Ikke sammen med barnefar

[FrkBlå]

Jeg lurer på om det er flere her som ikke er i et forhold med den du er gravid med?
Her ble det sagt tydelig at han «var ferdig med meg» etter at jeg fortalte jeg er gravid. Det har vært ustabilt og vanskelig en god stund (ikke planlagt graviditet og tatt abort 2 ganger de siste 2 årene). Vi bor fortsatt sammen, dvs. han bor hos meg og nå er det store spm om han skal flytte eller ikke. Jeg er litt delt og får ikke noe ordentlig svar av han. Dette er komplisert også pga økonomi, for å si det kort.
Prøver innfinne meg med hva situasjonen er, ikke lett å ha kjærlighetssorg og være gravid samtidig he he.

Så ville gjerne delt og hørt om andres erfaring om noen er «alene»

 

[Proverpånummerto]

Jeg er alene med jenta mi på 1 år. Pappaen er inne i bilde, men jeg har den fulle daglige omsorgen og han har samvær. Vi har valgt å få et søsken nå, så hun ikke blir alenebarn Den nye babyen blir nok også mest mitt ansvar nå også og det er jeg forberedt på.

 

[FrkBlå]

Det var jo en grei løsning, å få nr 2 sammen for det.
Jeg måtte forberede meg på at min sambo muligens ikke ville ta del i dette, det har vært sårt men går litt bedre nå. Kanskje han endrer «mening» etterhvert ift graviditeten, men foreløpig er det ingen interesse.
Hva tror du om nyfødt tiden, blir du alene da også elr vil han være hos deg?

 

[Lillafrosk]

Sniker..
Jeg var for det meste alene med nr1, selv om vi var sammen (og bodde sammen). Flyttet fra hverandre da baby var rundt 8-10 mnd (pga skole), og brudd kort tid etter. Jeg endte opp med å ha denne ungen 100% alene. Hun er nå 13.
Jeg fikk barn med en annen noen år senere, endte med brudd før ungen fyllte 2, men der har vi delt foreldreansvar.

Så om du vil ha erfaring med å være alene med barn, så.. går det som regel veldig greit. Kan være tungt innimellom, så er veldig kjekt om man har familie som kan stille opp.. Forøvrig så kan man føle seg mer alene når man bor sammen med noen som ikke vil/gidder stille opp, enn om man er helt alene og VET at man er helt alene.
Min erfaring med brudd, er at det er lettere når man får litt avstand. Jeg tenker at det er vanskelig å bearbeide bruddet skikkelig når dere fortsatt bor sammen, men forstår at det ikke alltid er bare bare. Ville utforsket om det var andre løsninger, enn å ha ham boende der..
Dessuten så tenker jeg litt mtp foreldrepermisjon og slikt. Du burde undersøke litt der; vet at man kan få overta fedrekvoten om man er alene om omsorgen, men når dere fremdeles er samboere, så er det ikke sikkert du blir regnet som alene.

 

[Lilioideae]

Kan skjønne at det er både tungt og skummelt. Spesielt med gravid hormonar oppå det heile.
Har du familie i nærheita som evt kan vere støtte? Eg var mykje aleine med mi første datter, sjølv om eg hadde sambuar. Pga arbeidstider vart det slik og mesteparten av ansvar rundt vaken netter og alt anna landa på meg. Det gjekk faktisk veldig greit igrunn, det er sånn sett mykje positivt med å vere aleine og. Tenker eg
Er bla kjempe utfordrande å klare å vedlikeholde eit forhold når man er midt i babybobla og nokon andre krever alt frå deg.