Ilia's dagbok

[Ilia]

Etter mye frem og tilbake har jeg til slutt landet på å lage en dagbok selv. Mye for å prøve å holde oversikt over det som skjer, og for å rydde opp i tankene mine.

Kort oversikt over vår ivf- historie:
Januar 2019: Henvises av lege til gyn.
August 2019: Gyn henviser til ivf.
Oktober2019: Forsamtale.
November 2019: Lapraskopi.
Februar 2020: Kort protokoll: egguttak. 10 egg ut, 8 befruktet. 6 utviklet seg til blastoer. Endte med ferskinnsett og 5 eskimoer. Negativ.
Mai 2020: Fryseforsøk. Negativ.
Juni 2020: Fryseforsøk. Satt inn to blastoer. Negativ.


Vår historie er kort oppsummert:

2016:
Min pappa dør i januar, etter en lengre tid kamp mot kreft. Jeg slutter da på p-pillen, for den gav meg humørsvinginger og forsterket veldig negativt humør. Så dødsfall + p-pille ville vært en dårlig kombo for meg. Jeg og sambo snakker om barn og har en holding om at "skjer det, så skjer det, og det ville vært en fin ting". Men er ikke aktive prøvere, og jeg har ikke peiling på når el er osv.

2017:
Jeg begynner å stusse over at det ikke skjer noe, men bekymrer meg ikke så stort over det, da mine sykluser alltid har vært uregelmessig. Jeg begynner å lese mer om temaet, og slår meg til ro med at vi har nok ikke truffet el. Jeg bruker året til å leste ned flere tracking-, og fertilitets-apper, i håp om å bli klok på egne sykluser.

2018:
Jeg begynner å stresse mer. Syklusene varierer mellom 26 dager og opp til 45 dager. Går litt i kjelleren de gangene jeg bikker 40 dager, og håper det betyr mensen ikke skal komme. Men den er trofast, kommer til slutt.. hver. eneste. gang.
Jeg går til innkjøp av termometer, og begynner å tempe. Jeg blir ganske sikker på at jeg har el, så problemet ligger nok ikke der, for finner el på tempekurven nesten hver gang. De gangene jeg ikke finner den er det pga sløvhet og for lite temping. Prøver noen sykluser med el-tester også. Finner el, finner ikke to streker på graviditetstest.

2019:
Jeg og sambo biter i det sure eplet og innser at vi nok trenger hjelp. Etter så mye temping og testing, så kan vi ikke skylde på dårlig timing mer. Jeg tar kontakt med lege i januar, og hun henviser meg videre til gyn. Første gyn.-time var vel i mars en gang. Tar blodprøver og innvendig ultralyd. Alle tester er fine. Veldig gode verdier faktisk.
Jeg får resept på clomid, for å kontrollere og time syklusen. Uten resultat.
Neste gyn-time er sambo med. Han tar også blodprøve, og får henvisning for å teste svømmerne sine. Testen blir tatt i juni. Vi får fornyet resept på clomid.
Resultatet på testene hans er også supre. Så gleden er stor for at det tilsynelatende ikke er noe galt med oss. Men frustrasjonen er like stor, for hva er galt????

Gyn henviser oss videre til ivf i august. Tar en runde til med clomid mens vi venter. Håpet er jo der for å klare det på egen hånd.

Får time til forsamtale i starten av oktober. Legen sier at vi kan gå rett på ivf, men han ønsker å henvise til lapraskopi. Kanskje er det noe inni der som ødelegger for oss. På grunn av uregelmessige sykluser, problemhud og sterke menstruasjonssmerter så vi blir enige om at det er best å få det sjekket ut.
Midt i november skjer operasjonen. Som er resultatløs. Alt ser bra ut der også. Men var veldig godt med en uke sykemeldig fra jobb. Dette året har vært et marerittår på jobb, med omstillinger, dårlig økonomi og masse stress.
Men så var det å vente videre da. På grunn av syklusen min ville ivf oppstart skjedd i jula. Og da er det jo ikke åpent.

