MammaTil2❤
Andre møte med forumet
Hei alle flotte 
Jeg er gravid med nr 3, med termin i november!
Jeg går virkelig med vonde tanker og vil høre om det er fler som har opplevd lignende eller er i samme situasjon.
Har vært på privat ultralyd i mars. Skal på ultralyd på sykehuset nå onsdag 22 mai.
MEN... jeg sliter virkelig med vonde tanker. Jeg føler INGEN glede, føler meg heller IKKE gravid i det hele tatt! det gjør vondt å det sliter virkelig på meg... Samboer får veldig vondt, når jeg føler det sånn. Det blir da hans første barn! Er det normalt og føle sånn? Jeg kjenner jeg blir så lei meg og oppgitt av meg selv..
Det ligger selvsagt en bakgrunnshistorie i dette og mine tidligere svangerskap. Hadde exu i 2014, svangerskap utenfor livmoren. Tok 3år før jeg ble gravid igjen, men hadde store smerter i starten som igjen gikk over. Det samme skjedde med nr 2. Nå har jeg ikke hatt noe smerter eller vondt. Skal sies at jeg var dårlig i starten av dette svangerskapet, oppkast, trøtt, sliten, utrolig dårlig matlyst osv. Nå er alt borte. Og igjen, føler jeg meg ikke gravid.
Unnskyld hvis rotete innlegg
Jeg er gravid med nr 3, med termin i november!
Jeg går virkelig med vonde tanker og vil høre om det er fler som har opplevd lignende eller er i samme situasjon.
Har vært på privat ultralyd i mars. Skal på ultralyd på sykehuset nå onsdag 22 mai.
MEN... jeg sliter virkelig med vonde tanker. Jeg føler INGEN glede, føler meg heller IKKE gravid i det hele tatt! det gjør vondt å det sliter virkelig på meg... Samboer får veldig vondt, når jeg føler det sånn. Det blir da hans første barn! Er det normalt og føle sånn? Jeg kjenner jeg blir så lei meg og oppgitt av meg selv..
Det ligger selvsagt en bakgrunnshistorie i dette og mine tidligere svangerskap. Hadde exu i 2014, svangerskap utenfor livmoren. Tok 3år før jeg ble gravid igjen, men hadde store smerter i starten som igjen gikk over. Det samme skjedde med nr 2. Nå har jeg ikke hatt noe smerter eller vondt. Skal sies at jeg var dårlig i starten av dette svangerskapet, oppkast, trøtt, sliten, utrolig dårlig matlyst osv. Nå er alt borte. Og igjen, føler jeg meg ikke gravid.
Unnskyld hvis rotete innlegg
Hen kan sikkert komme med gode råd. I mellomtiden kan du prøve å reflektere over hvor skoen trykker? Hvorfor føler du ingenting? Hvilken følelse dukker opp når du tenker på baby? Glad? Redd? Sint? Trist? Kjenn litt på det uten å gå deg helt fast! Og vær raus med deg selv, man er jo hormonell som pokker’n!

mage er mage, jeg plagdes veldig av at folk på død og liv skulle fortelle meg hvor stor/liten de syns jeg var, og svarte til hvert et vekt/mage spørsmål at «det trenger vi ikke å snakke om». For størrelsen på magen betyr ingenting. Eventuelt kan du gå på vekta baklengs også får jordmor se på tallene selv
det er mange som synes det er vanskelig at kroppen endrer seg, noe man også kan snakke med jordmor om 

Noe så fantastisk herlig! Det var showtime under hele undersøkelsen, hehehe. Jeg kjenner at skuldrene mine sank til bakkenivå å tårene trillet! Målinger så veldig fine ut og baby hadde det fint! 