Sonja Borge
Gift med forumet
Jeg er ikke så god på hemmeligheter, så da jeg blei gravid igjen, fortalte jeg det jo like godt bare med ei gang.
Vel, nå må jeg fortelle at jeg ikke er gravid lenger. I helga viste det seg at svangerskapet var utenfor livmora. Det ble funnet ut på en temmelig dramatisk måte. Jeg fikk enorme smerter og måtte bli hentet i ambulanse til sykehuset. Egglederen min hadde sprukket, og jeg hadde innvendige blødninger, så jeg måtte opereres i full fart. Ganske dramatisk.
Nå er den ene egglederen min fjerna, og jeg har kommet hjem. Er sykemeldt i ei uke, og skal bare bruke tida til å komme meg igjen. Samboeren må ordne alt med vesla, og henting og bringing i barnehagen, og jeg får ikke løfte tungt.
Er ganske satt ut enda. Det går helt greit at det ikke blei noen ny baby denne gangen. Vi har fått klarsignal fra legene om å at vi kan begynne å prøve på nytt så fort jeg føler meg frisk nok til det. Men jeg er mest lettet over at det gikk bra med meg, og fortsatt litt skremt over at det kunne ha gått så veldig galt. Blodprosenten min er fortsatt lav, for jeg mistet mye blod.
Vesla har tatt det bra. Hun var jo her da sykebilden kom, og hun var på besøk på sykehuset da jeg var innlagt. Men samboeren er utrolig flink til å forklare det for henne. Hun får en enkel versjon som hun kan forstå og forholde seg til, og hun har vist meg masse omsorg disse dagene, samtidig som hun heldigvis også klarer å leke bekymringsløst med alt mulig.
Vel, nå må jeg fortelle at jeg ikke er gravid lenger. I helga viste det seg at svangerskapet var utenfor livmora. Det ble funnet ut på en temmelig dramatisk måte. Jeg fikk enorme smerter og måtte bli hentet i ambulanse til sykehuset. Egglederen min hadde sprukket, og jeg hadde innvendige blødninger, så jeg måtte opereres i full fart. Ganske dramatisk.
Nå er den ene egglederen min fjerna, og jeg har kommet hjem. Er sykemeldt i ei uke, og skal bare bruke tida til å komme meg igjen. Samboeren må ordne alt med vesla, og henting og bringing i barnehagen, og jeg får ikke løfte tungt.
Er ganske satt ut enda. Det går helt greit at det ikke blei noen ny baby denne gangen. Vi har fått klarsignal fra legene om å at vi kan begynne å prøve på nytt så fort jeg føler meg frisk nok til det. Men jeg er mest lettet over at det gikk bra med meg, og fortsatt litt skremt over at det kunne ha gått så veldig galt. Blodprosenten min er fortsatt lav, for jeg mistet mye blod.
Vesla har tatt det bra. Hun var jo her da sykebilden kom, og hun var på besøk på sykehuset da jeg var innlagt. Men samboeren er utrolig flink til å forklare det for henne. Hun får en enkel versjon som hun kan forstå og forholde seg til, og hun har vist meg masse omsorg disse dagene, samtidig som hun heldigvis også klarer å leke bekymringsløst med alt mulig.
