Informere arbeidsgiver?

CCmil

CCmil

Forumet er livet
Sensommerlykke 2017
Oktoberlykke 2019
Har dere informert arbeidsgiver om hvilken prosess dere er i? Erfaring med dette?
Jeg har akkurat startet i ny jobb, og i den forrige jobben min hadde jeg snakket med sjefen om at vi var prøvede osv fordi jeg måtte ha fri på kort varsel for å reise til Danmark! Nå har vi startet opp i Norge istede og har hatt er mislykket forsøk, igjen.. Ser jo at dette kan ta lang tid, som innebærer flere besøk til klinikken i løpet av måneden, og synes det er vanskelig å lyve om så mange legebesøk! Lurer litt på å informere sjefen min her også, men synes det er litt vanskelig fordi jeg bare har jobbet her en måned!! Dilemma dette!!
 
Kjenner meg igjen i dilemmaet ditt. Jeg begynte selv i ny jobb i mai, og startet opp på lang protokoll bare noen uker senere.
Jeg er leder slik at jeg kamuflerte noen av avtalene mine på klinikken som møter, og da sykemelding kom ifm uttak og innsett i juni skyldte jeg på at det var et ukomplisert inngrep. Jeg har mao ikke vært klar for å dele dette med min nye arbeidsgiver enda, og har nok tatt meg noen friheter innenfor stillingen min til å kjøre dette parallelt.
På grunn av litt dårlig samvittighet ovenfor å "lyve" i avtaleboka mi har jeg jobbet inn alt i ettertid.
Om det blir et nytt ferskforsøk er jeg nok klar for å snakke med min leder om dette. Vi har blitt bedre kjent nå, og jeg regner med han vil støtte meg :)

Som leder selv tror jeg det hadde vært flott om en ansatt hadde fortalt meg dette, for det gjør planleggingen på arbeidsplassen så mye lettere, i tillegg har jeg taushetsplikt slik at det uansett ville vært beskyttet informasjon. Men forstår godt at det er vanskelig å betro seg til en ny leder man ikke kjenner særlig godt :/

Håper du finner ut av det :)
 
Skjønner godt at det føles som et dilemma, spesielt på ny arbeidsplass.
Var ikke nyansatt, men hadde nylig trådt inn i ny lederstilling. Gruet meg veldig til å snakke med sjefen, han kunne være en korttenkt fjott til tider. O.o i tillegg en mannsdominert bedrift hvor mennene knapt tar pappaperm og sjefen allerede hadde blåst ut sin frustrasjon over ammepermisjon... Gledet meg ikke akkurat til å fortelle om IVF. :eek:
Jeg ble så positivt overrasket som det går an. Han hadde FULL forståelse, jeg fikk masse støtte, oppmuntring og til og med klem når jeg var på bunn etter 6. negative forsøk. :) Fikk også full frihet til alle legetimer, telefonsamtaler (var gjerne 1 time telefonkø på det værste) og tilrettelegging når formen var dårlig.
Jeg må ærlig si at jeg ikke hadde forventet noe i nærheten av det, og at det virkelig hjalp meg gjennom den tøffe prosessen. :)
Vet så godt at ikke alle ledere er ok på det området, men jeg velger å tro at de fleste skjønner at det ikke er noe man gjør "for å være kjip" og at de viser i alle fall en liten forståelse. :)

Masse lykke til til deg. :)
 
Shaay skrev:
Skjønner godt at det føles som et dilemma, spesielt på ny arbeidsplass.
Var ikke nyansatt, men hadde nylig trådt inn i ny lederstilling. Gruet meg veldig til å snakke med sjefen, han kunne være en korttenkt fjott til tider. o_O i tillegg en mannsdominert bedrift hvor mennene knapt tar pappaperm og sjefen allerede hadde blåst ut sin frustrasjon over ammepermisjon... Gledet meg ikke akkurat til å fortelle om IVF. :eek:
Jeg ble så positivt overrasket som det går an. Han hadde FULL forståelse, jeg fikk masse støtte, oppmuntring og til og med klem når jeg var på bunn etter 6. negative forsøk. :) Fikk også full frihet til alle legetimer, telefonsamtaler (var gjerne 1 time telefonkø på det værste) og tilrettelegging når formen var dårlig.
Jeg må ærlig si at jeg ikke hadde forventet noe i nærheten av det, og at det virkelig hjalp meg gjennom den tøffe prosessen. :)
Vet så godt at ikke alle ledere er ok på det området, men jeg velger å tro at de fleste skjønner at det ikke er noe man gjør "for å være kjip" og at de viser i alle fall en liten forståelse. :)

Masse lykke til til deg. :)
Klikk for å utvide …

Høres ut som du har en virkelig flott leder :)
 
Jeg tror det er viktig å fortelle arbeidsgiver det :) For meg har det ihvertfall vært det. Det gjør det lettere for deg som arbeidstaker og for arbeidsplassen/leder :)
 
Takk for svar!
Må vel bare psyke meg opp til å prate med henne! Har generell "skrekk" for "sjefens kontor" og autoriteter (ikke at sjefen er noe annet enn grei altså,det har ikke noe med saken å gjøre).
Men klart, det er jo kanskje greit at hun vet hva som rører seg! Snart et og et halvt år siden vi startet prøvinga nå, så det blir bare tyngre og tyngre hver gang det ikke klaffer kjenner jeg!
 
Jeg synes det er så spesielt at mange ønsker å fortelle arbeidsgiver om dette.
Det er da en privatsak om en lager barn i senga eller på sykehuset!
 
Jeg har ikke fortalt sjefen og kommer ikke til å gjøre det heller. Han har null empati og jeg vet at han ikke klarer å holde taushetsplikten (han har avslørt andres hemmeligheter flere ganger...)

Så jeg har løyet meg gjennom hittil 1,5 år med prøverør, legebesøk og sykemeldinger. Av og til sier jeg at jeg må til legen (for andre ting) og om vi har time fredag eller sent på dagen flexer jeg ut med undskyldning at vi skal på hytta eller noe.

Dessverre må vi gjøre det sånn på min arb. plass...
 
Jeg gikk gjennom to forsøk uten å si noe til sjefen. Klinikken min ligger like ved jobb, så kunne gå i lunsjen for UL. Men da det ble sykmelding pga overstimulering og at jeg gikk i kjelleren etter negativt forsøk nummer tre følte jeg at jeg måtte si noe. Det lettet noe vanvittig! Viste seg at søsteren til sjefen hadde gått gjennom det samme, og han hadde kjempeforståelse. Fikk beskjed om at jeg bare kunne gå hjem om jeg hadde en dårlig dag og sende han en SMS så var det ok. Like etter dette fikk jeg ny sjef og måtte gjennom nye forsøk. Bestemte meg for å si det til han også, men grudde meg veldig, siden vi har lutt dårligere personkjemi. Fikk ingenting annet enn forståelse og sympati. Og da jeg ble gravid nå like før sommeren felte han en tåre av glede :) Min erfaring er at det kan gjøre at du slipper å føle at du lyver og går bak ryggen på arbeidsplassen. Jeg fikk mindre bekymringer for hvilken unnskylding jeg skull bruke neste gang osv. Men har stor forståelse for at mange velger å ikke si noe, det hadde vel ikke jeg gjort om det hadd klaffet på de første forsøkene heller, men jeg følte meg mye lettere etter å ha delt med sjefene.
 
Jeg fortalte ikke ved første forsøk, men ved andre forsøk fortalte jeg, og det har gjort at jeg har fått masse forståelse og omtanke. Ved forsøkene har det blitt tilrettelagt på jobben slik at det ikke er så hektisk for meg, noe som er skikkelig bra :) hvis jeg hadde vært i ny jobb så hadde jeg nok ikke sagt ifra med det første ettersom jeg føler veldig på sånne ting desverre..
 
Bubbly skrev:
Jeg har ikke fortalt sjefen og kommer ikke til å gjøre det heller. Han har null empati og jeg vet at han ikke klarer å holde taushetsplikten (han har avslørt andres hemmeligheter flere ganger...)

