at det ikke er noe vei tilbake

 

[Bkno2034652]

Det er nesten det værste.. Jeg VET IKKE hva jeg gruer meg til..:-(
Bare at jeg er redd for en lang og smertefull fødsel (har de to forrige gangene brukt mellom 12-24t på og åpne meg 4cm, altså den magiske epiduralgrensa) så har liksom vært utslitt før det har begynt..:-(
Har nevnt dette for jm, sammen med at tantebarnet mitt døde 6dager gammelt, etter at søsteren min gikk 8dager over termin uten fostervann.. Så er redd for sånne ting også.. Men hva gjør dem? Jo siden jeg er 3,gangsfødende, vet jeg hva jeg går til og trenger ikke oppfølging på lik linje med førstegangsfødende og har dermed ikke vært til noen kontroll eller fødselssamtale på snart 5UKER!
Og ja, termin er onsdag :-/


Villemo

 

[Sam]

Det er nesten det værste.. Jeg VET IKKE hva jeg gruer meg til..:-(
Bare at jeg er redd for en lang og smertefull fødsel (har de to forrige gangene brukt mellom 12-24t på og åpne meg 4cm, altså den magiske epiduralgrensa) så har liksom vært utslitt før det har begynt..:-(
Har nevnt dette for jm, sammen med at tantebarnet mitt døde 6dager gammelt, etter at søsteren min gikk 8dager over termin uten fostervann.. Så er redd for sånne ting også.. Men hva gjør dem? Jo siden jeg er 3,gangsfødende, vet jeg hva jeg går til og trenger ikke oppfølging på lik linje med førstegangsfødende og har dermed ikke vært til noen kontroll eller fødselssamtale på snart 5UKER!
Og ja, termin er onsdag :-/


Villemo

Jeg hadde fødselsamtale med min tredje, så det må du bare minne jordmor på! Du trenger det i likhet med andre 1. og 2. gangs fødende for vi glemmer jo ,heldigvis, og trenger en gjennomgang av forløpet og fasene. Det å ha noelunde kontroll på ka som skjer i de forskjellige fasene hjelper jo oss til å jobbe med kroppen og jordmor kan berolige oss før det begynner. Så hvis du savner jordmortime og føler deg engstelig pga negative erfaringer, må du ringe og be om ekstra oppfølging! Det er ekstremt viktig for at ikke angsten skal hemme deg helt. Forhåpentligvis blir din tredje en luring og åpnngstiden går som en drøm jeg merket ingenting til åpningstiden med min tredje, tror det er derfor jeg synes det å presse baby ut er noe av det jeg gruer meg til denne gangen, for det var eneste gangen omtrent jeg hadde vondt sist var heldig der! Så det går fint for veldig mange, prøv å fokusere på det! Og få deg en jordmortime, si du føler du trenger ekstra oppfølging.... pluss det å skrive et fødebrev å sende til sykehuset kan hjelpe. Skriv at sjøl om du er tredjegangs trenger du lik oppfølging som en førstegangs, det har jeg skrevet nå når jeg venter fjerde, for jeg følte meg litt overlatt til meg selv i barseltiden for jeg hadde sånn "erfaring" og var tredjegangs..
Går nok veldig fint med deg

 

[Baby nr. 2]

jeg er førstegangs og jeg gleder meg?
jeg vet det vil være smertefult, men gleder meg til å se hva kroppen min og jeg takler..
jeg håper bare jeg får en lettere fødsel enn det min søster fikk, hun har veldig lav smerteterskel og taklet fødsel veldig dårlig.
men har troren på meg selg og tror at det skal gå bra gleder meg til å se om jeg takler smertene eller om jeg ''mister hodet'' veldig nyskjerrig på det hele
men men det gjenstår nå bare å se

 

[Sam]

Det er naturlig at vi gruer oss en viss grad til fødselen, for det er jo smerter og ingen liker å ha vondt, men når det er sagt så er selve opplevelsen positiv og smertene fører til et godt resultat. Jeg hadde tre forskjellige, men fine fødsler og satt igjen med følelsen av at " dette kan jeg gjøre igjen" og nå skal jeg gjøre det igjen for fjerde gang!!! Så alt i alt gleder jeg meg og er innstilt på å jobbe med kroppen. Det verste er å jobbe mot riene, det å puste og konsentrere seg om det som skjer og følge rytmen vil føre til at en slapper av og igjen åpner seg raskere. Vi må ha tro på at dette greier vi! Og den belønningen vi får

 

[Hiildeej]

Gleder meg til fødselen jeg !
Er førstegans. Er det noe jeg må si jeg gruer meg til så er det vel smerten, takler det dårlig.. Men jeg klarer ikke annet enn å glede meg fordi om!

 

[Sam]

Jeg gruer meg. Sist endte det i haste ks etter en laaang natt med vonde rier. Er redd for at det skjer igjen og håper jeg klarer å slappe av og ikke tenke negativt.

Det kan fint gå mye bedre denne gang! Ingen fødsel er lik! Og nr to går som regel bedre enn nr en dette går fint, tenk på det !!!

