Ikke fortelle?

P

Perlemoren

Flørter med forumet
Er 12+ 5 uker. Formen er bra. Har hatt en kort, men nydelig ultralyd hos legen min, og alt var kjempefint. Tenkte da at jeg skulle begynne å si det til folk (familie vet det), kollegaer, naboer etc. Hver gang på jobb nå tenker jeg: Si det! Si det nå. Har veldig gode kollegaer og har lyst å si det, men likevel er det noe som stopper meg. Akkurat som om det blir FOR ekte. Akkurat som om jeg er redd for at hvis alle vet det så jinxer jeg det. (Hadde en SA i november) To venninner på jobb vet det, og de forstår ikke hvorfor jeg bare ikke sier det, hva er problemet liksom? Får kulemage etter lunsj så hadde vært lettvint å bare sluppet løs magen.

Hvorfor sier jeg det bare ikke?
 
Jeg hadde det Akkuratt som deg, har to SA bak meg og fikk en slags tvangstanke om at hvis jeg sa det til noen og begynte og glede meg over det så kom jeg til og miste igjen.. den gravid appen og vet du? Den har jeg nettopp lastet ned og jeg er 15 uker, grunnen er at jeg lastet den appen ned med en gang sist sv.skap og da mistet jeg, så da følte jeg denne gangen at hvis jeg lastet ned appen tidlig kunne jeg miste denne babyen også...

Det er tydelige tegn på at både du og jeg ( og mange fler helt sikkert) virkelig har hatt det tøft i det og miste... d er tøft for alle og vi går og er redde..

Mitt råd til deg er slapp av, du er over 12 uker, du har vært på ultralyd og sett at alt er fint , du kan puste lettet ut for denne gangen går det veien mest sannsynlig[emoji175] det er svært liten sjangs for at noe skulle gå galt når du har kommet dit du er nå og alt ser bra ut:-)

Håper du forsto budskapet mitt[emoji175]
 
Jeg kjenner meg igjen i begge deres følelser. Jeg er uke 16 men har fortsatt ikke sagt det på jobb, venner, naboer osv. Har mistet 2 ganger og føler jeg jinxer hvis jeg liksom tar det for gitt at det går bra.
Jeg syntes også det var skummelt å laste ned den graviditets appen av samme grunn, å ta ting for gitt.

Samtidig så må man til slutt bare ta sats og hoppe i det, en gang må man faktisk kjøpe det første babyplagget selv om det er drit skummelt og man helst vil vente til uke 40 ;)
 
Jeg anbefaler å si det, eller i det minste snakke med noen angående frykten. Jeg gikk med konstant frykt sist svangerskap, og jeg er sikker på at det var en faktor til fødselsdepresjon.

Det er viktig å kunne glede seg over livet du har i magen♡ statistikken er på din side og ultralyden er iallfall en positiv indikator på at dette kommer til å gå bra. Vi kan ikke gå rundt å tenke katastrofe hele tiden. Håper du klarer å slappe mer av etter hvert :)
 
Sånn er det for meg og, etter både SA og MA tidligere. Har ikke engang turt å forteller familien om det enda! Har ultralyd når jeg er i uke 16, og da får jeg vel bare hoppe i det hvis alt ser bra ut :) Uff, slitsomt hvor påvirka man blir av å miste, synes det er helt uvirkelig å skulle få en baby. Det eneste jeg har kjøpt av babyting er en tallerken, og fikk nesten noia bare av det :p
 
Opplevde det veldig privat å fortelle - både før og etter at vi trodde vi mista. Mest at det er så rart og diffust og merkelig. Og avslørende på et vis.....så dritskummelt å fortelle, men bare hyggelige tilbakemeldinger [emoji4] endte opp med å skrive på face til slutt for å slippe å fortelle alle på jobb (dårlig internsladder hos oss visst [emoji23] )
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp