Ikke sammen med barnefar og fødsel

[Petra1]

Hei, jeg og barnefar har skillt lag under graviditeten. Jeg sliter enda med at jeg har følelser for han, og har tatt dette veldig tungt.. terminen er rett rundt hjørnet og jeg sliter så med å bestemme meg for om jeg vil ha han med på fødselen eller ikke.

Synes det er dumt at han gjerne ikke får treffe datteren sin på ett par dager pga. Korona, men så vet jeg ikke om han kan være der for meg psykisk gjennom en fødsel. Dette er første barnet for begge.. er det noen som har erfaring med å ha med barnefar når dere ikke er sammen? Eller har noen andre gode råd til meg?

 

[Isla]

Hva med om han venter utenfor rommet eller i nærheten av sykehuset slik at han kan komme om du ønsker det? I allfall så får han komme inn rett etter ungen er født å være der med henne de timene før han igjen må ut i fra føden?

 

[Annemor93]

Hei, jeg og barnefar har skillt lag under graviditeten. Jeg sliter enda med at jeg har følelser for han, og har tatt dette veldig tungt.. terminen er rett rundt hjørnet og jeg sliter så med å bestemme meg for om jeg vil ha han med på fødselen eller ikke.

Synes det er dumt at han gjerne ikke får treffe datteren sin på ett par dager pga. Korona, men så vet jeg ikke om han kan være der for meg psykisk gjennom en fødsel. Dette er første barnet for begge.. er det noen som har erfaring med å ha med barnefar når dere ikke er sammen? Eller har noen andre gode råd til meg?

Jeg sender deg en kjempe klem over nettet

Jeg har dessverre ikke så mange råd men kan kun snakke litt fra egen erfaring. Hormoner skal man ikke kimse av og de kan få deg til å føle alt mye sterkere så ta alt med en liten klype salt nå og prøv å være både realistisk samtidig som du følger hjertet og følelsene.

Ønsker du han med på fødselen bør dere ha en ordentlig samtale i forkant. Hva du forventer, hva han forventer. Hva du trenger, ønsker, ser for deg og alt du lurer på fra hans kant. En fødsel er veldigeø emosjonell og man føler seg fort veldig sårbar så personen du har med deg må være klar for å tre inn i sin rolle som er kun for deg akkurat da. Ønsker deg masse lykke til

 

[Katitzi]

Vil si meg enig med hun over.

For meg var det viktigste å ha en person jeg stolte på, og som jeg visste kunne støtte meg og snakke for meg (hadde MANGE samtaler i forkant). Siden samboeren er litt svak når det kommer til blosd, sykehus osv, så valgte jeg å spørre min mamma om å være med. Første fødselen var begge med, andre fødselen var kun mamma med (samboeren var hjemme med første barnet vårt pga lang reisevei).

Vi hadde samtaler i forkant om blant annet ønsker om smertelindring, hva hvis behovet for KS melder seg, tanker om hvordan jeg ønsker at ting skulle være (ingen fikk fysisk røre meg, annet enn for å undersøke fremgang blant annet). Alt dette visste mamma på forhånd, og var derfor forberedt til å la mamma snakke for meg og mine ønsker

 

[Petra1]

Takk til dere som har svart! håper fødselen drøyer litt til sånn jeg har bedre tid til å bestemme meg 100%. Er så vanskelig å vite selv når jeg aldri har fødet eller vært med på en fødsel før på hva jeg går til, så setter stor pris på de goe rådene jeg har fått

 

[Druesaft]

Jeg tror det kan være fint å ha med barnefar. Dere har skapt dette livet sammen, og det er en like stor dag og opplevelse for han som for deg. Da min halvsøster fødte sitt første barn ringte ekskona til min far. De skilte lag for 35 år siden, og det har vært krangling, bitterhet og et helvete siden da, fram til barna deres var begge 18, og siden har de ikke snakket sammen. Det var helt surrealistisk å høre tonen dem i mellom ved den telefonsamtalen, da de akkurat hadde blitt besteforeldre for første gang. De lo, mimret og var rørt, og ingen bitterhet. Poenget mitt er bare at det barnet som kommer vil gi dere begge glede og ny mening med livet, og det er mye større enn deres samlivsbrudd. Jeg tror barnefar vil være takknemlig for at han får være med på fødselen, og det vil være en god start på samarbeidet deres med å oppdra barnet.

 

[Annemor93]

Jeg tror det kan være fint å ha med barnefar. Dere har skapt dette livet sammen, og det er en like stor dag og opplevelse for han som for deg. Da min halvsøster fødte sitt første barn ringte ekskona til min far. De skilte lag for 35 år siden, og det har vært krangling, bitterhet og et helvete siden da, fram til barna deres var begge 18, og siden har de ikke snakket sammen. Det var helt surrealistisk å høre tonen dem i mellom ved den telefonsamtalen, da de akkurat hadde blitt besteforeldre for første gang. De lo, mimret og var rørt, og ingen bitterhet. Poenget mitt er bare at det barnet som kommer vil gi dere begge glede og ny mening med livet, og det er mye større enn deres samlivsbrudd. Jeg tror barnefar vil være takknemlig for at han får være med på fødselen, og det vil være en god start på samarbeidet deres med å oppdra barnet.

Vil bare legge til at alt dette kommer helt ann på barnefaren I noen tilfeller er det bedre for den fødende at en annen er der under fødselen OM barnefar ikke er med på hele opplegget. Hadde ikke ønsket å ha med bf "bare" for å være grei om han skulle laget det vanskelig under fødselen. Er han en flott fyr og det kan samarbeides godt (også med tanke på videre fremtid med barnet, noe det virker som i dette tilfellet) så selvfølgelig men ikke om hun må ta hensyn til han midt i det å føde ut et menneske.

Tror ikke det var sånn ment men ønsket bare å legge til at man ikke skal føle på skyldfølelse når man skal føde. Det viktigste er mor og barn akkurat da det står på

 

[Annemor93]

Takk til dere som har svart! håper fødselen drøyer litt til sånn jeg har bedre tid til å bestemme meg 100%. Er så vanskelig å vite selv når jeg aldri har fødet eller vært med på en fødsel før på hva jeg går til, så setter stor pris på de goe rådene jeg har fått

Det er selvsagt veldig vanskelig. Gjør det som føles best for deg, du er hovedpersonen akkurat under fødsel og skal føle deg trygg og ha positivitet rundt deg

Gode samtaler vil være bra uansett om han skal være med under fødselen eller ikke. Det er også pålagt av/med familievernkontoret når barnet er født om omstendighetene er ellers gode