Ikke laget for graviditet *klaging*

[shewolf]

Dagens klageinnlegg fra meg...

Jeg føler ikke at jeg er laget for graviditet og den påkjenningen det er... Er dårlig, og ser ingen ende for tiden. Føler meg rett og slett "plaget". Vil ha kroppen min for meg selv igjen. Det er jo så altfor lenge til graviditeten er ferdig!

Har vært kvalm nå i flere uker. Begynte selv å ta reisesyketabletter. Deretter fikk jeg resept på Afipran hos legen. Men likevel er jeg kvalm. Jeg kan ha bra perioder i løpet av en dag, men så kan jeg plutselig bli helt utslått og kvalm igjen.

Alt jeg vil er å ikke være kvalm, kunne jobbe som normalt, og slippe å tenke på hvilken mat jeg ikke blir kvalm av (noe som varierer fra dag til dag).

Hvor ble det av det ønsket om å være tobarnsmor? Det å gå gravid igjen?

Jeg hadde bestemt meg for å nyte min siste graviditet. Men akkurat nå skulle jeg ønske jeg ikke var gravid.

Dette er definitivt mitt siste barn. Jeg skal ALDRI mer gå gravid igjen...

Når jeg leser det jeg selv har skrevet, lurer jeg på: Kan dette være starten på en depresjon?

 

[Angelstorm]

Wow.. Jeg trodde jeg var alene om følelsen.. Jeg venter også mitt andre barn, og er helt utslått å kvalm. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver!! Enkelte dager er bedre enn andre men som regel ikke. Har ikke energi til noen ting å vil bare ha den normale hverdag tilbake! jeg syns det er bra at du "klager" litt, for dette fikk meg virkelig til å føle meg litt mer normal enn det jeg har gjort de siste ukene...

 

[Snoopy]

Jeg også venter nr 2. Er kvalm og dårlig. Slakk og sliten. Alt var kjekkere ved første graviditet. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Ufattelig tungt!

 

[shewolf]

Jeg bekymrer meg en del for hvordan det skal gå etter at lille baby er født også...

Går rundt og føler meg som et svakt menneske. Lurer på hva andre tenker om meg. Jeg er i ganske grei form når jeg er ute av huset, så arbeidsgiverne mine har nok sett meg vært ute og kjørt bil mange ganger i løpet av de ukene jeg nå har vært sykmeldt. Det at jeg faktisk kommer meg ut av huset, kan jo tilsi at jeg er i form til å dra på jobb. Og slik føler jeg det noen ganger også. Men så blir jeg dårlig og/eller nedstemt igjen. Da føler jeg at jeg ikke greier noe som helst, og orker ikke tanken på å gjøre noe. Vil bare forsvinne....

Skal til legen på tirsdag igjen. Må vel ta det opp med henne. Eller tar man opp slikt med jordmor?

 

[shewolf]

Må også få sagt det at når jeg leste kommentarene deres, fikk jeg tårer i øynene. Misforstå meg rett; det er "godt" å lese at flere føler det på samme måte. Godt at vi ikke er alene.

 

[babynurk]

Usj ja her er livet definitivt ikke på topp nei. I dag er det faktisk min første dag uten kvalme, oppkast og lite energi. Men jeg tør absolutt ikke juble ennå da det går opp og ned på dagene gitt

 

[lykkelig-85]

Jeg føler akkurat det samme! Jeg er ikke laget for å gå gravid, det fant jeg ut første gangen og nå finner jeg ut at dette er difinitivt siste gangen.
Jeg vil anbefale deg å snakke med jm eller lege om dette så kanskje du får hjelp. Jeg fikk en begynnene depresjon sist og fikk fort hjelp, og hjalp meg veldig

venter på lillebror/søster 25.01.14

 

[Monaponaa]

Det er deilig å se at andre har det sånn og ja (selv om man ikke ønsker det for andre). Jeg eier ikke kroppen min lenger føler jeg.. Var ganske aktiv og trente en del før og på jobb og sprudlende Men nå orker jeg ingenting.. I byen i går noen timer og jeg var FERDIG! Utrolig sliten og uvel hele tiden. Passe på at jeg har noe å spise på hele tiden for ellers kommer den intense kvalmen og jeg blir slått ut. Og passe på hva jeg spiser, ikke alt som funker å spise uten at jeg brekker meg og det kommer opp igjen.. Savner å kunne bestemme selv hva jeg vil

MEN når det er sagt! Så venter vi små søte bebiser, som prøver å vokse og gro for å komme ut til verden til oss, plager mor litt underveis men... <3 Skal ikke glemme de som ikke kan få barn, ikke noe selvfølge i grunn..

