Ikke noe gøy opplevelse

[Rose88]

Vet ikke helt hva jeg vil ha ut av dette innlegget, om det er råd, egne erfaringer eller bare trøstende ord

Hadde en episode med barnet vårt i dag. Kan starte med litt info først. Hen er som en vanlig 2-åring, har hatt noen raserianfall innimellom, men roet seg på 5-10 min. Vi var på ferie med et vennepar, som har et barn på samme alder. Dette barnet var under hele ferien veldig «trassen» Klare selv, gråt, ropte/skrek, nektet å spise, og hadde en utfordrende oppførsel. Som jo er normalt i denne alderen. Vårt barn ble ikke negativt påvirket av det, hen satt rolig ved matbordet, spiste maten sin, var blid og rolig stort sett hele tiden. Men etter vi kom hjem fra ferien har oppførselen hens endret seg. Hen er mye mer vrang, mer egen, sta, sutrete og sint. Er det normalt at de endrer seg og tar negative ting fra andre? Hen har som sagt aldri vært så ille. Skal legges til at hen har vært syk noen dager, men er frisk igjen nå.

Til episoden i dag. Når vi skulle reise slo hen seg helt vrang. Vi skulle ta kveldsrutinene der siden vi visste hen kom til å sovne i bilen. Men alt startet da vi skulle ta på ny bleie. Det ville hen absolutt ikke, men vi måtte jo det. Hen skrek og skrek, prøvde å dra av bleia. Vi droppet pysjen da vi ikke ville gjøre ting verre. Vi gikk ut av badet for å komme oss kjapt til bilen så hen kunne sovne. Men det bare eskalerte, kastet smokken, gråt, skrek, vred seg i armene. Prøvde å ha hen i armene for å roe, men det funket ikke. Når vi kom til bilen nektet hen å sitte i bilstolen, ville bare sitte i vogna, noe hen nektet tidligere så den var pakket inn i bilen. Fikk til slutt satt hen i bilstolen, men skrikinga fortsatte i 10 min før hen ga etter og sovnet. Fra bleieskift og til hen sovnet var det konstant skriking og gråt i 1 time.

Kan legge til at duppen ble halvert siden hen våknet når vi kom fram og bilen stoppet. Vi badet og koste oss, men hen var litt sår og gråt litt pga en hund som var der. Hunden var veldig rolig og snill, og hen var også nysgjerrig på den. Hadde et uhell hvor hen snublet i dørterskelen og slo flaska i munn og det blødde veldig.

Vi merket at hen var sliten for hen blir mer sår og gråter lettere.

Var det bare fordi hen var sliten og mye inntrykk tror dere? Kjenner at jeg synes den episoden var veldig sår. Er ikke noe gøy å se barnet sitt sånn, og i hvert fall ikke når det ikke hjelper å trøste/gi nærhet

 

[Veivalsa]

Å, det er skikkelig kjedelig med sånne episoder

Jeg synes det høres ganske vanlig ut etter en varm dag med for mange inntrykk og kveldsrutiner utenom det vanlige det gjør det ikke noe mindre hyggelig for dere såklart, men det er hvertfall ikke noe unikt

Hvis du vil ha noen tips til seinere kan jeg dele det som har fungert på min i den alderen. Ikke gitt at det er noe for dere, da.

• 2 alternativer. Ikke spør om barnet vil gjøre noe, så lenge det ikke går at barnet svarer nei. Så hvilken bleie vil du ha på? Hold frem to stykker, så kan barnet velge
• Når barnet er ute av seg og ikke ønsker trøst, men samtidig trenger trøst - ta to skritt tilbake og la barnet rase fra seg (så lenge hen ikke slår eller kaster ting, isåfall gå lenger unna/fjerne gjenstander). Så sier jeg bare «kom til mamma når du vil ha en kos»
• Iblant trenger barna hjelp til å adressere følelsene. De skjønner jo ikke hva som skjer. Så om barnet får et utbrudd, ofte aggresjon sier jeg feks «blir du sint når du må ta på bleia» eller «jeg ser at du blir sinna/lei deg» også spør jeg om han trenger en kos. Ofte er svaret da ja.

Nå vet jeg ikke om du egentlig ville ha noen råd da, men bare les forbi om du vet at det ikke er noe for dere

ellers har jeg lagt merke til varme barn veldig ofte blir til sinte barn, og selv om de er varme skal de hvertfall ikke kjøle seg ned særlig etter en varm dag i bhg med påfølgende varm biltur hjem er min 3åring veldig sinna og vrang. Om jeg får han i badekaret eller under sprederen er mye gjort.

