IKKE PLANLAGT!!

U

Ups, påan igjen?!

Andre møte med forumet
Huff, før helgen lyste et en positiv test mot meg. HJELP! var det eneste jeg tenkte, og fortsatt det jeg tenker. Har ikke turt å si noe til mannen enda en gang, dette er ikke lagt inn i planen og jeg vurderer faktisk abort, jeg som har sagt at jeg aldri skal ta det!

Ingenting er lagt til rette for en ny baby nå, vi har alt ei på 1,5 år som nettopp har begynt å gå, jeg har begynt i ny jobb, skal fullføre studiene mine i mai/juni, vi sparer til å få tatt billappen og pusset opp huset, vi har planlagt sydentur i juni osv osv. Denne babyen passer ikke inn i alle disse planene!!

I følge min egen regning er jeg rundt 6 uker på vei nå.. 

 
Først og fremst må jeg si - Gratulerer!!! :-)
Også over til tankegangen din - huff da det høres ikke noe særlig ut.
Men ang skole så har jeg hørt (da jeg vurderte å studere dette året selv) at man kan ta "permisjon" eller ta opp eksamen senere, så sånn sett så tror jeg ikke det skal være noe stort problem.
Det at du har begynt i ny jobb er jo flott, da får du jo opparbeidet deg rett til svangerskapspenger! :-)
Aldersforskjellen mellom barna blir jo helt knall! :-) Hvis du får samme kjønn så er det ikke mange kronene du trenger å bruke på nytt utstyr, ikke minst har dere jul etc. hvor dere kan ønske dere ting, eventuelt så er det også mye rimelig å få kjøpt få finn.no, så kan dere sikkert spare til billappen likevel.
Huset går det an å jobbe med likevel eventuelt går det sikkert an å utsette et års tid, syden går ingen vei det varme strøket vil alltid være der. ;-)

Kort oppsummert prøver jeg å si, at jeg forstår panikken din, dette var helt uventet og kommer helt sikkert som et aldri så lite sjokk. Ta det med ro, la sjokket legge seg, så har jeg lært at i de aller fleste tilfeller så "ordner det seg."
Ingen av de hindringene du nevner ser jeg på som uoverstigelige fjell, så dette tror jeg helt sikkert går helt bra. :-)

På den annnen side: dersom du velger å avslutte svangerskapet har du ingen garanti for at du vil bli gravid igjen...

Ønsker deg lykke til samme hva du velger, og håper selvfølgelig at du velger å bli her sammen med oss. * Klem*


 
Syns det Hestejenta skrev var godt skrevet så jeg signerer det samtidig som jeg vil si at dette er jo til syvende og sist deres valg. Og iom at det er deres valg så syns jeg du skal fortelle mannen din om det idag så han kan være med på tankene dine og komme med sine.
Dette finner dere ut av sammen!
Og tilslutt, bare en liten tanke fra meg....jeg tror at du egentlig kanskje ønsker og beholde iom at du skriver inne på babyverden sitt forum? Hvis du virkelig ønsket abort var det kanskje litt rart å skrive her hvor alle (?) gleder seg til å få sine barn? Bare en tanke.
Lykke til med avgjørelsen! Jeg håper dere blir fornøyd, uansett hva dere velger.
 
 Hei "Ups, påan igjen"
Ser du har fått to veldig gode svar her. Jeg er enig med dem :D
Snakk med mannen din, så blir dere nok helt sikkert enig om hva som er det beste for dere ;)

Masse lykke til uansett hva dere finner ut! Stoooor klem!emoticon
 
Signerer det de andre har skrevet over.
Masse lykke til fremover !! *klem*
 
Har sendt deg en pm, om du vil snakke med noen.

Her var heller ikke graviditeten planlagt, og det kom også som et sjokk på oss. Hadde egentlig sagt at 2 var nok. Eldstemann krever en del, jeg og sambo har akkurat bestemt oss for å gi forholdet en sjanse til etter at vi nesten var i ferd med å gå fra hverandre tidligere i år. Vi må flytte i større hus, få større bil. Og alt babyutstyr er gitt bort. Jeg vurderte også abort, men klarte ikke ta det skrittet.

Nå har sjokket lagt seg, og jeg begynner å glede meg til babyen kommer. Sambo er ikke helt der ennå, men støtter meg. Selv om vi ikke snakker sammen så mye om det ennå. Jeg vet det ordner seg :) Bare krever litt ekstra planlegging.. Vi har ikke råd til å kjøpe merkeutstyr, og ha den flotteste dyreste barnevognen. Men blir nok å se litt på finn og sånn.. 

