Ingen grenser hos besteforeldre?

Klem87

Første møte med forumet
Hei
Noen med erfaring med besteforeldre som bor langt unna? Hvordan løser dere det med besøk?

Her har vi pga studier flyttet til andre enden av landet. Masse støtte får vi fra foreldrene våre for det, men selvsagt er det kjedelig at de ser 3 åringen mindre.
De kommer med fly på besøk noen ganger i året og vi reiser hjem på besøk, og da snus på en måte hverdagen vår på hodet. Poden får fri fra barnehagen, oppmerksomhet fra morgen til kveld, får viljen sin til alt nesten, ut av hverdag rutiner, hjelp til ting han til vanlig gjør selv++
Vi merker en endring på 3 åringen under besøkene, han blir mer sliten, dermed mer sutrete, sur. Mye mer kravstor, bråkete, høylytt, uselvstendig. Og vi foreldre slipper nesten ikke til, fordi han ønsker at besteforeldre skal gjøre alt. De forventer å bo hos oss i den lille leiligheten vi har, så det blir så forferdelig intenst. Føler meg også veldig sorteper, som kommer inn å prøve å sette grenser forså å forvinne ut av situasjon igjen. Etter hvert besøk ender vi opp med en "rehab" av alt besteforeldre har gjort annerledes og jeg føler at sønnen min er skjøvet lengre vekk fra meg.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, vil at de skal ha et godt forhold og til ikke såre noen:/
 
Jeg ville fortalt hvordan du ser at han sliter i etterkant. At det rett og slett er forvirrende for et lite barn når alle grenser og forutsigbarhet blir endret. Det er slitsomt å skulle bestemme alt selv og ikke vite hva som er lov/grei og hvor grensene går og ikke minst at det ikke er noen grenser.

At besteforeldre gjør ting litt anderledes gjør ingenting. Men det bør til enhver tid være klart for barnet hvem som har kontroll over situasjonen. Dersom de ikke klarer å sette grenser, så ville ikke jeg trukket meg unna. Jeg ville vært den som hadde ansvaret slik at barnet merket at regler og rammer i hverdagen fremdeles er som før, men at mamma kan si "ja nå er jo bestemor her så hun kan kle på deg i dag selv om du klarer selv" el.

Men absolutt ta en prat med besteforeldrene om at de må være trygge voksne for ungen. Jeg tror ikke nødvendigvis dette har noe med avstand å gjøre - mange har dette problemet med besteforeldre som ser barnebarna ukentlig også.
 
Vi er på to ukers ferie hos svigermor nå. Her er heldigvis regler. Men ikke helt slik som hjemme.

Jeg poengterer for femåringen at tante/bestemor er snill som tar eggeplommen hennes. Et egg består av begge deler og vil hun ha et helt egg så får hun hele når hun er hjemme. Greit. Svigermor har implementert vår "sjokomelk og sukkerpålegg er i helga" så sterkt at "men i ferien er vi litt mer tilbøyelig til å finne frem i ny og ne" ikke ble med...

Ungene får mye hjelp av tanter og besteforeldre, men ikke mer enn at det er greit og vi har det klart at regler hos bestemor og regler hjemme er forskjellige. Det går bra.

Du må nok ta en prat og bli enige om litt regler som er greit at ligger i bunn. Ikke helt fritt for alt. Men godta at besteforeldre har rett til å skjemme bort, bare at det må være klart at det er en ekstra greie med dem, ikke for fremtiden. Og derfor i moderate doser :-)
 
Jeg ville sagt ifra. Forstår at besteforeldrene ønsker å være med dem mest mulig. Forstår at de.vil hjelpe også. Er ikke ofte de ses.men er ille lett for dem å vite reglene og rutiner som dere har. Så hvis de får en sjangse til å få høre dem og følge dem, er kanskje problemet borte
 
Back
Topp