Så jeg har løyet meg gjennom hittil 1,5 år med prøverør, legebesøk og sykemeldinger. Av og til sier jeg at jeg må til legen (for andre ting) og om vi har time fredag eller sent på dagen flexer jeg ut med undskyldning at vi skal på hytta eller noe.

Dessverre må vi gjøre det sånn på min arb. plass...
Klikk for å utvide …
Jøss, har vi samme sjef? :-) Akkurat samme her, men jeg bor ca. 4 timers kjøring unna SH, så har enten reist dagen før og jobbet på hjemmekontor på en eller annen kafé i Oslo hele dagen (og setter bare opp den korte tiden jeg er inne på SH som generell legetime i fravær), eller så har jeg bare sagt i fra at jeg har time på SH og må ha fri hele dagen. Får litt dårlig samvittighet når han eller kollegaer spør om det er noe galt siden jeg er så mye hos lege/SH, men de har jo strengt tatt ingen ting med det. Alle på jobb slarver sånn, at hadde jeg sagt det til én hadde nok plutselig alle visst det. Dessverre var jeg dum nok til å si det til et par stk. etter at jeg ble gravid sist, så ikke så lett å skjule det denne gangen, men...
 
Jeg har ikke fortalt det :) Nå i rugetiden er jeg sykemeldt, men sjefen og de på jobben vet ikke hvorfor.
 
Jeg i formerte sjefen i første runde, hun ble veldig glad og var svært støttende, men hun overholdt ikke taushetsplikten, så denne runden får hun ikke noe info
 
Feiga ut i går, og nå ser jeg ikke sjefen før etter legetimen på mandag. Fikk heldigvis bytta vakt på mandag med en kollega da, så da er det ingen som merker at jeg er hos legen. Så får vi se hvordan det klaffer med den andre timen neste uke!
 
Jeg føler meg veldig heldig med mine arbeidskollegaer og sjef. Vi er som en stor familie. Vi hadde prøvd 1 år normalt før jeg begynte i min nåværende jobb i 2009. Men stresset ikke så mye, men med 2 år prøving bestemte vi oss for å bli henvist. Pga lang ventetid og mange undersøkelser i forkant satt jeg pris på å ha mange støttende mennesker rundt meg. Vi holdt på i 3 år før det ble resultater. Hadde aldri greid å holde dette for oss selv.
 
Jeg har ikke ville sagt noe til arbeidsgiver og hadde ikke tenkt at de skulle få vite noe heller. Ville ikke ha de blikkene som spør "er du gravid nå?", men så har det seg sånn at de har fått vite det nå som vi går igjennom siste runde. (Var ikke jeg som sa det). De har ikke vært noe annet enn støttende osv, måtte bare si ifra hvis jeg trengte å være hjemme noen ekstra dager osv:) så sånn sett var det ikke negativt at de fikk vite det, selv om jeg ikke ville det.
 
Valgte å ikke snakke med sjefen, men snakket med avd leder i dag. Har måttet bytte vakt to ganger denne uka og måtte si fra i dag at jeg muligens kommer for sent på mandag, så tenke det var like greit at hun vet hvorfor! Veldig deilig å ha sagt det, for hun var veldig hyggelig og sa at vi ikke trengte å si noe til sjefen og at vi bare ordnet en avtale på avd at om jeg måtte gå før kunne jeg komme før og kom jeg sent kunne jeg jobbe lenger, så jeg fikk de timene jeg skal ha uten å måtte styre med avspasering og permisjonssøknader! Litt letta nå :)
 
Jeg har holdt helt kjeft! Jeg har sagt jeg "feiler noe" og må ofte til lege og sykehus. Jeg har pcos, så jeg lyver på en måte ikke..
Når jeg var gravid med førstemann var det ingen som holdt taushetsplikten. Så "alle" på jobben visste d før mange i familien vår.
Dette har gjort at jeg nå har ønske om å la være å informere noen på jobben før det ikke kan sjules lenger pga voksende mage.
Etter 2.5 år med prøving, og nå 3 ivf forsøk (et fersk og 2 frys) er jeg endelig gravid igjen.

Jeg hadde Ikke sagt noe!
 
Back
Topp