Jeg forstår veldig at det kan være en vansklig situasjon, så trenger du noen å prate med, så send meg en pm. Mitt råd er å tenke nøye igjennom dette når det har fått sunket inn først. Og ha noen å snakke med, som støtter deg uansett. Klem fra meg.
 
Jeg  tiltrer det Tripple skirver, situasjonen er akkurat den samme her og akkurat som jeg skulle ha skrevet det selv!

Vi venter nr 3, nr 2 er 16 måneder...Men jeg gleder meg nå
 
Ser du har fått mange gode svar, og er enig med dem!!

Så jeg vil bare ønske deg lykke til!! Og jeg er sikker på at du klarer det!
Jeg er så å si i samme båten selv. Ikke planlagt og skal ha 4 eksamener i mai/juni altså midt oppe i terminen, og jeg har ei datter som er 9mnd, som kom på eksamendagen min i fjor! Men jeg fikk tatt opp eksamen, og alt har godt fint, så skal nok klare en til i samme situasjon!

Vi har også kjøpt oss ny leilighet, så økonomien kommer til å være veldig trang, i og med at jeg ikke får startet å jobbe neste høst, som planlagt.
Men jeg er sikker på at vi skal klare det ! Og det man går inn for å klare, det klarer man!
 

MittAndre <3 skrev:
Syns det Hestejenta skrev var godt skrevet så jeg signerer det samtidig som jeg vil si at dette er jo til syvende og sist deres valg. Og iom at det er deres valg så syns jeg du skal fortelle mannen din om det idag så han kan være med på tankene dine og komme med sine.
Dette finner dere ut av sammen!
Og tilslutt, bare en liten tanke fra meg....jeg tror at du egentlig kanskje ønsker og beholde iom at du skriver inne på babyverden sitt forum? Hvis du virkelig ønsket abort var det kanskje litt rart å skrive her hvor alle (?) gleder seg til å få sine barn? Bare en tanke.
Lykke til med avgjørelsen! Jeg håper dere blir fornøyd, uansett hva dere velger.
Så enig her, selv om alle har rett å bestemme selv om de vil ta abort er dette ikke helt riktige plass å skrive om sånne tanker her.
Kjenner jeg blir lei meg, for jeg har jo hatt 3 abort UTEN at jeg ville det, er det er uker av usikkerhet her om det går bra denne gangen.
Men tror nok du har bestemt å beholde, ellers hadde du ikke skrevet det her.
Håper du har fred med at du er gravid igjen og skal prøve å nytte det og gjøre det beste ut av det :)
 
Også veldig ikke planlagt gravid..

Sterilisert mann og ppiller, 4 barn fra før og midt i lærerid... Men abort har aldri vært et alternativ =) Man klarer det man vil klare, og ønsker DU dette barnet, så er abort feil for deg.

Om du derimot IKKE ønsker barnet, virkelig ikke VIL, så kan det være riktig med abort. Jeg ville prøvd å bestemme meg så fort som bare mulig, og heller evt. ordnet med praktiske ting først, sånn at du (om dere velger å beholde) kan etterhvert begynne å glede deg =)


Det er FANTASTISK med flere barn og fantastisk med tette barn. Jeg har mnd. mellom mine to første, og det gikk helt fintfint =)

Bare ta kontakt om det er noe du lurer på o.l=)

Klem fra meg =)
 
Jeg signerer de over meg, pluss at jeg vil tilføye at de grunnene du har oppgitt for at det ikke passer å få baby ikke virker som de mest uløselige problemene i verden; en sydentur kan alltids utsettes og utdannelse kan settes på pause litt. Man angrer aldri på et barn, men en abort kan det være mye verre med. Alt sånn praktisk ordner seg alltids på en eller annen måte, og det høres ikke ut som dere sitter så "ille" i det mtp på akkurat det, så hvis du bestemmer deg for å bære fram dette barnet så vil det nok løse seg både med det ene og det andre og dere vil glede dere like mye til å bli foreldre som forrige gang :) 
 
Gratulerer med en spire :) vis man ikke er klar for å få baby bør man beskytte seg under samleie :) Eller har du vært uheldig å blitt gravid med beskyttelse?

