Takk… Håper jeg og, det er helt forferdelig å vente på resultatene. Denne ultralyden booket jeg meg selv, men har blitt henvist av legen min og skal på ny ultralyd på torsdag. Føles ut som alt håp er uteHuff nei dette var ikke noe gøy å lese
Håper inderlig at du bare er kortere på vei!
Sender masse varme tanker
TakkÅ, så utrolig dumt. Krysser fingrene og sender mange tanker
Føles bare helt forferdelig ut… Klarer ikke tillate meg selv å tenke at det kan gå bra, når det er så mye som går galt hele tiden i livet mitt så er det lettere å forholde seg til at "selvsagt" skal dette gå galt også…
Håper du får bedre nyheter neste uke, men skjønner godt du mister håpet. Jeg håper for deg! Så utrolig vondt 
jeg fikk samme beskjed som deg i april i fjor og september jeg googla meg grønn etterpå , tenk om jeg var kortere på vei osv .
Så fæltJeg har bekymra meg sånn til disse trådene her skal begynne å dukke opp, for vi er flere som får slike svar nå utover
Jeg føler så med deg
Jeg håper at det er bare det og at et mirakel blinker til.
Sender deg mange klemmer , jeg vet litt hvordan du har det
Jeg takler tap utrolig dårlig, mistet moren min i fjor og har mistet faren min. Alle tap minner meg om alt som har gått galt i alle år. Har lengtet etter noe positivt i lang lang tid og trodde det var det jeg skulle få oppleve nå. Jeg googler meg også ihjel… Dessverre så finner man jo svar som går i begge retninger, noen opplever hjerteslag ved neste ultralyd og noen opplever det motsatte. Hvor lenge måtte du vente på svar? Målte du HCG? Takk, og klem tilbake 
Første gang var jeg på privat ul 8+2 utrolig spent fordi jeg hadde jo tre barn fra før og dette var samboern sitt første og han hadde hatt dårlig sædkvalitet noen år tidligere med xen sin . Så dette skulle bli første og siste .Så fælt
Huff får så vondt av å lese dette og skjønner at det blir en slik tanke . Mange klemmer 
jeg fikk beskjed om BO på mandag, altså en form for MA.. 8+0 var jeg da.. ble ekstremt lei meg i noen dager, men heldigvis har jeg det mye bedre psykisk nå tok aborten i går og gikk mye bedre enn de jeg har lest om, så det kan også gå greit kjenner at jeg heller vil at barnet skal bli borte nå, enn at jeg føder et barn som ikke vil klare seg utenfor magen! du vet jo enda ikke om det går eller ei, men håper ordene var litt til hjelp og, jeg har lest at det er større sannsynlighet for å bli gravid etter abort, samt større sannsynlighet for at fosteret klarer seg en mager trøst, men ja..
Huff så forferdelig å oppleveFørste gang var jeg på privat ul 8+2 utrolig spent fordi jeg hadde jo tre barn fra før og dette var samboern sitt første og han hadde hatt dårlig sædkvalitet noen år tidligere med xen sin . Så dette skulle bli første og siste .
Spretter opp i stolen og har sett ul mange ganger , ikke minst er det en del av jobben min . Så jeg skjønner jo bilde lett . Ser jo det med en gang at det er stille og hun titter lenge så jeg sier det før henne at der er det ikke hjerteslag . Nei, det var det ikke og hun sa at det må ha skjedd nå eller nylig for hun målte til 8+1 det her var på en fredag , så hun da hvis jeg begynner å blø så skulle jeg ta smertestillende . Det var ikke håp mente hun fredag til onsdag var grusomme , gå på jobb med død baby i magen lissom . Jeg følte meg så ufattelig ubrukelig og tom.
Gikk fint og smertefritt med tablett og abort hjemme neste fredag . Mnd etter ble jeg gravid på ny og ny UL og da var jeg også 8+2 og alt var fint . Uke 12+2 så jeg på nytt et hjerte som sto stille . Igjen lissom … dette var visst mer sjeldent med to ma på rad når man har hatt flere svangerskap som er friske . Vi var rett og slett Max uheldig . Da fikk jeg første tablett der . Ingen blodprøver på noen. Ble gravid igjen mnd etter , men endte i kjemisk . Ble gravid to mnd etter også kjemisk . Så dro privat og fant polypper i livmoren som mulig årsak . Hun mente også at dette burde de sett på sykehuset. Ventetid for hystoskopi er lang …også har jeg blitt gravid i ventetiden . Men nå har testene hvert sterkere og jeg har tatt hcg prøver to omganger for å se stigning . Er jo fortsatt drit nervøs . Er 6+4. har bestillt ul til uke 9 for å komme over den 8 ukers kneika .
Jeg har ikke ord eller anelse på hvordan det er å miste mamma og pappa , det smerta meg fryktelig å miste bestemor og bestefar for litt siden , så har tenkt at om mor og far blir borte blir jeg ikke menneske etterpå
Håper det går veien for dere denne gangen Det er tungt å miste foreldrene sine ja, vet ikke helt hvordan livet skal gå videre, og følte nå at dette var min mulighet til å få et nytt lyspunkt i livet. Slites mellom å kunne tenke at det kanskje går bra på neste ultralyd og at det er helt umulig fordi det kun skjer vonde ting i livet mitt. Det er ihvertfall inntrykket jeg sitter igjen med etter mye motgang, selvom det høres dystert ut Klem tilbake
Så trist at du fikk den beskjeden, klem til deg ogsåHei
Håper det går veien for deg i neste periode. Jeg beundrer de som har en slik tankegang og viser en slik styrke som du beskriver her. Skulle ønske det var meg, men jeg har dessverre med meg så mye bagasje at ting som dette velter et helt lass for meg. Jeg prøver å klamre meg til håpet om at det kan gå bra, samtidig vanskelig å tenke slik når jeg har et liv med mye motgang, det føles nærmest som en selvfølge at dette også skal gå galt