2020:
Januar:
Oppstart blir utsatt til midt i januar. Først inn på medisinopplæring, så sprøytestart 29. januar. Jeg har aldri vært glad i sprøyter (hvem er vel egentlig det..?) så dette syntes jeg var krevende. Gonal-f gikk fint, men fyremadel var ikke noe gøy. Heldigvis satte sambo alle sprøytene, så jeg kunne ligge med øynene lukket. Jeg tror jeg hadde slitt om han ikke var hjemme, og jeg måtte gjøre alt selv. Jeg skulle klart det, men hadde vært fælt.

Februar: Egguttak 8. februar. Utrolig deilig å få time til dette på en lørdag! Vi var bare tre damer som skulle ha uttak denne dagen, så det var veldig rolig og behagelig stemning på avdelingen. Sykepleierne hadde god tid til å prate, og alt var litt luksus egentlig. Var en ubehagelig prosedyre, men ikke så ille som jeg hadde fryktet. Men håper virkelig jeg slipper dette igjen!!! Fikk ut 10 egg, og fikk telefon på søndag 9. februar om at 8 av dem hadde blitt befruktet. So far, so good!!

Kom til innsett torsdag 13. februar og fikk høre at 5 flotte blastoer var lagt på frys, en holdt de ennå øye med og var litt usikker på (har ikke hørt mer om denne, så regner med det ikke ble noe av den). Og fikk satt inn en blasto av ypperste kvalitet. Håpet var skyhøyt!

Dessverre hjelper ikke god kvalitet, og blodprøven 24. februar var negativ så det holdt.

Mai: Oppstart på progynova fra og med den 25. april. Ultralyd 5. mai, hvor alt var slik som ønsket, og oppstart på crinone. Innsett mandag 11. mai. Negativ test 20. mai.

Juni: Rinse and repeat. Innsett av to flotte blastoer mandag 8. juni. Negativ blodprøve 17. juni. Støttemedisin: progynova og crinone.

 

[Lillebille89]

Så trist at dere har hatt en så innmari lang vei å gå. Håper det klaffer for dere snart ❤

 

[3 barns mammaen]

Håper 2020 er året for dere

 

[Mjoslo]

Krysser fingrene for dere!

 

[SoonToBeMama]

Håper virkelig for dere! Blir spennende å følge deg i mai gruppen og her nå må det være deres tur.

 

[Ilia]

Så trist at dere har hatt en så innmari lang vei å gå. Håper det klaffer for dere snart ❤

Tusen takk! Vi får håpe at i år blir året.

 

[Ilia]

Håper 2020 er året for dere

Takk! Vi håper på det vi også.

 

[Ilia]

Krysser fingrene for dere!

Tusen takk!

 

[Ilia]

Håper virkelig for dere! Blir spennende å følge deg i mai gruppen og her nå må det være deres tur.

Tusen takk! Ja vi håper vi i mai-gruppen følger naturen med alt som skjer av unnfangelsen og slikt nå.

 

[Ilia]

Ble et uplanlagt langt opphold fra både dagboktråd og forum dette. Men det skjedde liksom ikke så mye, så alt ble lagt på is en stund. Hallo corona.

(Kroppsvæskedetaljer i neste avsnitt. Men slikt er vel alle vi prøvere vandt med ).
Jeg hadde selvfølgelig et håp om at vi skulle klare det på egen hånd etter det mislykkede ferskforsøket. For da hadde jeg «skikkelig» mens for første gang på så lenge jeg kan huske. Det blødde frisk og blodet var rødt og fint. Så det føltes som en renselse. Jeg har tatt det opp med gyn tidligere, dette at jeg føler jeg blør så lite. To dager kanskje hvor jeg må bruke bind, men jeg bytter bind pga frykt for lukt. Ikke på grunn av at det er fullt. Hun mener jeg er en «dumper». Dvs at alt går i do når jeg sitter der. Og ja, det kan nok stemme det. For tykkelse på hinnen er fin på ultralyd.

