Ingen å uttrykke frustrasjon til

Jeg snakker om det, men får veldig ulike reaksjoner.
Min far blir mutt, ene kollegaen min blir så lei seg at ho ikke kan snakke om det..

Syns det er rart at folk ikke skjønner at vi har like stort behov for å snakke og få forståelse som de som sliter med nattevåke, ammeproblemer og "trassalder"..


En ting er å snakke om ting man selv opplever og "erfarer" med enn hva man ikke har kunnskaper ikle vet noe om.. Skulle noen ha snakket om hvor slitsomt det er å holde seg våken fordi barnet skriker så kan jeg bli blank med svar for jeg vet ikke akkurat hva jeg skal si. Er ikke stille for att jeg er careface men for att jeg ikke vil si noe feil som kan påvirke vedkommende. For det kan skje att det man sier kan påvirke vedkommende / andre, men jeg er ved siden av personen for å vise at jeg bryr meg og lytter gjerne selv om jeg er stille :Heartred
 
En ting er å snakke om ting man selv opplever og "erfarer" med enn hva man ikke har kunnskaper ikle vet noe om.. Skulle noen ha snakket om hvor slitsomt det er å holde seg våken fordi barnet skriker så kan jeg bli blank med svar for jeg vet ikke akkurat hva jeg skal si. Er ikke stille for att jeg er careface men for att jeg ikke vil si noe feil som kan påvirke vedkommende. For det kan skje att det man sier kan påvirke vedkommende / andre, men jeg er ved siden av personen for å vise at jeg bryr meg og lytter gjerne selv om jeg er stille [emoji813]red
Ja, det er litt det..
Men når noen sier til meg (spesielt når det er nære) at de ikke orker å snakke om babyene vi har mistet fordi det er tøft for dem, så blir jeg litt frustrert..

Skjønner at det er tøft, men svelg det litt for oss som sitter med den dypeste sorgen. Snakker ikke om å sitte der og strigråte, men bare kunne snakke om dem som alle andre snakker om barna sine..

Eller som prøver, jeg har opplevd kvinner som ikke orker at jeg snakker om hva jeg gleder meg til med å bli mamma, fordi DE blir så triste over at de har barn og ikke jeg [emoji58]
 
Ja, det er litt det..
Men når noen sier til meg (spesielt når det er nære) at de ikke orker å snakke om babyene vi har mistet fordi det er tøft for dem, så blir jeg litt frustrert..

Skjønner at det er tøft, men svelg det litt for oss som sitter med den dypeste sorgen. Snakker ikke om å sitte der og strigråte, men bare kunne snakke om dem som alle andre snakker om barna sine..

Eller som prøver, jeg har opplevd kvinner som ikke orker at jeg snakker om hva jeg gleder meg til med å bli mamma, fordi DE blir så triste over at de har barn og ikke jeg [emoji58]



Jeg skjønner tanken. Det er alltid godt å vite att det er noen man virkelig kan snakke med dette om. Jeg kjenner ofte att jeg får klump halsen når andre snakker om barna sine og sånt fordi jeg har så stort ønske om å få det selv. Det er ikke det att jeg ikke har gleden av att andre snakker om barna sine. Tvertimot. Det ligger med på psykiske delen som er svak og blir fort sårbart mer enn man hadde trodde det skulle bli :oops::oops:

Når jeg snakker med familien om det att jeg ønsker barn som kommer det ofte opp ting som ikke er alltid positivt, og da syns jeg selv det er tyngre å ha en samtale om dette. Når det spesielt gjelder foreldre som man skulle tro alltid hadde ønsket å se alle barna sine få barn og når man er minste i søskenflokken og får sånne tilbakemeldinger så blir jo sårheten større og mer sårbar.

Men ja, vi alle har behov for å kunne snakke ut om ting uansett hva det skulle være :happy: og som du skriver at folk trenger ikke å strigråte men att man faktisk kan ha en ok samtale der man blir forstått og ja det å kunne snakke sammen.
 
Vi kan ikke få noen utregning på hva sannsynligheten for friske barn på egenhånd er, ettersom translokasjonen min var ukjent til de fant min [emoji28] (det er andre enn våres barn født med for mye og for lite kromosom 16, men ikke så mye avvik som våre hadde).

Ettersom jeg to ganger har klart å få barn som er ganske syke, men har overlevd til andre trimester så er nok vektsmiljøet ganske optimalt [emoji4].
Allikevel så er det sannsynlig at ganske mange av eggene mine er påvirket av translokasjon, siden vi har mistet 3 av 3 ganger nå..

Så da blir det bare barn vi får igjennom IVF (biologisk i alle fall), så max 2 med andre ord [emoji4]
Hvor mange fosterbarn det blir kommer helt ann på hvor lenge vi holder ut og hvor stor plass vi får etterhvert [emoji23][emoji23]
Ja, da kan det hende du får sette inn to egg :) og da vil jeg tro det går bra med ivf for dere, for som du sier så høres det ut som det er et godt vekstmiljø :) Krysser fingrene for dere! :D
 
Ja, da kan det hende du får sette inn to egg :) og da vil jeg tro det går bra med ivf for dere, for som du sier så høres det ut som det er et godt vekstmiljø :) Krysser fingrene for dere! :D
Håper på det [emoji4]
Kan eventuelt også si noe om at jeg allerede har vært gravid 3 ganger hvor det ikke har gått bra, at jeg ikke vet om jeg ønsker å gå mer enn et vellykket svangerskap og at jeg pga risikoen ønsker å sterilisere meg når vi har fått de barna vi kan få [emoji4]

Måtte bare inn og sjekke prisen, 6000kr i egenandel eller??!
 
Håper på det [emoji4]
Kan eventuelt også si noe om at jeg allerede har vært gravid 3 ganger hvor det ikke har gått bra, at jeg ikke vet om jeg ønsker å gå mer enn et vellykket svangerskap og at jeg pga risikoen ønsker å sterilisere meg når vi har fått de barna vi kan få [emoji4]

Måtte bare inn og sjekke prisen, 6000kr i egenandel eller??!
Ja, det skjønner jeg godt da!
Oi, det var dyrt må jeg si!!:eek:
 
Godt du fant noen som faktisk visste hvordan følelser og tanker det er snakk om. Noen i (relativt) samme situasjon :Heartred

Jeg har svigermor, som prøvde i 7 år før hun klarte å gjennomføre et svangerskap. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten den dama der. Men samtidig så er hun såppass mye eldre, og vanskelig å uttrykke seg skikkelig til, selvom vi prater om det meste og hun ofte spør hvordan jeg har det i forhold til alt. :rolleyes:

Vi har begynt utredning. Alt er bra hos han, men de fant en cyste på 7-8 cm i diameter på venstre eggstokk hos meg. Det er ikke gitt at det er den som er problemet, men skal til ny gyn. undersølelse 1. August også får jeg dato for operasjon hvor den skal fjernes og de skal skylle gjennom egglederne mens de er der inne. :shy:

Håper og ønsker og krysser alle tær og fingre for at det ER den som er problemet, slik at når den er fjernet så er det klar bane for oss. Men gynekologen sa flere ganger at jeg ikke måtte få for store forhåpninger, for hun kunne ikke si sikkert at den er hovedproblemet. :wtf:
Så heldig du er som har en så god svigermora! :)
Masse lykke til med operasjonen!
Håper det gjør susen og at spiren sitter snart!
 
Back
Topp