 

[lilleklump]

Kjære søte deg!! Eg skjønner godt kva du meiner!
Det er tøft i starten, kroppen har masse den skal venna seg til med, masse energi som berre blir sugd ut av oss, og det er rett og slett ein prøvelse! Eg syns og det!
Fra torsdag har eg vore åleine med jenta vår på 2 1/2 år, og skal være det til mandagskveld. Sambo er på tur, og alle andre som kjenner lillegull er og vekkreist i helga. Helga vår har bestått av ein stk sur, trøtt, kvalm, vondt i hode mamma og en stakkars liten gull. Me har grene våre tårer begge to, og det kostar dyrt! Likevel ser eg no lyset i tunellen, og håpar me kjem oss gjennom resten av helga! Dagen i dag kjennes litt lettare ut, så me prøver å kose oss litt!
Om du kjenner det tar "livsmotet" fra deg i denne perioden hadde eg tatt kontakt med helsestasjonen og spurt om å få snakke med noken der, event jordmor. Dei kan henvise deg videre til samtaler dersom du syns du trenger det! Mitt råd er i alle fall å ta det no viss du føler du trenger det! Tenk så stort det blir viss du berre lar det ligge, og det ikkje går over av seg sjølv! Så kjem våketid, ammeproblem osv på toppen av alt dette.. nei, ta tak i det om du føler du trenger det! Det er gull verdt å snakke med "proffe" dersom du har behov!
Ein god klem til deg!!

Ps. Eg syns lette ting som youghurt, vannmelon, jordbær e ok å få i meg når eg er kvalm.. og er eg skikkelig kvalm ete eg chips og drikke cola.. hehe.. lenge leve sunnhet som gravid... Blæh! Eg er glad for alt eg får i meg!

 

[Mammalykke]

Jeg har selv tatt meg i å lure "hvorfor i allverden ville jeg dette" når kvalmen har vært som verst.. Ikke orke noe som helst, ha det fælt, og ikke minst den dårlige samvittigheten ovenfor de barna man allerede har men ikke orker å ta seg skikkelig av.. Det er en forferdelig følelse, og i mitt forrige svangerskap gjorde det meg skikkelig deprimert.. Heldigvis gikk det over i det sekundet lille gutten var ute, og denne gangen er jeg derfor veldig obs på nettopp dette dersom de negative tankene kommer.. At det ér verdt det ❤

 

[Frk S]

Det er som å lese mine egne tanker..
Eg hadde det samme forrige gang, og det som virkelig tar motet frå meg er at eg ikkje blei kvitt kvalmen før fødselen den gangen.
Har valgt å bruke ganske sterke kvalmestillende denne gangen, og allikevell blir dagene tilbrakt i sofaen. Er ganske sikker på at eg hadde endt opp med ein depresjon uten tablettene.
Dette går eg ikkje gjennom ein gang til.

 

[Rennis1991]

Haff, forstår deg veldig ! Har det sånn nå, og hadde det sånn med første.. Har mistet lysten på å gå gravid.. Klare ikke å jobbe, kjempe dårlig når jeg er hjemme.. Men med engang jeg kommer meg ut på en besøkrunde er formen å hanskes med.. Nå i dag har jeg bare noen få afipran igjen, så prøver å spare.. Å kan si at det hjelper ikke så veldig på humøret.. Håper det går per snart... Lykke til videre! ( litt godt å vite at man ikke er den eneste med kroniske plager)

 

[Lutzern]

Jeg føler akkurat det samme! Jeg skjønner ikke at man skal settes så ut av spill. Ingen andre i dyreverden som blir så "syk" av å være gravid som mennesker.


<3 sønn nov 07 og ny spire på vei 4.2.14 <3

 

[Rennis1991]

Er i værtfall ikke lett når man bare har familie og venner som var plaget med morgenkvalme.. Ingen som forstår. Heldigvis så har kjæresten begynt å skjønne hvorfor jeg er utmattet..


Niklas 30.08.08 og lillesøster/bror påtur 04.01.14<3

 

[lille marsvin]

Jeg har konstant dårlig samvittighet for å ha lite overskudd til gutten vår, men prøver å se litt større på det. De vil jo (forhåpentligvis) ha glede av hverandre i framtiden. Men når det er sagt, dette svangerskapet har gjort meg veldig klar på at det blir bare 2 unger på oss. Jeg har fortsatt permisjon, og er utslitt når pappaen kommer hjem fra jobb på ettermiddagen.
Jeg vil heller nyte tiden med barna, enn å være sliten, sur og konstant trøtt!

 

[Rennis1991]

Jeg har konstant dårlig samvittighet for å ha lite overskudd til gutten vår, men prøver å se litt større på det. De vil jo (forhåpentligvis) ha glede av hverandre i framtiden. Men når det er sagt, dette svangerskapet har gjort meg veldig klar på at det blir bare 2 unger på oss. Jeg har fortsatt permisjon, og er utslitt når pappaen kommer hjem fra jobb på ettermiddagen.
Jeg vil heller nyte tiden med barna, enn å være sliten, sur og konstant trøtt!

Skjønner deg veldig godt hvordan du har det. Jeg har en sønn på 5 år, heldigvis er han blidd så stor at det funker å si at mamma ikke er i form, men om han kan leke litt alene litt. men sitter jo med dårlig samvittighet ovenfor han siden han bare er hos meg hver fjerde helg, bor hos pappan sin han. har også en hund som egentlig skulle hadd mye mer trim enn det hun får..men ja, det får bare være slik. kan ikke noe for det. sliter Veldig på jobb, startet med 100% sykemleding, så 50 %, så prøvde jeg å jobbe for fullt. men gikk på en smell, så nå er jeg 70% sykemeldt, men det er såvidt det funker.
men tar ferie nå t uken.. gleder meg til å slappe av!
(ble en veldig sutre melding dette, beklager visst det ble litt mye)