Vann løser veldig mye, og for de minste barna rundt 1-2 år kan endel kriser løses ved avledning. Så mye kan glemmes om man får leke med en bolle med vann og vaskeklut eller stå med hendene under en rennende vask. Ellers er det mye som kan løses med noen rosiner ikke sånn i hverdagen, jeg mener man kan ikke alltid få rosiner om det er noe man ikke vil eller blir lei seg for, men kan brukes i spesielle situasjoner.

Uansett - barnet våkner nok og får en fin dag i morgen, og jeg tenker det var summen av dagen og at det ble endringer i kveldsrutiner som sikkert utløste det hele. Kanskje hadde ingenting kunnet gjort det annerledes likevel. Sånne utbrudd som varer med skrik og skrål er ikke noe uvanlig og dere er fortsatt gode foreldre

 

[Rose88]

Å, det er skikkelig kjedelig med sånne episoder

Jeg synes det høres ganske vanlig ut etter en varm dag med for mange inntrykk og kveldsrutiner utenom det vanlige det gjør det ikke noe mindre hyggelig for dere såklart, men det er hvertfall ikke noe unikt

Hvis du vil ha noen tips til seinere kan jeg dele det som har fungert på min i den alderen. Ikke gitt at det er noe for dere, da.

• 2 alternativer. Ikke spør om barnet vil gjøre noe, så lenge det ikke går at barnet svarer nei. Så hvilken bleie vil du ha på? Hold frem to stykker, så kan barnet velge
• Når barnet er ute av seg og ikke ønsker trøst, men samtidig trenger trøst - ta to skritt tilbake og la barnet rase fra seg (så lenge hen ikke slår eller kaster ting, isåfall gå lenger unna/fjerne gjenstander). Så sier jeg bare «kom til mamma når du vil ha en kos»
• Iblant trenger barna hjelp til å adressere følelsene. De skjønner jo ikke hva som skjer. Så om barnet får et utbrudd, ofte aggresjon sier jeg feks «blir du sint når du må ta på bleia» eller «jeg ser at du blir sinna/lei deg» også spør jeg om han trenger en kos. Ofte er svaret da ja.

Nå vet jeg ikke om du egentlig ville ha noen råd da, men bare les forbi om du vet at det ikke er noe for dere

ellers har jeg lagt merke til varme barn veldig ofte blir til sinte barn, og selv om de er varme skal de hvertfall ikke kjøle seg ned særlig etter en varm dag i bhg med påfølgende varm biltur hjem er min 3åring veldig sinna og vrang. Om jeg får han i badekaret eller under sprederen er mye gjort.

Vann løser veldig mye, og for de minste barna rundt 1-2 år kan endel kriser løses ved avledning. Så mye kan glemmes om man får leke med en bolle med vann og vaskeklut eller stå med hendene under en rennende vask. Ellers er det mye som kan løses med noen rosiner ikke sånn i hverdagen, jeg mener man kan ikke alltid få rosiner om det er noe man ikke vil eller blir lei seg for, men kan brukes i spesielle situasjoner.

Uansett - barnet våkner nok og får en fin dag i morgen, og jeg tenker det var summen av dagen og at det ble endringer i kveldsrutiner som sikkert utløste det hele. Kanskje hadde ingenting kunnet gjort det annerledes likevel. Sånne utbrudd som varer med skrik og skrål er ikke noe uvanlig og dere er fortsatt gode foreldre

Takk for fint svar Vet at det er normalt med slike utbrudd, men hen har alltid gitt seg etter 5-10 min, så det ble litt sjokk og samtidig sårt når det varte i 1 time uten at noe hjalp

Takk for tips Alle tipsene du kom med pleier vi å gjøre så godt det lar seg gjøre, det er jo ikke alltid like lett å gjennomføre, men prøver så godt vi kan

Ja, vet at hen var sliten. Hen har som sagt akkurat vært syk og har 1 dag igjen av antibiotikakur, så det henger nok litt igjen.