Men i alle fall. En, hva jeg ser for meg, «normal» mens, måtte jo være bra. Men nei. Tante Rød kom like trofast. Så hadde jeg forhåpninger om mars. Jeg jobber i skolen, og vi ble jo stengt fra 12. mars. Så da tenkte jeg at med mye ro og lite stress så måtte jo dette gå. Skikkelig bra klaff med EL fikk vi og til. Men neida. I dag banket tante Rød på døren igjen.

Det betyr nytt kapittel. Oppstart av progynova i dag, og vår første fryseforsøk (om ikke coronaen dukker opp og jeg ikke har lov til å dra til sykehuset da, vel og merke...). Jeg er veldig spent på denne kuren her. Har fått med meg at mange får ganske heftige bivirkninger. Mens andre ikke merker noe. Slik det er med alt. Vi er forskjellige. Helt ærlig håper jeg egentlig på bivirkninger nok til at jeg tar meg i nakken og får meg en sykemelding. Jeg lider dessverre sterkt av «flink pike» syndromet, og bruker meg selv opp. Jobben og foreldre og barnas behov før mine. Så selv om jeg nok psykisk trenger en sykemelding nå, så frykter jeg at jeg trenger det sparket i rumpa. Jeg må jobbe med meg her! Samvittighet er en forferdelig ting noen ganger. Spesielt nå som jeg vet jobben trenger meg veldig, med tanke på corona, små grupper, osv. Men helt ærlig, jeg har forsaket så mye, og ventet i det lengste. Nå er det min tur. Jeg blir ikke yngre, og må ta grep nå. Og jeg ønsker ikke risikere smitte og dermed ikke kunne møte opp på sykehuset...

Argh! Så vanskelig dette er! Flere som sliter med egne behov vs. jobben og dens behov? Er som den klassiske vitsen med engel på en skulder og djevel på den andre...
Haha, ble visst en rant dette.. Det var ikke planlagt..

 

[SoonToBeMama]

Ble et uplanlagt langt opphold fra både dagboktråd og forum dette. Men det skjedde liksom ikke så mye, så alt ble lagt på is en stund. Hallo corona.

(Kroppsvæskedetaljer i neste avsnitt. Men slikt er vel alle vi prøvere vandt med ).
Jeg hadde selvfølgelig et håp om at vi skulle klare det på egen hånd etter det mislykkede ferskforsøket. For da hadde jeg «skikkelig» mens for første gang på så lenge jeg kan huske. Det blødde frisk og blodet var rødt og fint. Så det føltes som en renselse. Jeg har tatt det opp med gyn tidligere, dette at jeg føler jeg blør så lite. To dager kanskje hvor jeg må bruke bind, men jeg bytter bind pga frykt for lukt. Ikke på grunn av at det er fullt. Hun mener jeg er en «dumper». Dvs at alt går i do når jeg sitter der. Og ja, det kan nok stemme det. For tykkelse på hinnen er fin på ultralyd.

Men i alle fall. En, hva jeg ser for meg, «normal» mens, måtte jo være bra. Men nei. Tante Rød kom like trofast. Så hadde jeg forhåpninger om mars. Jeg jobber i skolen, og vi ble jo stengt fra 12. mars. Så da tenkte jeg at med mye ro og lite stress så måtte jo dette gå. Skikkelig bra klaff med EL fikk vi og til. Men neida. I dag banket tante Rød på døren igjen.