Anyway jeg har tatt abort 1 gang før pga at vi ikke hadde noe sted å bo og ingen intekt å det angrer jeg ikke på, 1 år senere var vi klare :) lykke til uansett, velkommen hit vis det blir sånn :)
 
Snakk med mannen din så er jeg sikker på dere finner ut av det:) Jeg har en gutt på 15 mnd, og tror det blir perfekt aldersforskjell. Tror de får mye glede av hverandre:) Det ordner seg. Lykke til
 
graviditet passer jo egentlig aldri 100%... men så orden det seg liksom med det meste. Men det er en avgjørelse dere må ta, men klarer du virkelig abort nå? Jeg orker ikke tanken jeg, etter at jeg fikk gutten min, så vet jeg hva som er der inne, og det er så fantastisk at jeg ikke ville klart å fjerne det.
Men har full forståelse for at det er vanskelig for deg nå
 
Beklager hvis jeg har plaget dere med dette, måtte bare få luftet det et sted og det var bare her jeg kom på. var veldig aktiv på babyverden med førstemann. 

Tusen takk for alle svar! Har snakket med mannen nå, han forstår egentlig hvorfor ikke jeg har sagt noe, men han støtter meg uansett<3

Når det gjelder og beskytte seg så har vi så absolutt gjort det! Jeg har gått på p-piller, vi har hatt sex sånn ca 3 ganger det siste halve året, rett og slett pga frykten for å bli gravide nå, 2 av 3 ganger bruker vi kondom i tillegg!! Jeg trenger ikke annet enn å lukte på en mannetruse for å bli gravid omtrent. Har vært gravid 5 ganger, derav 3 saer og en exu, siste gangen som var med gullet så var det et ekstremt slitsomt svangerskap med oppkast fra uke 8 til langt over 20 uker på vei, pluttselig fødsel i uke 32 og livstruende blødninger etterpå, er liksom denne opplevelsen som skremmer meg veldig og!! 

Tror nok vi lander på å ville prøve å fullføre svangerskapet (er jo ikke noe selvfølge det heller selv om man vil det) Så får vi bare håpe at vi får en bedre opplevelse denne gangen. Planene kan vi som dere sier gjøre om på:) 
 

Ups, påan igjen?! skrev:
Beklager hvis jeg har plaget dere med dette, måtte bare få luftet det et sted og det var bare her jeg kom på. var veldig aktiv på babyverden med førstemann. 

Tusen takk for alle svar! Har snakket med mannen nå, han forstår egentlig hvorfor ikke jeg har sagt noe, men han støtter meg uansett<3

Når det gjelder og beskytte seg så har vi så absolutt gjort det! Jeg har gått på p-piller, vi har hatt sex sånn ca 3 ganger det siste halve året, rett og slett pga frykten for å bli gravide nå, 2 av 3 ganger bruker vi kondom i tillegg!! Jeg trenger ikke annet enn å lukte på en mannetruse for å bli gravid omtrent. Har vært gravid 5 ganger, derav 3 saer og en exu, siste gangen som var med gullet så var det et ekstremt slitsomt svangerskap med oppkast fra uke 8 til langt over 20 uker på vei, pluttselig fødsel i uke 32 og livstruende blødninger etterpå, er liksom denne opplevelsen som skremmer meg veldig og!! 

Tror nok vi lander på å ville prøve å fullføre svangerskapet (er jo ikke noe selvfølge det heller selv om man vil det) Så får vi bare håpe at vi får en bedre opplevelse denne gangen. Planene kan vi som dere sier gjøre om på:) 
*liker!*
 
Så bra!!! Det er lov og lufte seg i forum - helt klart!!! :) Skjønner godt at du er engstelig for å fullføre svangerskapet med din historie, den er tøff!! Krysser fingrene for at alt går bra denne gangen! Lykke til videre!!! :)
 
Du må for all den del ikke tro du har plaget oss, dette er det perfekte sted for å lufte den slags tanker! :-)
Jeg forstår at du får angst når du har hatt et såpass traumatisk svangerskap/fødsel sist, men det vil da forhåpentligvis gjøre at du får mye bedre oppfølgning denne gangen?
Jubler over at dere har bestemt dere for å la svangerskapet gå sin gang! Lykke til! :-)
 
Godt du har fått snakket med mannen din og har god støtte fra han :)
Lykke til! Ü
 
Lykke til framover :)

Hørtes ut som du hadde et tøft svangerskap forrige gang, og forstår at man blir litt engstelig da ja. Håper dette svangerskapet blir mye bedre, og at ting ordner seg for dere. Godt mannen din støtter deg :) Du er hjertelig velkommen til å være her inne med oss, virker som en koslig gjeng med damer her inne :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp