"ikke stress" "ikke teste for el for da skjer det aldri"

Navaje

Forelsket i forumet
Jeg ER så lei! Nå har vi prøvd i et år, men er nettopp ferdig med pp9, da syklusen min er bortimot 40 dager, men har el hver periode.
Jeg har hatt mye panikkangst og sorg, men min kjære psykolog mener at det har ingenting å si for at egget skal feste seg. Er det noen som vet? For har det noe å si, så blir situasjonen en helt annen og jeg klarer kanskje å slappe av litt igjen. Og noen tips for å slappe av og stresse ned?
 
Jeg ER så lei! Nå har vi prøvd i et år, men er nettopp ferdig med pp9, da syklusen min er bortimot 40 dager, men har el hver periode.
Jeg har hatt mye panikkangst og sorg, men min kjære psykolog mener at det har ingenting å si for at egget skal feste seg. Er det noen som vet? For har det noe å si, så blir situasjonen en helt annen og jeg klarer kanskje å slappe av litt igjen. Og noen tips for å slappe av og stresse ned?

Ta en sjekk av deg og mannen viss du er urolig? Kanskje det blir mindre stress viss du vet at alt er i orden?
Ha et prosjekt å fokusere på i prøvetiden?

Vi stresset ikke (med å bli gravid)i 4 år, men ble fortsatt ikke gravid. Stresset de to siste årene og ble ikke gravid da heller.
Vi måtte ha hjelp selvom vi hadde et barn fra før.

Noen trenger to år før de blir gravid, og det er helt normalt selv om alt er tipptopp med begge.
Sier det bare for å vise at stress nødvendigvis spiller inn. Det kan være andre årsaker til at spiren lar vente på seg.
Hører selvsagt om noen som sluttet å stresse og så ble de gravid..men de kan ikke bevise at det var derfor de ble gravid.

Håper spiren sitter snart :)
 
Da vi hadde prøvd i 9 mnd, ba vi om time til utredning. Var gjennom noen pp med Letrozol med kontroll hos gyn, men fikk til slutt IVF. Klaffet på første forsøk, er nå gravid i uke 24.

Har mannen tatt sædprøve? Det er en enkel test, når du sliter psykisk, vil jeg anbefale å begynne de, siden det ellers er ganske mye hormonpåvirkning.
 
Jeg stresset en god del. Det tok 11 pp før jeg ble gravid, og da hadde jeg vært hos gyn og tryglet om utredning i pp10. Vi skulle begynne med det den måneden det ble klaff.

Mistet dessverre i MA den gangen, og stresset ikke mindre da vi måtte prøve igjen. Ble fullt kjør med psykolog og sykemelding, det å miste gikk veldig inn på meg. Var igjen hos gyn etter 7pp etter ma og ba om utredning, for den fikk vi aldri begynt på siden jeg klarte å bli gravid innen ett år.

Fikk henvisning til sykehuset og time 15 uker senere, og var til første utredning i slutten av pp10 etter MA. Samboer tok sædprøve samme uke som jeg hadde el i pp11, noe vi tenkte kom til å "ødelegge" den pp-en, men det var så deilig å endelig få utredning så det fikk bare være! To uker senere satt jeg med positiv test, og i dag er jeg 17 uker på vei :Heartred

Så det jeg vil si er vel at jeg tror stress var en faktor hos meg. Jeg hatet å høre "bare slapp av" mens det sto på, men hver gang vi fikk tilbud om hjelp ble det klaff, så jeg kan ikke annet enn å tro på det nå.

Mitt beste tips for å slappe av er å finne ut hva du levde for før du begynte å prøve. Hva likte du å gjøre? Hva engasjerte deg? Fokuser på det! Det føles umulig noen ganger, men prøv! Og ikke bekymre deg for at du tenker for mye på å bli gravid, for jeg tror den bekymringen kan øke på stresset. Du må tenke litt på det, det er et stort ønske og umulig å ikke tenke på i det hele tatt, bare unngå at det blir alt du lever for... :Heartred
 
Back
Topp