Ingen sex, redd!!

Lillefrue

Elsker forumet
Jepp, her blir det ingenting. Men jeg tør ikke.

Jeg VET at er det noe galt så går det av seg selv uansett, men sist så startet blødningene etter at vi hadde det gøy i senga da, og dagen etter tok det seg opp og endte i SA.
Jeg er såååå redd for at det skal skje igjen. Gubben blir frustrert og det kan jeg skjønne, men jeg er så nervøs for at det skal gå galt. Har så lett for å blø :/ så vil ikke fremprovosere det.

Uff. Hva gjør man?! :/ Noen råd/erfaringer?
 
Jepp, her blir det ingenting. Men jeg tør ikke.

Jeg VET at er det noe galt så går det av seg selv uansett, men sist så startet blødningene etter at vi hadde det gøy i senga da, og dagen etter tok det seg opp og endte i SA.
Jeg er såååå redd for at det skal skje igjen. Gubben blir frustrert og det kan jeg skjønne, men jeg er så nervøs for at det skal gå galt. Har så lett for å blø :/ så vil ikke fremprovosere det.

Uff. Hva gjør man?! :/ Noen råd/erfaringer?
Det er vel som du sier ikke noe som tilsier at sex skal øke sjansen for SA. Men om du er bekymret og ikke har kyst. Så la det være og be om forståelse for det. Tror ikke det blir så veldig bra heller om du pusher det. Kanskje frykten går over etter en stund ut i svangerskapet!?
 
Det er vel som du sier ikke noe som tilsier at sex skal øke sjansen for SA. Men om du er bekymret og ikke har kyst. Så la det være og be om forståelse for det. Tror ikke det blir så veldig bra heller om du pusher det. Kanskje frykten går over etter en stund ut i svangerskapet!?

Uff, ja håper det :/ kjedelig å gå rundt sånn.
Han er forståelsesfull, men frustrert, og kan forstå det. Men heldigvis er han veldig støttende også, og han vil jo like mye som meg at det skal gå bra. Og bare det at jeg stresser meg opp sånn med bare tankene rundt det er ikke så bra.
Nei, får nok bare prøve å gi det litt tid :/
 
Full forståelse for panikken rundt det, og det trigger ikke akkurat lysten. Men det er da muligheter for andre typer kos som ikke innebærer penetrering, om jeg kan si det slik. Det er jo tross alt bare snakk om en kort periode. Tiden etter fødsel kan bli enda lengre, og da må frustrasjonen pakkes bort. Jeg orket lite sist jeg var gravid, pga kraftig bekkenløsning, da ble annen kos løsningen.
 
Sniker fra september:) har akkurat bikka 12 uker og har ikke vært mye sex siden jeg ble gravid:) tror det er veldig normal tanke! Gjør det du føler er rett:)
 
Han skjønner det jo, som du sier. Kan du ikke bli med på litt andre leker. Og hjelp han litt?! :)

Kanskje du tørr om noen uker, men skjønner at du blir bekymret. :)
 
Gjør som de andre sier over her, ha det gøy i senga uten penetrering!
Jeg er litt i samme tankegang som deg, er så redd for å miste igjen. Tenkte å ta det opp med legen min når jeg er der neste gang, kanskje hun kan si noe for å roe meg ned..
 
Takk dere. Ja, får finne på andre ting nå i starten hvert fall. Kan jo ha det gøy på andre måter så lenge :)
Og en tur til legen i nærmeste fremtid i håp om at han kanskje kan berolige meg noe :)

Men er ikke helt uvanlig å føle det slik heller skjønner jeg.
 
Jepp, her blir det ingenting. Men jeg tør ikke.

Jeg VET at er det noe galt så går det av seg selv uansett, men sist så startet blødningene etter at vi hadde det gøy i senga da, og dagen etter tok det seg opp og endte i SA.
Jeg er såååå redd for at det skal skje igjen. Gubben blir frustrert og det kan jeg skjønne, men jeg er så nervøs for at det skal gå galt. Har så lett for å blø :/ så vil ikke fremprovosere det.

Uff. Hva gjør man?! :/ Noen råd/erfaringer?

Sniker fra juni.
Jeg hadde en SA da jeg sto og tok ut av oppvaskmaskinen, i det jeg bøyde meg helt ned og tok opp en tallerken så fikk jeg en ekstrem smerte I korsryggen og magen og stråling nedover låra, kom meg inn på badet og blødde masse og endte som sagt i en tidlig SA.
Ble gravid igjen rett etterpå og tok 14 uker før jeg turde å ta ut av oppvaskmaskinen, vet jo innerst inne at det ikke var grunnen men siden det var det jeg gjorde da jeg mistet så fikk jeg meg ikke til å gjøre det, men etter tidlig ultralyd i uke 12 der alt var normalt så forsvant frykten mer og mer og til slutt var det glemt :)

Så forstår at du er redd selv om du vet at det nok ikke hadde noe å si, jeg tenker at du bør avstå så lenge frykten er der, det blir nok bedre når du kommer deg over 12 uker, det gjorde det hvertfall for meg :)
 
Sniker fra juni.
Jeg hadde en SA da jeg sto og tok ut av oppvaskmaskinen, i det jeg bøyde meg helt ned og tok opp en tallerken så fikk jeg en ekstrem smerte I korsryggen og magen og stråling nedover låra, kom meg inn på badet og blødde masse og endte som sagt i en tidlig SA.
Ble gravid igjen rett etterpå og tok 14 uker før jeg turde å ta ut av oppvaskmaskinen, vet jo innerst inne at det ikke var grunnen men siden det var det jeg gjorde da jeg mistet så fikk jeg meg ikke til å gjøre det, men etter tidlig ultralyd i uke 12 der alt var normalt så forsvant frykten mer og mer og til slutt var det glemt :)

Så forstår at du er redd selv om du vet at det nok ikke hadde noe å si, jeg tenker at du bør avstå så lenge frykten er der, det blir nok bedre når du kommer deg over 12 uker, det gjorde det hvertfall for meg :)

Vet ikke helt hva jeg skal svare, men takk, veldig godt med forståelse :)
 
Back
Topp