Men hva tenker du om at oppførselen hens har endret seg etter ferien med det andre barnet? Tilfeldig, eller kan det være at hen har plukket opp ting og tester oss på samme måte som den andre? Er liksom så veldig tydelig endring fra hvordan hen var før den turen

 

[Veivalsa]

Takk for fint svar Vet at det er normalt med slike utbrudd, men hen har alltid gitt seg etter 5-10 min, så det ble litt sjokk og samtidig sårt når det varte i 1 time uten at noe hjalp

Takk for tips Alle tipsene du kom med pleier vi å gjøre så godt det lar seg gjøre, det er jo ikke alltid like lett å gjennomføre, men prøver så godt vi kan

Ja, vet at hen var sliten. Hen har som sagt akkurat vært syk og har 1 dag igjen av antibiotikakur, så det henger nok litt igjen.

Men hva tenker du om at oppførselen hens har endret seg etter ferien med det andre barnet? Tilfeldig, eller kan det være at hen har plukket opp ting og tester oss på samme måte som den andre? Er liksom så veldig tydelig endring fra hvordan hen var før den turen

Ja, det er så vondt noen gang låser bare alt seg og ingenting fungerer for å roe ned eller trøst barnet. Da føler man seg litt hjelpesløs

Tenker han godt kan ha plukket opp noe fra det andre barnet, det kan være tilfeldig og men det nok ville ha kommet en sånn periode før eller siden

Det er sikkert litt individuelt når grenseteseperioder er mer intense, men her merket vi intensivering når barnet var nærmere 3 år. Og også en periode etter språket hadde utviklet seg mye litt etter 2 år. Ettersom barna forstår mer og mer at de er et eget individ med mulighet til å uttrykke egne ønsker, synes jeg det oppstår mer motstand mot å ikke få bestemme alt man vil

Mitt eldste barn er 3,5 år så jeg har jo ikke vært gjennom alle mulige faser enda heller. Men fra den utforskende fasen mellom 1 og 2 år (typ slår for moro skyld, hva skjer nå) hvor barna trenger å få vite at dette ikke er greit og heller alternativer til å slå, synes jeg det kom en ny fase litt etter 2 år. Den besto av mer, jeg vet at det ikke er greit å slå, jeg vet at man kan kose i stedet og likevel slår jeg for å se hvor langt man kan tøye strikken. I de tilfellene synes jeg det etterhvert hjalp å ignorere mer enn før og bare gå i et annet rom. Der hvor 1åringen trengte å lære at noe ikke var i orden, vet 2åringen godt at noe ikke er lov, men det er gøy og spennende å se foreldrene bli sinte/strenge. Så se an når man bør si ifra til barnet, når ting virkelig ikke er greit eller når barnet ikke vet at noe er greit, kontra når det å kjefte bare gjør at ting eskalerer - se for deg den typiske 2 åringen som ler mer og mer med skøyerglis jo strengere pappa blir en vanskelig balanse, men det kan kanskje ta brodden av noe av trassen. Barna synes jo plutselig bare det er gøy at vi voksne blir strenge. Men om mamma bare går vekk og gir lite reaksjon er det kjedelig. Jeg pleier å si feks «jeg vil ikke leke med deg når du slår» også gå vekk.
Om barnet utagerer mot andre barn eller begynner å ødelegge ting osv må man gripe inn da. Men du skjønner sikkert i hvilke situasjoner ignorering av uønsket adferd vil fungere bedre, eller man ser det fort ved å teste ut i praksis.
En annen ting som skjer rundt 2 år, sikkert før også, er at barna tenker lange tankerekker om ting de vil gjøre, men som de ikke kan fortelle om også får meltdown når det de har planlagt ikke skjer likevel. Her kan det hjelpe å forberede ting litt i forveien, nå skal vi snart gå hjemover eller nå skal vi snart rydde, spise osv. men her husker jeg det bare ble litt krise, alt kunne ikke forberedes eller avverges likevel også må man bare stå i det og trøste en oppløst 2åring som hadde trodd at barne-TV skulle vare minst en time til det skjer forsåvidt også fortsatt ved 3,5 år


men det var bare sånn generelt mine erfaringer angående trass/grensetesting og 2 åringer.

Håper dere får en mer harmonisk dag i morgen

 

[Stolt mamma]

Det kan jo være komboen av ulike ting den dagen som førte til det store utbruddet og ikke påvirkning av barnet dere var på ferie med . Fortsatt litt syk, sovet litt lite, mye inntrykk og endring av rutiner. Vet ihverfall at mine to eldste når de var på den alderen, som normalt er rolige barn, ville kunne reagert akkurat likt under samme forutsetninger.

