Ikke dra fra barnet før det er halvvannet år...

Takk og lov har hver enkelt mulighet til å ta avgjørelser til det beste for seg og sin familie. Fatter ikke at dette skal være nødvendig å diskutere en gang. Gir seg selv det, at ingen utenforstående, hvor kunskapsrik man enn mener seg å være, ikke har den minste anelse om hva som er best for andre enn dem selv :smug:


Takk og lov for psykologer og andre fagfolk som forsker på barna og hva som er best for dem! Som Gerhardsen sier kan man ikke på forhånd vite hvem som kan få problemer pga adskillese fra foreldrene. Til tross for at absolutt alle foreldre vet best for sine egne barn :)
 
Det er fakta at det er mange småbarnsforeldre som går fra hverandre, spesielt iløpet av barnets første leveår.

Men det betyr ikke at de ikke ville gått fra hverandre fordi de ikke reiste bort på langhelger sammen.

50% av inngåtte ekteskap oppløses, men så vidt jeg vet er det ikke 50% av alle inngåtte ekteskap en husholdning med barn. Så dette vil egentlig ikke være relevant for temaet her, selvom det er viktig å ha tid sammen.

Forhold som går til grunne fordi man ikke reiser på ferie alene på 1,5 år er vel strengt tatt forhold som ikke ville vart i lengden uansett? Hva er 1,5 år vs 20 - 40 år sammen?

Kvalitetstid med partner kan gjøres på mange måter. Jeg og mannen min har 3 barn, og mulighet til å kunne reise om vi vil da vi har besteforeldre 1 min unna. Vi trives best med å kose oss hjemme. Det er selvfølgelig forskjellig hva man liker best.

Det å få barn er en stor forandring, og ut i fra de jeg kjenner så har de fleste gått fra hverandre pga økonomi, utroskap, forskjellige prioriteringer, uenigheter ifm oppdragelse, liten interesse for familietid osv. Har ikke hørt om et par som gjorde det slutt fordi de ikke dro på hotell sammen i løpet av 1,5 år :p


Og igjen har ikke skrevet at de gikk fra hverandre fordi de ikke dro på hotell 1!! Natt, var vel heller det at de ikke prioriterte hverandre gjennom flere år!
Og siden du har tre barn så vet jo du også at det dreier seg ikke om 1,5 år av 40 år, men flere år. Vi har hatt barn under 1,5 år de siste 4 årene vi.
Andre har fått tre barn tettere enn oss, blant annet du? Så dere har vel også hatt små barn under 1,5 år i flere enn bare 1,5 år.
Noen reiser bort, noen spiller spill og andre lever som venner til barna flytter ut. Tenk så flott at noen velger å prioritere hverandre også, samtidige som barna får en flott tid med besteforeldre som er like glad i de som foreldrene er. :)
 
Takk og lov for psykologer og andre fagfolk som forsker på barna og hva som er best for dem! Som Gerhardsen sier kan man ikke på forhånd vite hvem som kan få problemer pga adskillese fra foreldrene. Til tross for at absolutt alle foreldre vet best for sine egne barn :)

Det er psykologer og andre eksperter som er uenig i dette også, men de teller kanskje ikke for de støtter ikke opp meningen til noen her inne :p
 
Det er psykologer og andre eksperter som er uenig i dette også, men de teller kanskje ikke for de støtter ikke opp meningen til noen her inne :p

Vil du diskutere andre artikler enn den i HI? Send over en link da :) Jeg svarte kun på et innlegg som virket å mene at ingen skal si noe om andres barneoppdragelse uansett.
 
Vil du diskutere andre artikler enn den i HI? Send over en link da :) Jeg svarte kun på et innlegg som virket å mene at ingen skal si noe om andres barneoppdragelse uansett.

Jeg tror nok ikke hun mente det nei, men heller da at mange her inne vet best om alles situasjon uansett.
Det finnes mange artikler om dette emne, og mange er både enige og uenige. Vi mennesker støtter oss til de vi er "enige" med uansett. Slik er det og blir ofte glemt i slike diskusjoner, der ett menneskes uttalelser går som fasit og gjelder alle barn.
Nei har ikke tenkt å starte en ny diskusjon her inne nå, tror nok heller jeg prioriterer søvn før jobben ;)
 
Jeg tror nok ikke hun mente det nei, men heller da at mange her inne vet best om alles situasjon uansett.
Det finnes mange artikler om dette emne, og mange er både enige og uenige. Vi mennesker støtter oss til de vi er "enige" med uansett. Slik er det og blir ofte glemt i slike diskusjoner, der ett menneskes uttalelser går som fasit og gjelder alle barn.
Nei har ikke tenkt å starte en ny diskusjon her inne nå, tror nok heller jeg prioriterer søvn før jobben ;)


Okei, det var dumt. Hadde vært interessant å lese :)
 
Og igjen har ikke skrevet at de gikk fra hverandre fordi de ikke dro på hotell 1!! Natt, var vel heller det at de ikke prioriterte hverandre gjennom flere år!
Og siden du har tre barn så vet jo du også at det dreier seg ikke om 1,5 år av 40 år, men flere år. Vi har hatt barn under 1,5 år de siste 4 årene vi.
Andre har fått tre barn tettere enn oss, blant annet du? Så dere har vel også hatt små barn under 1,5 år i flere enn bare 1,5 år.
Noen reiser bort, noen spiller spill og andre lever som venner til barna flytter ut. Tenk så flott at noen velger å prioritere hverandre også, samtidige som barna får en flott tid med besteforeldre som er like glad i de som foreldrene er. :)

Mine barn vokser opp med besteforeldrene sine, men de behøver ikke overnatte ofte av den grunn. De treffer dem flere ganger i uken og følges og hentes i bhg av dem også. Så akkurat det med et godt forhold til besteforeldrene får de jo uansett om jeg og mannen reiser vekk eller ikke.

