Ikke planlagt

[Virretrollet]

Hei folkens…

Jeg skriver alt med ekstremt blanda følelser.. Er ca 5+2. Er det noen her som er gravide og usikre? På alt som måtte følge med ansvar, fremtid osv.

jeg og min samboer er tydelig mega match da vi har blitt gravide med p-piller og nå gravide etter kondom sprakk men tok angrepille da vi ikke ønsket flere barn..

Jeg vet dette kan være ett sår tema for mange, så jeg trår veldig forsiktig..

gjerne send en pm hvis du ikke ønsker å skrive her.

Og gratulerer til alle som er gravide <3

 

[Siljean]

Jeg var i ca en lik situasjon da jeg fikk mitt første barn. Ble da gravid med p-piller, og følte litt på det samme. Jeg var da «bare» 18år og akkurat ferdig med vg2 når jeg fant ut at jeg var gravid.
Det jeg kan si at etterhvert så føltes valget mitt om å beholde mere og mere rett, og jeg har aldri angret ett sekund! ja livet forandrer seg, men det forandrer seg til det bedre!

 

[Siljean]

Jeg venter når barn nummer 4. eldste er 11år og yngste er 6år. Og jeg syntes nå igjen at det er litt skummelt, siden jeg er så ovenpå nå. Men likevell så vet jeg at disse følelsene går over. Man er jo proppfull av hormoner, og alle følelser blir nok litt forsterka av det

 

[Kakaoo]

Det høres ut som en graviditet mot alle odds ja Nå er jeg ikke i samme situasjon så kan ikke si mye på det, men det har jo vært perioder hvor jeg virkelig ikke ville bli gravid hvor det passet veldig dårlig og hadde jeg blitt gravid da vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort så har veldig medfølelse med det valgte du sitter med. Kanskje du kan snakke med en jordmor eller noen slike tjenester for å få en annens perspektiv? De er nok flinke til å stille de riktige spørsmålene som kan hjelpe deg bli sikker på valget du tar. Masse lykke til videre

 

[Kakedeig]

Jeg er på en plass i livet hvor det absolutt ikke passer. Så jeg sliter. Det er vondt å tenke på.
Bf vet det ikke enda, og det passer ikke for ham heller. Så jeg er helt forvirret.

 

[Sitronjenta]

Hei folkens…

Jeg skriver alt med ekstremt blanda følelser.. Er ca 5+2. Er det noen her som er gravide og usikre? På alt som måtte følge med ansvar, fremtid osv.

jeg og min samboer er tydelig mega match da vi har blitt gravide med p-piller og nå gravide etter kondom sprakk men tok angrepille da vi ikke ønsket flere barn..

Jeg vet dette kan være ett sår tema for mange, så jeg trår veldig forsiktig..

gjerne send en pm hvis du ikke ønsker å skrive her.

Og gratulerer til alle som er gravide <3

Huff, føler sånn med deg. Tror du bør snakke med noen som er gode på dette, som kan hjelpe deg å sortere følelsene og tankene litt. Og kanskje dele det med samboeren din? Dette kan det være greit å være to om.

Selv om man sjelden angrer på å ha fått et barn, tror jeg at det også er veldig mange som er glade for avgjørelse om å ta abort når det ikke føltes rett å bringe et barn til verden.

Lykke til

 

[Surprisebaby i April]

Jeg er på en plass i livet hvor det absolutt ikke passer. Så jeg sliter. Det er vondt å tenke på.
Bf vet det ikke enda, og det passer ikke for ham heller. Så jeg er helt forvirret.

Hei. Jeg er litt i samme båt som deg. Har 3 barn, de største på ungdomsskolen. Jeg har blitt gravid mot alle odds da jeg ikke "kan" bli gravid naturlig. Har ivf barn fra før. Men så skjedde det. Brukte noen uker på å bli fortrolig med det. Ingenting passer, vi har for lite hus, jeg studerer og vi har et barn med ekstra behov, jeg føler meg ferdig og for gammel. Uansett så klarer jeg ikke tanken på abort, det praktiske vil ordne seg tenker jeg. Og jeg vet vi er gode foreldre og vil klare et barn til. Og det er jo en baby som ble til mot alle odds. Men bare du vet hva som er riktig i din situasjon! Det er kjempevanskelig når man har disse følelsene. Jeg er nå snart 10 uker og nå har jeg begynt å glede meg

 

[Virretrollet]

Skriver en liten oppdatering felles jeg:

var på ul i dag for å få konstantert at det bare er en, og det var heldigvis. Vi har totalt 2 stk som går i 1. klasse, en liten som blir 2 til vinter og nå er jeg 6+0 mente gyn med termin 27. mai.
Fortsatt masse følelser her, i tillegg snakker godt med jordmor som skulle støtte uansett hva, og snakket med organisasjonen Amathea. Ble nødvendigvis ikke klokere direkte men fikk fin tilbakemelding på mine tanker.
Vi har egentlig ikke økonomi til dette, må ha ny bil og i tillegg redd for å få fødselsdepresjon igjen som jeg fikk med 2 åringen.. så her blir nok «alle» instanser kalt inn som støtteapparat også må jeg bare ta en dag av gangen.
Takk til alle som deler sine tanker

 

[Kakedeig]

Hei. Jeg er litt i samme båt som deg. Har 3 barn, de største på ungdomsskolen. Jeg har blitt gravid mot alle odds da jeg ikke "kan" bli gravid naturlig. Har ivf barn fra før. Men så skjedde det. Brukte noen uker på å bli fortrolig med det. Ingenting passer, vi har for lite hus, jeg studerer og vi har et barn med ekstra behov, jeg føler meg ferdig og for gammel. Uansett så klarer jeg ikke tanken på abort, det praktiske vil ordne seg tenker jeg. Og jeg vet vi er gode foreldre og vil klare et barn til. Og det er jo en baby som ble til mot alle odds. Men bare du vet hva som er riktig i din situasjon! Det er kjempevanskelig når man har disse følelsene. Jeg er nå snart 10 uker og nå har jeg begynt å glede meg

Så snill du er❤ jeg og bf er ikke sammen, så sjansen for at jeg blir alene er stor. Har selv store helseproblemer og barn fra før. Jeg har problemer med å bli gravid også så begge mine er mot alle odds og jeg ønsker å beholde, men da blir jeg en ekstra belastning for alle rundt meg for jeg blir avhengig av mye hjelp. Er så mye å tenke på... men om jeg tar abort vil jeg angre også. Så føler alt er feil uansett hva jeg gjør.

 

[ShitHappens96]

Jeg sitter her nå 11+2 uker og er usikker på hvem jeg har minst lyst til å beholde; mini eller samboer. Egentlig kjenner jeg meg mest som et jævla avlsdyr