Bkno0536160
Første møte med forumet
Hei dere! På forhånd Beklager for bildene.
Jeg har tenkt litt på å poste her, bare for å gjøre folk som går igjennom noe av det samme litt obs om noen havner i samme situasjon som meg. Jeg søkte som en gal selv når jeg kom i denne situasjonen.
Jeg loggfører mensturasjonen min hver mnd, siden jeg har gjort koniseringer tidligere.
Min gynekolog har bedt meg om dette.
Jeg skulle få menstuasjonen i mars, men den var litt treig. Den startet med bittelitt lyst rosa blod i på papiret. Kom aldri mye. Dette var uvanlig. Jeg pleier å få masse de første 2-3 dagene. Må skifte mensenkoppen ofte for å ikke lekke. Men den menstruasjonen jeg kjente til kom ikke før etter 7 dager. Der kom den. Masse. Og varte slik jeg kjente den i 4-5 dager totalt. Dvs jeg blødde i nesten 2 uker.
Jeg har vært under mye stress, med flytting, nytt arbeidstid, og annet. Så tenkte dette kunne ha en forklaring. Hormonene mine, humøret alt det kjente jeg igjen, det kommer dessverre med menstruasjonen Men jeg tok en graviditets test uken etter. Fikk en rar følelse.
Denne var negativ.
Så kom april. Jeg har vært på middager, noen fester, drukket, trent hardt, jobbet mye, men vært ufattelig sliten. Jeg tenkte det kunne være pollen, det kan være menstruasjon. Det kan være mye.
Så kom uken min menstruasjon skal komme på. Da startet samme tingen. Bittelitt rose blod på papiret. En gang om dagen. I 7-8 dager. Jeg hadde murringer. Vondt. Var veldig hormonell. Ekstremt. Har hatt mange fæle tanker i hodet mitt, og ikke vært enkel å være rundt dessverre. Vurderte å oppsøke lege om dette ikke ble bedre snart. Jeg har aldri hatt slike tanker og følelser før. Jeg er ingen deprimert person.
Så jeg begynte å tenke at nå, nå har menstruasjonen min blitt værre. Den kan bli verre med årene. Jeg tok en ny test. Graviditetstest. Denne var også negativ.
Så er vi på uke 2, her venter jeg fortsatt på menstruasjonen min.
Ingenting skjer. Men kraftige magesmerter. Menstruasjonssmerter.
Jeg drar på jobb. Tar i en mensenkopp for sikkerhetsskyld.
På jobb kjenner jeg at noe skjer. Jeg går på toalettet. Og der har jeg blødd igjennom truse og strømpebukser. Jeg må løpe ut og handle nytt for å kunne være på jobb.
Aldri hendt meg før. Det var veldig ubehagelig. Mensenkoppen min var overfull.
Men så kom det ingenting mer resten av dagen. Kom bittelitt lyst rosa blod på onsdag. Men ingenting mer.
I mellomtiden begynner jeg å tenke at jeg kan ha spontanabortert. Eller ha fått kreft. Siden jeg har gjort konisering 2 ganger tidligere så er jeg ekstra obs. Jeg ringer gynekolog og får en hastetime uken etter. Jeg forklarer at jeg blir gal av å Google, ha det slik og ikke få svar.
Men jeg får for meg å dra til legen min å forklare alt det jeg bærer på. På fredagen.
Han tar blodprøver og urinprøver.
Der viser de at jeg er gravid!
Jeg blir forrvirret. Glad. Lei meg. Bekymret. Men både legen og jeg tenker at jeg må ha spontanabortert med alt blodet jeg mistet. Jeg har hørt tidligere fra andre og fra legen om at tidlig graviditet kan slå negativt ut på test. Han ber meg komme tilbake på mandagen ta nye blodprøver.
I mellomtiden får jeg svar fra Fürst på sms. På fredagen er hCG nivået mitt på 57000, jeg drar så hjem. Hviler meg. Har masse smerter magen. Jeg er utslitt.
Men skal ut å møte mannen min på kvelden med familie. Jeg karrer meg opp for å treffe dem en rask tur.
På vei mot trikken ser jeg nedover bena mine. Og ser blod har begynt å renne på innsiden av lårene mine.
Jeg bruker kjole og strømper. Jeg løper hjem. Tar ut mensen koppen. Og der er den en stor klump. Som en plomme. I konturene av plommen. Den er fast og man ser konturene av noe under der. Men ikke som noe jeg har hatt tidligere. Men det kommer også en hvit streng som har kommet ut av meg. Surret rundt tuppen av mensen koppen. Ser ut som hvitt vev. Sitter godt, og er stramt.
Jeg er i sjokk! Så legger jeg meg ned på sofaen. Kommer meg ikke ut.
Og der kommer det enda en stor plomme med blod. Renner nedover bena mine igjen. Denne gangen er det koaguleret blod. Dette har jeg hatt tidligere.
Det var mange følelser den fredagen. På mandag får jeg svar etter nye prøver. Nivået mitt er på 77000. Og nivået kan stige har jeg fått vite etter en spontanabort. Så nå er både mannen og jeg sikker på at jeg mistet. Jeg tok vare på klumpene. Fordi jeg var i sjokk. Og forstod ingenting. Tok bilder som jeg legger med for de som orker å se. Men også for å kanskje hjelpe noen andre.
Legen ringer meg og sier vi må ta enda en runde med prøver. På onsdag.
Men jeg skal til gynekologen min torsdag. Så jeg velger å vente.
Jeg kommer endelig til henne.
Og jeg forklarer at nå tror jeg ikke det er kreft. Og forklarer alt som har skjedd. Dokumenterer hormonsvingninger, blod, alt.
Hun sier vi kan fort finne ut av dette. Og ber meg sette meg i stolen. Hun fører ultralyd på meg.
Og der..
Der hører vi hjertelyd.
Hun ser på meg og smiler.
«Hører du det?»
- jeg er forrvirret og nikker.
«Der har du en frisk baby».
- dette sjokket var enda større for meg.
Jeg kunne ikke tro det.
Jeg har 8 uker på vei.
Vi snakket også om at det kan være mulig at jeg har hatt tvillinger, og dette kan være hva som har skjedd.
Men også vanskelig å vite.
Nå er jeg 12 uker på vei.
Dette er jo verdens fineste velsignelse.
Men jeg er svært urolig og bekymret med tanke på alt som har hendt.
Så håper jeg snart kan ta det innover meg. Slappe av. Nyte dette.
Har hatt 2 ultralyder og skal på tidlig ultralyd med sykehuset neste uke.
Håper alt går fint.
Kanskje det kan være litt hjelp. Beklager for bildene.
Jeg har tenkt litt på å poste her, bare for å gjøre folk som går igjennom noe av det samme litt obs om noen havner i samme situasjon som meg. Jeg søkte som en gal selv når jeg kom i denne situasjonen.
Jeg loggfører mensturasjonen min hver mnd, siden jeg har gjort koniseringer tidligere.
Min gynekolog har bedt meg om dette.
Jeg skulle få menstuasjonen i mars, men den var litt treig. Den startet med bittelitt lyst rosa blod i på papiret. Kom aldri mye. Dette var uvanlig. Jeg pleier å få masse de første 2-3 dagene. Må skifte mensenkoppen ofte for å ikke lekke. Men den menstruasjonen jeg kjente til kom ikke før etter 7 dager. Der kom den. Masse. Og varte slik jeg kjente den i 4-5 dager totalt. Dvs jeg blødde i nesten 2 uker.
Jeg har vært under mye stress, med flytting, nytt arbeidstid, og annet. Så tenkte dette kunne ha en forklaring. Hormonene mine, humøret alt det kjente jeg igjen, det kommer dessverre med menstruasjonen Men jeg tok en graviditets test uken etter. Fikk en rar følelse.
Denne var negativ.
Så kom april. Jeg har vært på middager, noen fester, drukket, trent hardt, jobbet mye, men vært ufattelig sliten. Jeg tenkte det kunne være pollen, det kan være menstruasjon. Det kan være mye.
Så kom uken min menstruasjon skal komme på. Da startet samme tingen. Bittelitt rose blod på papiret. En gang om dagen. I 7-8 dager. Jeg hadde murringer. Vondt. Var veldig hormonell. Ekstremt. Har hatt mange fæle tanker i hodet mitt, og ikke vært enkel å være rundt dessverre. Vurderte å oppsøke lege om dette ikke ble bedre snart. Jeg har aldri hatt slike tanker og følelser før. Jeg er ingen deprimert person.
Så jeg begynte å tenke at nå, nå har menstruasjonen min blitt værre. Den kan bli verre med årene. Jeg tok en ny test. Graviditetstest. Denne var også negativ.
Så er vi på uke 2, her venter jeg fortsatt på menstruasjonen min.
Ingenting skjer. Men kraftige magesmerter. Menstruasjonssmerter.
Jeg drar på jobb. Tar i en mensenkopp for sikkerhetsskyld.
På jobb kjenner jeg at noe skjer. Jeg går på toalettet. Og der har jeg blødd igjennom truse og strømpebukser. Jeg må løpe ut og handle nytt for å kunne være på jobb.
Aldri hendt meg før. Det var veldig ubehagelig. Mensenkoppen min var overfull.
Men så kom det ingenting mer resten av dagen. Kom bittelitt lyst rosa blod på onsdag. Men ingenting mer.
I mellomtiden begynner jeg å tenke at jeg kan ha spontanabortert. Eller ha fått kreft. Siden jeg har gjort konisering 2 ganger tidligere så er jeg ekstra obs. Jeg ringer gynekolog og får en hastetime uken etter. Jeg forklarer at jeg blir gal av å Google, ha det slik og ikke få svar.
Men jeg får for meg å dra til legen min å forklare alt det jeg bærer på. På fredagen.
Han tar blodprøver og urinprøver.
Der viser de at jeg er gravid!
Jeg blir forrvirret. Glad. Lei meg. Bekymret. Men både legen og jeg tenker at jeg må ha spontanabortert med alt blodet jeg mistet. Jeg har hørt tidligere fra andre og fra legen om at tidlig graviditet kan slå negativt ut på test. Han ber meg komme tilbake på mandagen ta nye blodprøver.
I mellomtiden får jeg svar fra Fürst på sms. På fredagen er hCG nivået mitt på 57000, jeg drar så hjem. Hviler meg. Har masse smerter magen. Jeg er utslitt.
Men skal ut å møte mannen min på kvelden med familie. Jeg karrer meg opp for å treffe dem en rask tur.
På vei mot trikken ser jeg nedover bena mine. Og ser blod har begynt å renne på innsiden av lårene mine.
Jeg bruker kjole og strømper. Jeg løper hjem. Tar ut mensen koppen. Og der er den en stor klump. Som en plomme. I konturene av plommen. Den er fast og man ser konturene av noe under der. Men ikke som noe jeg har hatt tidligere. Men det kommer også en hvit streng som har kommet ut av meg. Surret rundt tuppen av mensen koppen. Ser ut som hvitt vev. Sitter godt, og er stramt.
Jeg er i sjokk! Så legger jeg meg ned på sofaen. Kommer meg ikke ut.
Og der kommer det enda en stor plomme med blod. Renner nedover bena mine igjen. Denne gangen er det koaguleret blod. Dette har jeg hatt tidligere.
Det var mange følelser den fredagen. På mandag får jeg svar etter nye prøver. Nivået mitt er på 77000. Og nivået kan stige har jeg fått vite etter en spontanabort. Så nå er både mannen og jeg sikker på at jeg mistet. Jeg tok vare på klumpene. Fordi jeg var i sjokk. Og forstod ingenting. Tok bilder som jeg legger med for de som orker å se. Men også for å kanskje hjelpe noen andre.
Legen ringer meg og sier vi må ta enda en runde med prøver. På onsdag.
Men jeg skal til gynekologen min torsdag. Så jeg velger å vente.
Jeg kommer endelig til henne.
Og jeg forklarer at nå tror jeg ikke det er kreft. Og forklarer alt som har skjedd. Dokumenterer hormonsvingninger, blod, alt.
Hun sier vi kan fort finne ut av dette. Og ber meg sette meg i stolen. Hun fører ultralyd på meg.
Og der..
Der hører vi hjertelyd.
Hun ser på meg og smiler.
«Hører du det?»
- jeg er forrvirret og nikker.
«Der har du en frisk baby».
- dette sjokket var enda større for meg.
Jeg kunne ikke tro det.
Jeg har 8 uker på vei.
Vi snakket også om at det kan være mulig at jeg har hatt tvillinger, og dette kan være hva som har skjedd.
Men også vanskelig å vite.
Nå er jeg 12 uker på vei.
Dette er jo verdens fineste velsignelse.
Men jeg er svært urolig og bekymret med tanke på alt som har hendt.
Så håper jeg snart kan ta det innover meg. Slappe av. Nyte dette.
Har hatt 2 ultralyder og skal på tidlig ultralyd med sykehuset neste uke.
Håper alt går fint.
Kanskje det kan være litt hjelp. Beklager for bildene.
da jenta mi var ti mnd ble jeg akutt dårlig i butikken , holdt på å svime av og ble hvit i ansiktet og kaldsvetta. Jeg fikk en intens smerte i rompa altså i rompehullet . Så kjente jeg blod kom . Jeg hadde hatt blødning av og på uka før som jeg trodde var mensen . Løp på do og hele doen ble svart av blod . Det rant og rant og klumper kom . Tenkte på SA , men slo det fra meg da jeg mente jeg hadde mensen uka før . Blødning avtok og jeg hadde likevel time til gu for celleprøve . Der fant hun ut av jeg var 11+ gravid og at jeg hadde mistet en tvilling . Det gikk bra med barnet . Ble også konisert noen uker etter fødsel .
