U
Urolig mamma
Guest
Jeg er en mamma som har begynt å bli litt urolig for barnet mitt sin reaksjon på å begynne i barnehagen. Hun gråter litt når jeg går og strekker seg etter meg, men det går helt fint så lenge jeg bare vinker hadet og går. Så er hun visst ganske sutrete og klengete i barnehagen, men det som bekymrer meg er at hun ikke viser noen gjensynsglede når jeg kommer for å hente henne. Det er som om jeg kunne ha vært hvem som helst, hun smiler ikke, strekker seg ikke etter meg eller noe. Jeg gir henne litt tid, og etter ca et minutt (ikke lenge, men det føles som en evighet) rusler hun bort og klatrer litt på meg (jeg setter meg på gulvet), men ikke sånn "Det er endelig mammaen min", mer som om jeg bare er en voksen hun kjenner og liker, men ikke mer enn det.
Dette er så sårt for meg at jeg skriver anonymt, jeg har grått masse, og jeg tør ikke snakke med helsesøster, for jeg er redd hun skal tro barnet mitt har tilknytningsproblemer. Det skjer bare i barnehagen, alle andre steder er hun mammadalt, men jeg forstår ikke hvorfor hun ikke vil til meg for trøst hvis hun har vært sutrete hele dagen. Jeg blir like lei meg hver gang, og nå begyner jeg å lure på hva barnehagepersonalet tror også. De virker overrasket over at hun ikke løper inn i armene mine så snart jeg kommer inn døra...
Noen som har noen tanker eller lignende erfaringer?
Dette er så sårt for meg at jeg skriver anonymt, jeg har grått masse, og jeg tør ikke snakke med helsesøster, for jeg er redd hun skal tro barnet mitt har tilknytningsproblemer. Det skjer bare i barnehagen, alle andre steder er hun mammadalt, men jeg forstår ikke hvorfor hun ikke vil til meg for trøst hvis hun har vært sutrete hele dagen. Jeg blir like lei meg hver gang, og nå begyner jeg å lure på hva barnehagepersonalet tror også. De virker overrasket over at hun ikke løper inn i armene mine så snart jeg kommer inn døra...
Noen som har noen tanker eller lignende erfaringer?