Tenker litt på når jeg selv var liten, og hadde mange søskenbarn på min alder. Om mamma og pappa hadde mange venner med barn på min alder. Det gjorde at jeg sjelden kjedet meg. 
Men så tenker jeg på den at den lille vår som er på vei ikke kommer til å få det sånn. Vi har nemlig ingen venner som har eller venter barn nå, og barnet får heller ingen søskenbarn på ganske mange år regner jeg med. Så er jeg ikke selv en person som blir veldig fort kjent med nye mennesker heller. Noen flere som har vært i en slik situasjon? Redd for at barnet skal ha få andre barn å leke med.
Vi planlegger og håper at vi skal kunne ha han eller hun hjemme litt lengre enn et år, så da blir det jo ikke barnehagebarn å leke med i starten heller.
Er det lettere å komme i kontakt med andre på lekeplassen, eller babysvømming eller lignende når barnet er kommet? Jeg håper iallefall det. Håper noen vil dele tanker og erfaringer.
Men så tenker jeg på den at den lille vår som er på vei ikke kommer til å få det sånn. Vi har nemlig ingen venner som har eller venter barn nå, og barnet får heller ingen søskenbarn på ganske mange år regner jeg med. Så er jeg ikke selv en person som blir veldig fort kjent med nye mennesker heller. Noen flere som har vært i en slik situasjon? Redd for at barnet skal ha få andre barn å leke med.
Vi planlegger og håper at vi skal kunne ha han eller hun hjemme litt lengre enn et år, så da blir det jo ikke barnehagebarn å leke med i starten heller.
Er det lettere å komme i kontakt med andre på lekeplassen, eller babysvømming eller lignende når barnet er kommet? Jeg håper iallefall det. Håper noen vil dele tanker og erfaringer.
Termin desember-14 
hehe. Og så er det viktig å gjøre litt voksenting sammen med mannen av og til også regner jeg med. 
heldigvis så har jeg et søskenbarn som også er min bestevenninne, som har to barn så vi tilbringer mye tid sammen (lekeland, ferier, svømmehall) og håper at barna blir litt mer søskenbarn enn tremenninger 
