Jeg vet jo ikke alt om deres situasjon, men noen råd for å redusere uønsket atferd, også kan du se om det er noe for dere
Regler: for at han skal vite hvilken atferd som er ønsket og ikke, må dere ha noen felles regler for hvordan man skal ha det hjemme. Det bør være mellom 3 og 6 regler, og siden han er liten tenker jeg heller 3 tydelige regler enn 6 halvtydelige
dere må gå gjennom dem sammen og gjerne skrive dem opp hjemme. Han kan kanskje ikke lese, men lag gjerne en plakat likevel, kanskje en enkel illustrasjon er lettere. Men om dere har 3 regler kan tallet stå foran. Hvorfor må han følge reglene, hva blir konsekvensene?
Håndheving av regler: for at reglene skal ha effekt må det ha konsekvenser å ikke følge reglene. Det er mye forskning som viser at straff og streng disiplin ikke er så effektivt, men straff kan også gjøres på ulike måter. Det viktigste er likevel at positiv atferd utløser mer ros og oppmerksomhet enn negativ. Får ha til å leke selvstendig og uten å ødelegge for broren bør det akkurat nå utløse masse ros og oppmerksomhet, siden han tydelig får mer oppmerksomhet ved ikke å gjøre det. Fortelle han hvorfor han fortjener ros. Feks: "det er så fint å se at du sitter og leker med noe helt selv." eller "så flink du er som fant på at du kunne gjøre det" Dersom han ser at dere reagerer og gir ham oppmerksomhet når han viser uønsket atferd, kan dette fremprovosere mer av nettopp dette. Samtidig må dere konfrontere barnet med dersom reglene skal fungere.
Et triks er å møte barne med jeg-budskaper når barnet gjør noe dere ikke vil. Ikke si du ødelegger for alle ved å gjøre sånn, eller du er slem, du bråker. Barnet får da bare fokus på seg selv som en som utviser problematferd, og fordi det utløser mye oppmerksomhet fortsetter barnet med dette. Sett deg selv først, for eksempel jeg blir irritert når du lager så høy lyd, eller lillebror blir lei seg når han ikke får leke i fred, eller jeg blir sliten når det er mye bråk sånn at lillesøster ikke får sove. Barna har godt av å se at de voksne også har følelser og beskriver for barnet hvordan de har det inni seg. Så kan du hjelpe barnet å finne sine følelser og beskrive dem med ord. Spør gjerne barnet hvorfor det tror at du blir irritert eller lei deg. Ansvaret er over på barnet, samtidig som han må reflektere over sin egen atferd heller enn bare å motta kjeft som fører til at han bare ler. Det er ikke lett å endre måten man reagerer på når man er følelsesmessig involvert selv, kanskje sliten og irritabel, men ved å beskrive deres egne følelser evt lillebror sine følelser som en konsekvens av hans atferd gjør at han får en annen vinkling på det enn ham som utelukkende et problem. Finn ut om han får mer oppmerksomhet for ugang enn positiv oppførsel, og om dere kan møte han annerledes i konfliktene som oppstår.
Egne storebroroppgaver eller egen storebrortid: det er ikke sikkert man har mye ledig tid med 3 små, men finnes det noen ting han kan gjøre alene som kan gi ham mestring i hverdagen? Feks gå med søppel helt alene, vaske opp (det blir kanskje ikke reint men de fleste liker jo vann), dekke på bordet eller lignende. Kanskje er mestring og ros nok som belønning, eller så kan han ha nytte av å feks få belønning i form av å samle klistremerke eller lignende. Det viktigste er at utførelsen av oppgaven gir ham mye positiv oppmerksomhet fra foreldre og økt mestringsfølelse.
Skjønner godt frustrasjonen din, jeg har bare én liten som tester grenser, og det er mye det også
Lykke til