Det betyr nytt kapittel. Oppstart av progynova i dag, og vår første fryseforsøk (om ikke coronaen dukker opp og jeg ikke har lov til å dra til sykehuset da, vel og merke...). Jeg er veldig spent på denne kuren her. Har fått med meg at mange får ganske heftige bivirkninger. Mens andre ikke merker noe. Slik det er med alt. Vi er forskjellige. Helt ærlig håper jeg egentlig på bivirkninger nok til at jeg tar meg i nakken og får meg en sykemelding. Jeg lider dessverre sterkt av «flink pike» syndromet, og bruker meg selv opp. Jobben og foreldre og barnas behov før mine. Så selv om jeg nok psykisk trenger en sykemelding nå, så frykter jeg at jeg trenger det sparket i rumpa. Jeg må jobbe med meg her! Samvittighet er en forferdelig ting noen ganger. Spesielt nå som jeg vet jobben trenger meg veldig, med tanke på corona, små grupper, osv. Men helt ærlig, jeg har forsaket så mye, og ventet i det lengste. Nå er det min tur. Jeg blir ikke yngre, og må ta grep nå. Og jeg ønsker ikke risikere smitte og dermed ikke kunne møte opp på sykehuset...

Argh! Så vanskelig dette er! Flere som sliter med egne behov vs. jobben og dens behov? Er som den klassiske vitsen med engel på en skulder og djevel på den andre...
Haha, ble visst en rant dette.. Det var ikke planlagt..

Interessant å høre uttalelsen til gynekologen din om "dumper", aldri hørt før og det gjorde meg liksom litt beroliget da tydeligvis jeg og er blitt en dumper etter spiral bruk

Så dumt det ikke gikk naturlig nå. Men nå er det virkelig deres tur og syns du bare skal tenke på deg selv og helsen oppi dette. Ta deg sykemelding hvis du har behov for det med god samvittighet

 

[Ilia]

Interessant å høre uttalelsen til gynekologen din om "dumper", aldri hørt før og det gjorde meg liksom litt beroliget da tydeligvis jeg og er blitt en dumper etter spiral bruk

Så dumt det ikke gikk naturlig nå. Men nå er det virkelig deres tur og syns du bare skal tenke på deg selv og helsen oppi dette. Ta deg sykemelding hvis du har behov for det med god samvittighet

Haha, ja lettelsen var stor da hun hadde et navn på det tvert. Så da går jeg ut i fra det er vanligere enn man tror, det er nok en av tingene vi bare ikke hører om.

Ja, jeg tror jeg må det. «Drite» litt i at andre er borte, og la det være sjefen sitt ansvar for å få ting til å gå rundt. Det er jo derfor han har høyere lønn. *jobbe hardt med å omprogrammere hodet*. Er jo oppdratt strengt i den gamle skole at man må nærmest være døden nær for å ha lov til å ikke gå på skole/jobb.

 

[SoonToBeMama]

Haha, ja lettelsen var stor da hun hadde et navn på det tvert. Så da går jeg ut i fra det er vanligere enn man tror, det er nok en av tingene vi bare ikke hører om.

Ja, jeg tror jeg må det. «Drite» litt i at andre er borte, og la det være sjefen sitt ansvar for å få ting til å gå rundt. Det er jo derfor han har høyere lønn. *jobbe hardt med å omprogrammere hodet*. Er jo oppdratt strengt i den gamle skole at man må nærmest være døden nær for å ha lov til å ikke gå på skole/jobb.

Haha! Ja, ble veldig lettet da legen på Hausken sa jeg ikke trengte å bekymre meg over det, men og nå i tillegg å få et navn på det gjorde meg enda mer beroliget ja håper det!

Skjønner det er vanskelig å omprogrammere hodet når man er oppdratt slik, men nå har dere ventet utrolig lenge på det mange får uten å engang prøve og det ut i fra hva jeg har lest her har du vært igjennom mer enn nok, nå er det på tide å ta vare på deg selv og deres baby drøm

 

[Ilia]

Har vært flink og bestilt legetime i morgen. Nå håper jeg at jeg klarer å formidle hvordan jeg har det slik at jeg kan få en sykemelding. Har vært hos lege svært lite gjennom livet mitt, har vært heldig og hatt god helse så langt, så aner ikke hvilken type fastlegen min er egentlig. Men hun var veldig behjelpelig da jeg var hos henne i fjor og snakket om mulige fertilitetsproblemer. Så håper hun viser like mye forståelse nå.

 

[3 barns mammaen]

Lykke til hos legen Håper du har en av den forståelsesfulle typen. Min fastlege var i begynnelsen litt vanskelig følte jeg. Helt til jeg lærte meg hvordan det var best å kommunisere med henne.
Jeg må f.eks si rett ut at nå behøver jeg sykemelding, om det er det jeg ønsker/har behov for. Og ikke bare sitte der å vente at hun ska forstå at jeg ønsker det utifra hva jeg sier om symptomer osv

 

[SoonToBeMama]

Har vært flink og bestilt legetime i morgen. Nå håper jeg at jeg klarer å formidle hvordan jeg har det slik at jeg kan få en sykemelding. Har vært hos lege svært lite gjennom livet mitt, har vært heldig og hatt god helse så langt, så aner ikke hvilken type fastlegen min er egentlig. Men hun var veldig behjelpelig da jeg var hos henne i fjor og snakket om mulige fertilitetsproblemer. Så håper hun viser like mye forståelse nå.

Så bra!! Ja du må bare si tingene rett ut og stå på hva du trenger så pleier nok de fleste leger og vise forståelse for det. Håper du får en fin opplevelse i morgen med den forståelsen du trenger. Masse lykke til

Rettelse: i dag?? Isåfall må du fortelle hvordan det gikk!

 

[Ilia]

Lykke til hos legen Håper du har en av den forståelsesfulle typen. Min fastlege var i begynnelsen litt vanskelig følte jeg. Helt til jeg lærte meg hvordan det var best å kommunisere med henne.
Jeg må f.eks si rett ut at nå behøver jeg sykemelding, om det er det jeg ønsker/har behov for. Og ikke bare sitte der å vente at hun ska forstå at jeg ønsker det utifra hva jeg sier om symptomer osv

Så bra!! Ja du må bare si tingene rett ut og stå på hva du trenger så pleier nok de fleste leger og vise forståelse for det. Håper du får en fin opplevelse i morgen med den forståelsen du trenger. Masse lykke til

Rettelse: i dag?? Isåfall må du fortelle hvordan det gikk!

Jeg har verdens beste lege!!!!! Leste svarene deres, og andre steder hvor erfaringer var at man ikke ble hørt. Så hadde forberedt meg på en lang utgreiing og begrunnelser på hvorfor jeg føler jeg trenger den sykemeldingen. Men jeg startet bare med å si at jeg for tiden gikk på hormoner ifm ivf og at jeg jobber i småskolen. Hun skjøt inn med en gang at da vil jeg kanskje ha sykemelding?
Så da var det jo gjort, så i stedet for en forsvarstale fra meg så ble det en fin samtale rundt situasjonen min, jobbstress, coronastress og frykt for smitte og dermed ikke lov til å komme på sykehuse. Det eneste riktige ble en sykemelding.

Hun snakket også om hvor viktig det var å ikke stresse så, for en kropp i alarmberedskap vil nok ikke prioritere å legge til rette for en spire. Så fikk nærmest litt skjenn for at jeg ikke tok meg en liten sykemelding da vi hadde forsøk i januar, mtp jobben min og hele pakka rundt den. Så det var utrolig godt. 1000kg av skulderene mine!

Så i dag var det vanlig dag på jobb (ba om at SM ikke startet før i morgen), for å gjøre en del ting klart og få dagen til å gå rundt der. Så blir det et lite møte med mine kollegaer i morgen for å fordele bort noe av mine ansvarsområder. Såååå rett hjem og roe ned pulsen mange hakk! Ahhhh....

 

[SoonToBeMama]

Jeg har verdens beste lege!!!!! Leste svarene deres, og andre steder hvor erfaringer var at man ikke ble hørt. Så hadde forberedt meg på en lang utgreiing og begrunnelser på hvorfor jeg føler jeg trenger den sykemeldingen. Men jeg startet bare med å si at jeg for tiden gikk på hormoner ifm ivf og at jeg jobber i småskolen. Hun skjøt inn med en gang at da vil jeg kanskje ha sykemelding?
Så da var det jo gjort, så i stedet for en forsvarstale fra meg så ble det en fin samtale rundt situasjonen min, jobbstress, coronastress og frykt for smitte og dermed ikke lov til å komme på sykehuse. Det eneste riktige ble en sykemelding.

Hun snakket også om hvor viktig det var å ikke stresse så, for en kropp i alarmberedskap vil nok ikke prioritere å legge til rette for en spire. Så fikk nærmest litt skjenn for at jeg ikke tok meg en liten sykemelding da vi hadde forsøk i januar, mtp jobben min og hele pakka rundt den. Så det var utrolig godt. 1000kg av skulderene mine!

Så i dag var det vanlig dag på jobb (ba om at SM ikke startet før i morgen), for å gjøre en del ting klart og få dagen til å gå rundt der. Så blir det et lite møte med mine kollegaer i morgen for å fordele bort noe av mine ansvarsområder. Såååå rett hjem og roe ned pulsen mange hakk! Ahhhh....

Herregud nå ble jeg glad!!! Hurra for legen din!!!
Kjempe gode nyheter!!

 

[3 barns mammaen]

Jeg har verdens beste lege!!!!! Leste svarene deres, og andre steder hvor erfaringer var at man ikke ble hørt. Så hadde forberedt meg på en lang utgreiing og begrunnelser på hvorfor jeg føler jeg trenger den sykemeldingen. Men jeg startet bare med å si at jeg for tiden gikk på hormoner ifm ivf og at jeg jobber i småskolen. Hun skjøt inn med en gang at da vil jeg kanskje ha sykemelding?
Så da var det jo gjort, så i stedet for en forsvarstale fra meg så ble det en fin samtale rundt situasjonen min, jobbstress, coronastress og frykt for smitte og dermed ikke lov til å komme på sykehuse. Det eneste riktige ble en sykemelding.

Hun snakket også om hvor viktig det var å ikke stresse så, for en kropp i alarmberedskap vil nok ikke prioritere å legge til rette for en spire. Så fikk nærmest litt skjenn for at jeg ikke tok meg en liten sykemelding da vi hadde forsøk i januar, mtp jobben min og hele pakka rundt den. Så det var utrolig godt. 1000kg av skulderene mine!

Så i dag var det vanlig dag på jobb (ba om at SM ikke startet før i morgen), for å gjøre en del ting klart og få dagen til å gå rundt der. Så blir det et lite møte med mine kollegaer i morgen for å fordele bort noe av mine ansvarsområder. Såååå rett hjem og roe ned pulsen mange hakk! Ahhhh....

Hurra!!! Så godt å lese at det finnes slike fantastiske leger

 

[Ilia]

Snart tid for ultralyd for å sjekke hvor vi ligger an i løypa. På tirsdag skjer det. Synes tiden går så alt for fort, men samtidig så utrolig sakte! Vil nyte dagene hjemme fra jobb og få jobbet ned stressnivået (kjenner at det har vært mye stress på jobb det siste året, så det sitter liksom i... Er på leting etter ny, men coronasituasjonen har ikke gjort arbeidsmarkedet enklere). Men ønsker også å få ultralyd unnagjort og forhåpentligvis innsett raskest mulig slik at jeg er ferdig med de viktige avtalene på sykehuset. Jeg frykter jo en oppblomstring av corona igjen nå som Oslo åpner mer og mer opp, så frykten for avbrutt forsøk ligger og spøker i bakhodet. Og den biologiske klokken tikker høyt nå.

Prøver å holder hodet opptatt med litt sysling i hagen, gode bøker og gode serier. Jeg og sambo har akkurat begynt å se Poldark, to sesonger unnagjort på et par dager. Jeg er så glad for at han også blir engasjert av slike serier, så da blir det maraton og engasjert prat. Hjelper på og holde tankene unna ivf og jobb!