Ikke skapt for mammarollen?

[Augustspire]

Jeg har i dag en baby på 3 mnd. Han sover natten gjennom og er nesten alltid blid når han er våken.

Likevel har jeg kjent på det at jeg trives ikke med permisjon. Jeg får ingenting ut av å være hjemme med baby, jeg synes det er utmattende rett og slett. Gruer meg til han får mer våkentid.
Er det flere som har følt på noe sånt?

 

[Marrylou]

Høres virkelig ut som at du skal ta en telefon til enten lege eller helsestasjonen i morgen og få snakket med en profesjonell!
Permisjon er virkelig ikke for alle- MEN fint å få snakket med støtteapparatet rundt deg så du føler deg hørt og har noen trygge du kan snakke med

 

[Augustspire]

Høres virkelig ut som at du skal ta en telefon til enten lege eller helsestasjonen i morgen og få snakket med en profesjonell!
Permisjon er virkelig ikke for alle- MEN fint å få snakket med støtteapparatet rundt deg så du føler deg hørt og har noen trygge du kan snakke med

Jeg har time hos psykolog neste uke, så det er "fanget" opp bare lurte på om noen flere har følt det slik

 

[Rybia]

Det er veldig intenst med en liten baby, jeg koste meg riktignok, men kjente godt på at det er babyen som bestemmer når alt skal skje, og ja det er ganske utmattende. Får du noe avlastning slik at du har noe tid for deg selv?

 

[Augustspire]

Det er veldig intenst med en liten baby, jeg koste meg riktignok, men kjente godt på at det er babyen som bestemmer når alt skal skje, og ja det er ganske utmattende. Får du noe avlastning slik at du har noe tid for deg selv?

Far er flink til å ta baby, men vi bor langt unna alt, så en tur på treningssenter tar minst 2 timer. Kjenner det tar på..

 

[Marty94]

Tror det er normalt å føle det slikt, og spesielt med tanke på restriksjonene akkurat nå pga covid. Ikke en lett tid å bli mamma på. Jeg trives godt i permisjon for å være ærlig, men setter også veldig pris på litt barnepass innimellom og når hun har noen gode dupper i løp av dagen, viktig å få senket skuldrene og få hentet seg inn litt

 

[Marrylou]

Jeg har time hos psykolog neste uke, så det er "fanget" opp bare lurte på om noen flere har følt det slik

Er mange som har følt det slik! jeg trivdes veldig godt i permisjon med nr 1, men kunne ikke starte på jobb raskt nok med nr 2, da var d fryktelig ensomt å være hjemme.

 

[Stolt mamma]

Jeg har i dag en baby på 3 mnd. Han sover natten gjennom og er nesten alltid blid når han er våken.

Likevel har jeg kjent på det at jeg trives ikke med permisjon. Jeg får ingenting ut av å være hjemme med baby, jeg synes det er utmattende rett og slett. Gruer meg til han får mer våkentid.
Er det flere som har følt på noe sånt?

jeg har tre barn og har aldri likt det første halve året. Som deg får jeg ingen ting av å være hjemme med babyen de første mnd. Det betyr ikke at jeg ikke har vært glad i de for det har jeg virkelig. Har ikke vært deprimert eller noe i den retning. Her har det snudd når de har blitt rundt 6-8 mnd. Da er de blitt mer mobile og mer sosiale. Da stortrives jeg.

 

[Neidajoda]

De fleste jeg kjenner som har hatt barn, har faktisk ikke likt permisjonen noe særlig.

Jeg hatet å være i permisjon, og syntes det var himmelen å få gå tilbake på jobb igjen. Jeg gruer meg som en hund til min permisjon som begynner i februar.

Jeg er ikke skapt for å få så lite stimuli som man får når man går med en baby hele dagen. Sist hadde jeg en high-need-baby, med kolikk og store amme problemer og ekstremgulping på toppen, så jeg fikk jo aldri satt meg ned eller gjort noe som helst. Det gjorde ikke tingene bedre..

Men selv om jeg altså aldri hadde et sekund fred, kjedet jeg meg så grusomt. Det er noen som tror at det å ha det travelt = ikke kjede seg, men sånn er det ikke for meg. Jeg trenger stimuli.

Jeg er veldig matematisk-logisk av meg, og jobber til daglig med noe som krever mye tung logisk tenkning, masse gode problemer å bryne hjernen på. Det er noe heeeelt annet enn å gå hele dagen og være opptatt med å tørke gulp, skifte klær, leke tittei, bære bære bære rundt i stuen, og ikke få brukt hjernen sin i det hele tatt..

Jeg følte meg helt kvalt og fanget, og forferdelig ensom (selv om jeg til vanlig er "ekstremintrovert" og ikke er så glad i å være sosial). Det var bare dritt, rett og slett, og jeg talte sekundene til mannen kom hjem fra jobb, og taklet dårlig om han skulle ut om ettermiddagene... For da var jeg helt desperat etter avveksling og voksenkontakt, og fanget hjemme av en baby med kveldsuro som bare skulle ha pupp. Gah..