 

[Veslejenta88]

Høres helt vanlig ut og høres ut som kvelden vår. Han slo og sparket mens han skreik og vrei seg. Er på campingtur så er liksom ikke så gøy å ha det sånn så alle hører det. Men prøvde gåtur, live musikk på plassen her, men det endte med å se på Sabeltann i senga vår for å sovne. Sånn er de i alle aldre egentlig. Har ei på 8 som også kan trasse sånn ved leggetid. 5 åringen elsker å sove og vært sånn siden han ble født så hadde nesten glemt at en 2 åring kunne oppføre seg sånn. Men kjenner følelsen etter en sånn episode. Nå gikk det ganske greit her siden vi er på campingplass og kan ikke være så konsekvente på alt uten å vekke andre små.

 

[Rose88]

Ja, det er så vondt noen gang låser bare alt seg og ingenting fungerer for å roe ned eller trøst barnet. Da føler man seg litt hjelpesløs

Tenker han godt kan ha plukket opp noe fra det andre barnet, det kan være tilfeldig og men det nok ville ha kommet en sånn periode før eller siden

Det er sikkert litt individuelt når grenseteseperioder er mer intense, men her merket vi intensivering når barnet var nærmere 3 år. Og også en periode etter språket hadde utviklet seg mye litt etter 2 år. Ettersom barna forstår mer og mer at de er et eget individ med mulighet til å uttrykke egne ønsker, synes jeg det oppstår mer motstand mot å ikke få bestemme alt man vil

Mitt eldste barn er 3,5 år så jeg har jo ikke vært gjennom alle mulige faser enda heller. Men fra den utforskende fasen mellom 1 og 2 år (typ slår for moro skyld, hva skjer nå) hvor barna trenger å få vite at dette ikke er greit og heller alternativer til å slå, synes jeg det kom en ny fase litt etter 2 år. Den besto av mer, jeg vet at det ikke er greit å slå, jeg vet at man kan kose i stedet og likevel slår jeg for å se hvor langt man kan tøye strikken. I de tilfellene synes jeg det etterhvert hjalp å ignorere mer enn før og bare gå i et annet rom. Der hvor 1åringen trengte å lære at noe ikke var i orden, vet 2åringen godt at noe ikke er lov, men det er gøy og spennende å se foreldrene bli sinte/strenge. Så se an når man bør si ifra til barnet, når ting virkelig ikke er greit eller når barnet ikke vet at noe er greit, kontra når det å kjefte bare gjør at ting eskalerer - se for deg den typiske 2 åringen som ler mer og mer med skøyerglis jo strengere pappa blir en vanskelig balanse, men det kan kanskje ta brodden av noe av trassen. Barna synes jo plutselig bare det er gøy at vi voksne blir strenge. Men om mamma bare går vekk og gir lite reaksjon er det kjedelig. Jeg pleier å si feks «jeg vil ikke leke med deg når du slår» også gå vekk.
Om barnet utagerer mot andre barn eller begynner å ødelegge ting osv må man gripe inn da. Men du skjønner sikkert i hvilke situasjoner ignorering av uønsket adferd vil fungere bedre, eller man ser det fort ved å teste ut i praksis.
En annen ting som skjer rundt 2 år, sikkert før også, er at barna tenker lange tankerekker om ting de vil gjøre, men som de ikke kan fortelle om også får meltdown når det de har planlagt ikke skjer likevel. Her kan det hjelpe å forberede ting litt i forveien, nå skal vi snart gå hjemover eller nå skal vi snart rydde, spise osv. men her husker jeg det bare ble litt krise, alt kunne ikke forberedes eller avverges likevel også må man bare stå i det og trøste en oppløst 2åring som hadde trodd at barne-TV skulle vare minst en time til det skjer forsåvidt også fortsatt ved 3,5 år


men det var bare sånn generelt mine erfaringer angående trass/grensetesting og 2 åringer.

Håper dere får en mer harmonisk dag i morgen

Takk igjen for et fint og utfyllende svar Det er godt å høre andres erfaringer når man føler seg litt rådvill.

Dagen i går var fantastisk, en helt annen verden. Vi besøkte oldeforeldre på campingen. Vi skulle egentlig dra så hen sov duppen sin i bilen, men basert på dagen før så valgte vi å la hen sove en god dupp hjemme slik at det ikke ble altfor lang dag hos de. Det var veldig lurt. Vi badet og koste oss, lekte på lekeplassen, koste oss med mat og vafler. Sovnet i bilen på vei hjem og sov godt hele natta