Ingen gleder seg over 3.barnet

[feb19]

Dette blir vårt tredje barn, men ingen i familien gleder seg på våre vegne. Jeg prøver å ikke tenke på det, men samtidig så kjenner jeg at dette er veldig sårt likevel.
Vi får kommentarer på at dette var jo veldig dumt, vi som Det så travelt fra før. Dette kommer dere ikke til å klare, dere blir helt utslitt. Det er galskap at dere på de jobbene dere skal ha tre barn.
Vi har barn på 4 og 2 fra før, vi får/har veldig lite hjelp fra familie i utgangspunktet. Kan telle på en hånd de gangene de har sover borte. Skal sies at det var ikke helt planlagt, men abort var uaktuelt for meg, da jeg alltid har ønsket meg mange barn.
Hva kan jeg si for å sette de på plass og jeg ikke synes dette er greit å si? Nå svarer jeg stortsett: flaks det er vårt barn og ikke ditt da. Noen som har opplevd lignende? Hva gjorde dere?

 

[Happy_]

Så leit å lese at dere har det sånn

Ingen gode råd, men sender en stor klem!

 

[Lykke2023]

Dette blir vårt tredje barn, men ingen i familien gleder seg på våre vegne. Jeg prøver å ikke tenke på det, men samtidig så kjenner jeg at dette er veldig sårt likevel.
Vi får kommentarer på at dette var jo veldig dumt, vi som Det så travelt fra før. Dette kommer dere ikke til å klare, dere blir helt utslitt. Det er galskap at dere på de jobbene dere skal ha tre barn.
Vi har barn på 4 og 2 fra før, vi får/har veldig lite hjelp fra familie i utgangspunktet. Kan telle på en hånd de gangene de har sover borte. Skal sies at det var ikke helt planlagt, men abort var uaktuelt for meg, da jeg alltid har ønsket meg mange barn.
Hva kan jeg si for å sette de på plass og jeg ikke synes dette er greit å si? Nå svarer jeg stortsett: flaks det er vårt barn og ikke ditt da. Noen som har opplevd lignende? Hva gjorde dere?

Jeg har ikke vært i samme situasjon, men skal definitivt ha 3 barn! Jeg blir sint på dine vegne når jeg leser slik for syns det er helt utrolig hva folk klarer å lire utav seg. Jeg hadde nok reagert som du, med å heller være litt krass tilbake på kommentaren. Men i noen situasjoner kan det faktisk være lurt å forklare hvordan det føles: «syns det er utrolig synd at du sier det slik. Det sårer meg faktisk at du ikke tror jeg klarer å oppdra mine egne barn» for det hadde nok satt meg mer ut tror jeg. Særlig siden det er familie i tillegg er det lurt å forklare hvordan du føler og heller la de stå igjen litt dumme. Ofte får du sikker «Ånei jeg mente det ikke slik..» kommentaren, og da hadde jeg bare gått min vei så de kunne tenkt over hva de faktisk sa

 

[Augustspire]

Tenker at det beste er vel å svare at vi får se da, går nok mye bedre enn dere tror om oss...

 

[B]

Dette blir vårt tredje barn, men ingen i familien gleder seg på våre vegne. Jeg prøver å ikke tenke på det, men samtidig så kjenner jeg at dette er veldig sårt likevel.
Vi får kommentarer på at dette var jo veldig dumt, vi som Det så travelt fra før. Dette kommer dere ikke til å klare, dere blir helt utslitt. Det er galskap at dere på de jobbene dere skal ha tre barn.
Vi har barn på 4 og 2 fra før, vi får/har veldig lite hjelp fra familie i utgangspunktet. Kan telle på en hånd de gangene de har sover borte. Skal sies at det var ikke helt planlagt, men abort var uaktuelt for meg, da jeg alltid har ønsket meg mange barn.
Hva kan jeg si for å sette de på plass og jeg ikke synes dette er greit å si? Nå svarer jeg stortsett: flaks det er vårt barn og ikke ditt da. Noen som har opplevd lignende? Hva gjorde dere?

Sniker. Ville sagt at barnet er på vei og kommer i mai, at det er trist at ingen virker å glede seg over babyen som kommer og spurt hva som er vitsen med å være så negative. Det er masse folk som har 3 barn eller flere, og de klarer det fint. Slitsomt? Ja, klart kan det være slitsom å ha barn men ikke noe dere ikke takler.

 

[Navlehøyde]

Synes du skal bruke eksempelet som over her, gå på følelsene deres. For dette er faktisk ikke greit. Selvfølgelig er det slitsomt med små barn, men det gjelder uansett antall. Og med 3.mann så er rutinene alt på plass, og den må bare henge med på lasset. Ihvertfall det jeg har hørt og sett av de jeg kjenner med flere barn. De har også nevnt at nr.3 og nr.4 nesten ikke merkes fordi man allerede er i modus. Vi venter også tredje, men siden det er en appåklatt så er det veldig glede rundt det. Kjenner jeg får vondt i hjertet at du ikke har det likt

 

[Eplejus]

Opplever litt det samme. Ikke at de syns det er dumt, men at de glemmer det - f.eks med de andre to var begge bestemødrene kjempespent og ringte med en gang jeg hadde vært på kontroll eller ultralyd. Nå hører jeg nesten ikke fra de. Litt sårt nå, men det blir nok like stas når baby er her Har to på fire og to jeg også, så det er vel bare blitt en vane at jeg er gravid

 

[Lillespurv1]

Opplever litt det samme. Ikke at de syns det er dumt, men at de glemmer det - f.eks med de andre to var begge bestemødrene kjempespent og ringte med en gang jeg hadde vært på kontroll eller ultralyd. Nå hører jeg nesten ikke fra de. Litt sårt nå, men det blir nok like stas når baby er her Har to på fire og to jeg også, så det er vel bare blitt en vane at jeg er gravid

Litt likt her. Har også smått på 2 og 4 år fra før, og venter nummer 3. Folk virker litt sjokkerte og fordomsfulle. Når jeg forteller at det er nummer 3, får jeg ofte litt sjokkerte blikk og et "åja. Det blir nok kjekt etterhvert" særlig når de hører hvor tette de blir. Så helt ærlig synes jeg ikke det er like stas å fortelle det lengre. Og iblant går tankene på "hva søren har vi gjort?!?!" Men det prøver jeg å ikke tenke for mye. For jeg gleder meg jo enormt til en ny baby. Og den vil bli elsket like mye som de to eldste av oss, og mest trolig av alle andre

 

[Toffifee]

Opplever litt det samme. Ikke at de syns det er dumt, men at de glemmer det - f.eks med de andre to var begge bestemødrene kjempespent og ringte med en gang jeg hadde vært på kontroll eller ultralyd. Nå hører jeg nesten ikke fra de. Litt sårt nå, men det blir nok like stas når baby er her Har to på fire og to jeg også, så det er vel bare blitt en vane at jeg er gravid

Litt likt her. Har også smått på 2 og 4 år fra før, og venter nummer 3. Folk virker litt sjokkerte og fordomsfulle. Når jeg forteller at det er nummer 3, får jeg ofte litt sjokkerte blikk og et "åja. Det blir nok kjekt etterhvert" særlig når de hører hvor tette de blir. Så helt ærlig synes jeg ikke det er like stas å fortelle det lengre. Og iblant går tankene på "hva søren har vi gjort?!?!" Men det prøver jeg å ikke tenke for mye. For jeg gleder meg jo enormt til en ny baby. Og den vil bli elsket like mye som de to eldste av oss, og mest trolig av alle andre

Har som dere også barn på 4 og snart 3 år og venter nr 3. Kjenner på mye av det samme! Det var liksom ikke så spennende for familien denne ganga, og det er litt kjipt kjenner jeg. Menmen, det blir nok greit med en gang barnet er født

Det er heldigvis ingen som har reagert negativt, mer den der «åhh, er du gravid igjen, ja?»

 

[Lillespurv1]

Har som dere også barn på 4 og snart 3 år og venter nr 3. Kjenner på mye av det samme! Det var liksom ikke så spennende for familien denne ganga, og det er litt kjipt kjenner jeg. Menmen, det blir nok greit med en gang barnet er født

Det er heldigvis ingen som har reagert negativt, mer den der «åhh, er du gravid igjen, ja?»

Er mer den jeg også følte jeg fikk. Åja leit at flere kjenner seg igjen,men godt å ikke være aleine. Ser for meg en attpåklatt hadde blitt tatt i mot annerledes kanskje? Om de andre eks var 10 og 12 eller noe

 

[Toffifee]

Er mer den jeg også følte jeg fikk. Åja leit at flere kjenner seg igjen,men godt å ikke være aleine. Ser for meg en attpåklatt hadde blitt tatt i mot annerledes kanskje? Om de andre eks var 10 og 12 eller noe

Mulig det! De er vel så vant til at vi er gravide nå at det ikke var så spennende lengre

 

[Hirka89]

Nå er dette bare andre barnet mitt, men jeg merker jo også det at det ikke er like spennende at jeg er gravid denne gangen. Og det er jo forståelig nok, det er masse barnebarn på begge sider av familien nå. Alle er selvfølgelig glade på våre vegne altså, og sier de gleder seg til et nytt barnebarn osv. Men er ellers mindre interesse for svangerskapet osv nå enn første gangen. Men jeg tenker det er helt greit.
Er imidlertid ufint og trist at noen av dere opplever negative kommentarer fra familie, det er ikke greit.

Blir sikkert andre boller når babyen er på utsiden

 

[feb19]

En ting er at det ikke er like interessant som med første, det er jo i grunn forståelig. Men en annen ting er alt det negative, det kunne de spart seg for. Veldig trist at det er flere son føler det sånn.
Før man får barn er det mye fokus på når man skal ha barn, for det er liksom en selvfølge, når man har fått det så MÅ man jo ha et til fordi det skal være søsken. Men gud forby om man får tre eller fler, det tåler tydeligvis ikke familien.