Jeg hadde lyst til å myrde alle som sa "nyyyyyt det, dette er en fantastisk og magisk tid, du får den aldri igjen!!!"... Og ser fremdeles rødt når jeg hører folk si sånt.. Det ga meg bare en voldsom følelse av skam og sorg, over at nå gikk jeg liksom glipp av noe fantastisk som "alle andre" liksom nøøøøt.. Når jeg fikk snakket med folk, viste det seg at jeg var veldig langt ifra om å være alene om å overhode ikke nyte det i det hele tatt, men det er det visst veldig tabu å si..

Det er nok godt å få snakket med noen, men du er nok ikke unormal - og langt ifra uskikket til mammarollen bare fordi du ikke synes den intense hjemme-med-baby-tilværelsen er toppen.

 

[Vela❤️]

Jeg har i dag en baby på 3 mnd. Han sover natten gjennom og er nesten alltid blid når han er våken.

Likevel har jeg kjent på det at jeg trives ikke med permisjon. Jeg får ingenting ut av å være hjemme med baby, jeg synes det er utmattende rett og slett. Gruer meg til han får mer våkentid.
Er det flere som har følt på noe sånt?

Jeg syntes ikke noe om å være hjemme med første i starten. Kjedet meg veldig og følte det var lite givende. Dagene var lange og ensomme og jeg følte hele livet mitt var begrenset til å kun være mor, noe som er det beste for noen, men ikke for meg. Det ble mye bedre jo eldre ungen ble og jeg begynte å kose meg hjemme med henne. Er nå hjemme med nummer to på åtte uker og kjenner mindre på dette nå. Er fortsatt litt kjedelig til tider, men koser meg mer denne gangen i permisjon. Jeg ser uansett frem til hun blir 5-7 måneder selvom det for all del er koselig med en liten en. Er bare mer givende jo eldre de blir. Er ikke så lenge siden jeg var hjemme sist da storesøster ble født i mars 2019.

 

[Mymlen93]

Jeg har i dag en baby på 3 mnd. Han sover natten gjennom og er nesten alltid blid når han er våken.

Likevel har jeg kjent på det at jeg trives ikke med permisjon. Jeg får ingenting ut av å være hjemme med baby, jeg synes det er utmattende rett og slett. Gruer meg til han får mer våkentid.
Er det flere som har følt på noe sånt?

Hadde det sånn med min første, var rett å slett depresjon som jeg ikke merka noe til før den var på vei bort. Gikk i 6mnd å tenkte å sa høyt at jeg sku ønske noen bare kunne passe ungen sånn at jeg kunne jobbe. At ingen reagerte på de tingene jeg sa synst jeg er ganske urovekkende nå i ettertid. Når jeg begynte å føle meg bedre så var gleden mer tilstede for babyen også,å da ville jeg ikke i jobb.

 

[Aprilblomst17]

Jeg har i dag en baby på 3 mnd. Han sover natten gjennom og er nesten alltid blid når han er våken.

Likevel har jeg kjent på det at jeg trives ikke med permisjon. Jeg får ingenting ut av å være hjemme med baby, jeg synes det er utmattende rett og slett. Gruer meg til han får mer våkentid.
Er det flere som har følt på noe sånt?

Kjenner meg igjen i dette, har en blidmus som er stort sett snill. Har hatt ammetrøbbel og refluks, melkeallergi osv osv som ikke akkurat har gjort saken bedre.

Mitt tips kan være å planlegge en aktivitet de dagene du orker. Typ babykino (hos oss har de åpna kinoene for babykino), trilletur 1-2 timer for få tiden til å gå og selv komme seg litt ut. Dette har jeg på lista mi enda siden min baby ikke sover noe særlig på dagen, selv om vi triller... Jeg valgte å male om og gjøreom litt hjemme innimellom slagene..kjøpte inn planter og ommøblerte litt... Evt ha noen andre hjemme prosjekter...
Finn et par serier du kan følge med på. Det gjorde at jeg gledet meg til ammingen iaffal.

Planlegg korona vennlig lunsj med en veninne.. Evt prøv noen nye oppskrifter.. Så har du noe å syssle med på en måte...
Finn kanskje frem et Kamera og planlegg å bli god på fotografering av babyen...

Poenget er at da ble det litt greit å være hjemme i permisjon... Vet ikke om dette hjelper noe særlig.. Men noe har funket for meg..

 

[Sekiro]

Jeg hadde det slikt med første. Fikk alt for lite å bryne hodet på. Å bare fokusere på bleier, barnemat og husstell var ikke noe for meg. Nå med nr.2 har jeg og pappaen delt permisjonen 50%, men denne gangen har det vært veldig kjekt å være hjemme.

 

[Hmsbaby]

Jeg trivdes greit i perm med nr 1 men følte det var altfor lenge å gå uten den voksenkontakten, og synes tilknytningen til barnet blir påvirket når mor er så lenge hjemme med babyen. Med påvirket så mener jeg at pappaen ikke får nok tid med babyen etc..Vi har derfor også bestemt oss for å dele permisjonen 50/50 nå med nr 2. Tror der blir mye bedre for oss

 

[Mia_mini]

Tenker det er ganske vanlig.
Det er veldig slitsomt å være så mye hjemme alene med en liten en.
Jeg måtte finne meg faste aktiviteter å se frem til. Kanskje litt mindre muligheter nå da.. :/
Men dro i hvertfall ofte bort til folk, eller lastet ned noe å høre på for å trille på lang tur mens jeg hørte på.
Å ikke bli sittende inne hele tiden hjalp meg veldig.

 

[MammantilK]

Jeg har i dag en baby på 3 mnd. Han sover natten gjennom og er nesten alltid blid når han er våken.

Likevel har jeg kjent på det at jeg trives ikke med permisjon. Jeg får ingenting ut av å være hjemme med baby, jeg synes det er utmattende rett og slett. Gruer meg til han får mer våkentid.
Er det flere som har følt på noe sånt?

Nå vet ikke jeg om du fullammer eller om babyen tar flaske osv men kan du ikke bytte med far. Kan ikke han ta resten av permisjonen. Det er bare å endre på nav. Eller at dere bytter på at du går hjemme 3 dager og han går hjemme 2. Du kan sjekke opp om det går. Så kommer du deg ut litt i hvertfall, det kan hjelpe mye

 

[Augustspire]

Nå vet ikke jeg om du fullammer eller om babyen tar flaske osv men kan du ikke bytte med far. Kan ikke han ta resten av permisjonen. Det er bare å endre på nav. Eller at dere bytter på at du går hjemme 3 dager og han går hjemme 2. Du kan sjekke opp om det går. Så kommer du deg ut litt i hvertfall, det kan hjelpe mye

Har vært inne på tanken, men tviler på at jeg får komme tilbake fra permisjonen tidlig.

 

[MammantilK]

Har vært inne på tanken, men tviler på at jeg får komme tilbake fra permisjonen tidlig.

Skjønner, men sjekk det opp i hvertfall. Kanskje det lar seg gjøre

 

[FrkVerpesyk]

Jeg har i dag en baby på 3 mnd. Han sover natten gjennom og er nesten alltid blid når han er våken.

Likevel har jeg kjent på det at jeg trives ikke med permisjon. Jeg får ingenting ut av å være hjemme med baby, jeg synes det er utmattende rett og slett. Gruer meg til han får mer våkentid.
Er det flere som har følt på noe sånt?

Jeg tror veldig mange kjenner det sånn, så i mine øyne er du i hvert fall helt normal! Jeg hadde det sånn med eldste spesielt - hun var en snill baby og jeg fikk bra med søvn osv, men det var bare så utrolig kjedelig og repetitivt å være hjemme med henne i starten! Mannen var borte på jobb i 9 timer hver dag og jeg kjente ingen andre som var i permisjon, så det ble fryktelig lange dager og en ekstrem omveltning for meg som er vant til å ha en mentalt utfordrende og stimulerende jobb samt mye sosialt samvær via jobben. De første 3-4 månedene spesielt mens jeg ammet døgnet rundt følte jeg at jeg var i et slags fengsel, og lurte på hva i all verden jeg hadde begitt meg ut på...

Men nå er jeg trebarnsmor der eldste har rukket å bli skolejente og yngste er 9 måneder, og det jeg kan si er hold ut, det blir mye bedre og mye morsommere etter hvert!

 

[AnLinnea]

Jeg tror veldig mange kjenner det sånn, så i mine øyne er du i hvert fall helt normal! Jeg hadde det sånn med eldste spesielt - hun var en snill baby og jeg fikk bra med søvn osv, men det var bare så utrolig kjedelig og repetitivt å være hjemme med henne i starten! Mannen var borte på jobb i 9 timer hver dag og jeg kjente ingen andre som var i permisjon, så det ble fryktelig lange dager og en ekstrem omveltning for meg som er vant til å ha en mentalt utfordrende og stimulerende jobb samt mye sosialt samvær via jobben. De første 3-4 månedene spesielt mens jeg ammet døgnet rundt følte jeg at jeg var i et slags fengsel, og lurte på hva i all verden jeg hadde begitt meg ut på...

Men nå er jeg trebarnsmor der eldste har rukket å bli skolejente og yngste er 9 måneder, og det jeg kan si er hold ut, det blir mye bedre og mye morsommere etter hvert!

Signerer denne. det blir morsommere jo eldre de blir! Jeg hadde det helt likt med første. For min del tror jeg at jeg hadde en slags depresjon. Uten at det egentlig er så unormalt med det første barnet.

Fikk også litt sjokk over hvor "kjedelig" det var med baby i forhold til det jeg hadde bygd opp av forventninger på forhånd. Synes det var veldig spennende og gøy med alle forberedelsene, men når hun først kom var det ikke sånn jeg trodde i det hele tatt.

Med nummer to som kom to år etterpå synes jeg det var mye lettere, og ikke så kjedelig. Med nr tre som kom 6 og 8 år etterpå, har det bare vært koselig. Og endelig skjønner jeg den der greia med å kose seg og nyte. Men nå er jeg mye eldre også, og mer etablert i arbeidslivet, har bedre råd, vet mer hvem jeg er som mamma fra før osv.