 

[Bkno2034652]

Nevnte det for 5uker siden at bare fordi jeg var 3.gangs så var ikke min angst og oppfølging viktig? Jo sa hun, men vi har lite folk og må prioritere førstegangsfødende.. Jeg spurte om fødselssamtale og fikk til svar "at jeg visste jo hva som kom til og skje, og hvor ungen kom ut?" :-O tenk å svare sånn!!!?
Det som er litt trist og dumt er vel at jeg har vært veldig avslappet ift kontroller fram til ca.30 uker, da først, begynte jeg å glede meg til kontroller og se frem til hyppigere kontroller.. Bare får å ikke få noen..:-( i tillegg ble jeg lovet flere samtaler i slutten av sv.skapet pga angsten, men det tror jeg er "glemt bort"..:-/
Jeg håper selv at nr.3 er en "luring", at smertene sitter i ryggen, og at fødselen varer i mindre enn 10t.. Så blir jo spennende og se hvordan det blir.
Ojeg er også stresset fordi jeg gruer meg til at fødselen starter om natta. Hva gjør jeg med de to barna jeg allerede har da? Vil jo gjerne være hjemme lengst mulig..


Villemo

 

[Bkno2034652]

Det med unga er mest fordi jeg ikke vil ha de hjemme når jeg går her med "vondter".. Hvordan løser dere sånne praktiske utfordringer?


Villemo

 

[Sam]

rede har da? Vil jo gjerne være hjemme lengst mulig..


Villemo[/quote]
Huff! jeg synes dette var virkelig dårlig! Jeg har hatt kontroller en gang i mnd helt fram til uke 36 deretter annenhver uke frem mot fødselen. Hver jordmortime har jordmor brukt hele tre kvarter på meg... det er så viktig! En gravid kvinne skal føle seg godt ivaretatt og trygg på at ting er i orden. Kjenner jeg ble sint på dine vegne Be om legetime istedenfor, legen får ta seg av deg frem til fødselen, fortell h*n hvordan du har det!

Ang. ungene, så dro jeg ganske tidlig til føden pga avstand så de fikk ingenting med seg, lå å sov og slektninger kom å passet de om natten. Hvis det skjer om natten sover de jo så da kan du okke og stønne hjemme før du må dra uten at de merker det har du noen du kan levere de til hvis det skulle skje når de er hjemme på dagtid? At far tar de med til banevakt, så får du konsentrere deg om åpningen?

 

[Snart•tobarnsmor]

Nevnte det for 5uker siden at bare fordi jeg var 3.gangs så var ikke min angst og oppfølging viktig? Jo sa hun, men vi har lite folk og må prioritere førstegangsfødende.. Jeg spurte om fødselssamtale og fikk til svar "at jeg visste jo hva som kom til og skje, og hvor ungen kom ut?" :-O tenk å svare sånn!!!?
Det som er litt trist og dumt er vel at jeg har vært veldig avslappet ift kontroller fram til ca.30 uker, da først, begynte jeg å glede meg til kontroller og se frem til hyppigere kontroller.. Bare får å ikke få noen..:-( i tillegg ble jeg lovet flere samtaler i slutten av sv.skapet pga angsten, men det tror jeg er "glemt bort"..:-/
Jeg håper selv at nr.3 er en "luring", at smertene sitter i ryggen, og at fødselen varer i mindre enn 10t.. Så blir jo spennende og se hvordan det blir.
Ojeg er også stresset fordi jeg gruer meg til at fødselen starter om natta. Hva gjør jeg med de to barna jeg allerede har da? Vil jo gjerne være hjemme lengst mulig..


Villemo

Du, dette høres jo helt villt ut.... Du har rett på bedre oppfølging enn som så. Hvis jeg var deg ville jeg ha sendt en skriftlig klage. Du forteller jo om behovene dine, og grunnen til at du engster deg, og så blir du møtt med et slikt svar! Det er jo et grovt tillitsbrudd, spør du meg! Jeg kjenner at jeg blir skikkelig provosert når jeg leser slikt....

 

[Bkno2034652]

Har faktisk ikke tenkt på at det var mulig før nå.. Og klage altså..
Føler jeg er litt sent ute også, er jo termin om 2 dager :-D <3
Men tusen takk for støtte. Om ikke annet får jeg tømt meg her, og føler nå at det ikke er hormonell overreagering fra min side.
Takk alle <3


Villemo

 

[løvetann80]

Har faktisk ikke tenkt på at det var mulig før nå.. Og klage altså..
Føler jeg er litt sent ute også, er jo termin om 2 dager :-D <3
Men tusen takk for støtte. Om ikke annet får jeg tømt meg her, og føler nå at det ikke er hormonell overreagering fra min side.
Takk alle <3


Villemo

Jeg syns også at du skulle fått bedre oppfølging enn du beskriver! Det er ikke overreagering. Å ha god tone med lege og jordmor er viktig. Å føle at de har tid til deg! Det er ikke en samlebåndsoppgave å føde barn.