Hei
Noen med erfaring med besteforeldre som bor langt unna? Hvordan løser dere det med besøk?
Her har vi pga studier flyttet til andre enden av landet. Masse støtte får vi fra foreldrene våre for det, men selvsagt er det kjedelig at de ser 3 åringen mindre.
De kommer med fly på besøk noen ganger i året og vi reiser hjem på besøk, og da snus på en måte hverdagen vår på hodet. Poden får fri fra barnehagen, oppmerksomhet fra morgen til kveld, får viljen sin til alt nesten, ut av hverdag rutiner, hjelp til ting han til vanlig gjør selv++
Vi merker en endring på 3 åringen under besøkene, han blir mer sliten, dermed mer sutrete, sur. Mye mer kravstor, bråkete, høylytt, uselvstendig. Og vi foreldre slipper nesten ikke til, fordi han ønsker at besteforeldre skal gjøre alt. De forventer å bo hos oss i den lille leiligheten vi har, så det blir så forferdelig intenst. Føler meg også veldig sorteper, som kommer inn å prøve å sette grenser forså å forvinne ut av situasjon igjen. Etter hvert besøk ender vi opp med en "rehab" av alt besteforeldre har gjort annerledes og jeg føler at sønnen min er skjøvet lengre vekk fra meg.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, vil at de skal ha et godt forhold og til ikke såre noen:/
Noen med erfaring med besteforeldre som bor langt unna? Hvordan løser dere det med besøk?
Her har vi pga studier flyttet til andre enden av landet. Masse støtte får vi fra foreldrene våre for det, men selvsagt er det kjedelig at de ser 3 åringen mindre.
De kommer med fly på besøk noen ganger i året og vi reiser hjem på besøk, og da snus på en måte hverdagen vår på hodet. Poden får fri fra barnehagen, oppmerksomhet fra morgen til kveld, får viljen sin til alt nesten, ut av hverdag rutiner, hjelp til ting han til vanlig gjør selv++
Vi merker en endring på 3 åringen under besøkene, han blir mer sliten, dermed mer sutrete, sur. Mye mer kravstor, bråkete, høylytt, uselvstendig. Og vi foreldre slipper nesten ikke til, fordi han ønsker at besteforeldre skal gjøre alt. De forventer å bo hos oss i den lille leiligheten vi har, så det blir så forferdelig intenst. Føler meg også veldig sorteper, som kommer inn å prøve å sette grenser forså å forvinne ut av situasjon igjen. Etter hvert besøk ender vi opp med en "rehab" av alt besteforeldre har gjort annerledes og jeg føler at sønnen min er skjøvet lengre vekk fra meg.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, vil at de skal ha et godt forhold og til ikke såre noen:/