Ja, jeg har fått 3 barn i løpet av 5 år. Har vært borte en helg med mannen, og barna har overnattet flere ganger. Det å kunne få tid sammen er viktig, men ikke alle har behov for å reise bort.

Kvaliteten på tiden sammen er vel det jeg anser som viktigst her. Sitter as we speak og ammer en på 4 mnd og mannen sitter ved siden av. Lyset er dempet og vi har på litt hyggelig bakgrunnsmusikk. Dette er det vi syns er koselig. Småbarnstiden varer lenge, men når barna ble litt eldre rakk vi jo å ta en langhelg. :)

Vi skal være gift i mange år til og tiden mens barna er så små får vi ikke tilbake, så vi prøver å nyte det mest mulig. :) Skjønner godt at andre har behov for å reise vekk, da alle prioriterer annerledes.
 
Tenker at det kommer veldig an på foreldre, barn og situasjon. Eksperter (hvem de nå enn er) kal sikkert finne ut hva som ideelt er best (man kan sikkert diskutere hvorvidt deres kunnskap er god eller ikke), men man må trossalt ta helheten i betraktning. Noen barn har veldig nært forhold til besteforldre som passer, andre har kanskje kolikkbarn og fødsels depresjon og trenger avlastning, andre kan ha krevende barn, noen er alene om omsorgen, andre har jobber som gjør at de trenger pass.

For OSS hadde det ikke vært riktig å reise bort 2 dager ved 1,5 år. Han er snart 2,5 år, og vi reiser ikke bort en helg uten han. Han hadde nok nå vært klar, men vi er ikke. Han sov borte første gang 15 mnd gammel, hos besteforeldrene :)
 
Takk og lov for psykologer og andre fagfolk som forsker på barna og hva som er best for dem! Som Gerhardsen sier kan man ikke på forhånd vite hvem som kan få problemer pga adskillese fra foreldrene. Til tross for at absolutt alle foreldre vet best for sine egne barn :)

Psykologer og andre fagfolk sier så mye rart som overhode ikke stemmer at de må få si hva de vil om dette også uten at jeg legger for mye i det. Nei jeg holder helt klart fast V at foreldre i de fleste tilfeller vet best for seg og sine. Selvom det selvsagt kan finnes unntak.
 
Jeg tenker at alle trenger tid med sin partner, hvordan de løser det er opp til de. Og det er ikke like enkelt som noen i denne tråden fremstiller det, og det for mange. Flertall eller ikke spiller ingen rolle for meg, hvorfor er det så viktig for dere om hvor mange det gjelder for? Spiller det noen rolle?
Og nei jeg mener ikke det, men det er slik i dag at veldig mange barn har to hjem, og det å ha tid til hverandre i hverdagen er vanskelig for de fleste.
Skal jeg gå ut utifra hvor mange som har flyttet fra hverandre av barn på samme alder som mine barn så har flertallet flyttet fra hverandre før barna når skolealder.
Har du statistikk på at det er svært få i småbarnsfasen som flytter fra hverandre, siden du mener det ikke er ett problem?

Igjen - har ikke sagt noe om dette.

Å ha tid til hverandre er viktig. Men poenget mitt er at det er ingen som går fra hverandre fordi de bare fikk 2 timers kjærestetid mens barna sov og ikke en hel dag med barnevakt.
 
Last edited:
Lille her er snart 6 måneder og med unntak av to små grøtmåltid,ammer jeg henne. Var borte fra henne i 2 timer for en måned siden,hadde planlagt dette siden før hun ble født. Det angret jeg på,fordi jeg brukte mye tid på å grue meg til de 2 timene jeg skulle vært bort fra henne. Idiotisk for mange,for meg var det skikkelig fælt. Nå begynner spørsmålene fra venner og familie å komme,om jeg vil være med på diverse aktiviteter. Jeg er så absolutt ikke klar for å dra fra henne noe mer enda,selv om hun har verdens beste pappa som hun har et veldig godt forhold til. Hun tar også flaske med mm,dette prøvde vi selvfølgelig mange ganger før de planlagte to timene. Men,jeg føler meg litt alene med disse tankene, er det flere der ute som har det slik?
I forhold til spørsmålet i tråden her så tror jeg ikke det finnes noen fasit. Barn og voksne er forskjellige! Men her blir det nok leeenge til jenta vår skal ha barnevakt!
 
Lille her er snart 6 måneder og med unntak av to små grøtmåltid,ammer jeg henne. Var borte fra henne i 2 timer for en måned siden,hadde planlagt dette siden før hun ble født. Det angret jeg på,fordi jeg brukte mye tid på å grue meg til de 2 timene jeg skulle vært bort fra henne. Idiotisk for mange,for meg var det skikkelig fælt. Nå begynner spørsmålene fra venner og familie å komme,om jeg vil være med på diverse aktiviteter. Jeg er så absolutt ikke klar for å dra fra henne noe mer enda,selv om hun har verdens beste pappa som hun har et veldig godt forhold til. Hun tar også flaske med mm,dette prøvde vi selvfølgelig mange ganger før de planlagte to timene. Men,jeg føler meg litt alene med disse tankene, er det flere der ute som har det slik?
I forhold til spørsmålet i tråden her så tror jeg ikke det finnes noen fasit. Barn og voksne er forskjellige! Men her blir det nok leeenge til jenta vår skal ha barnevakt!


Tenker det er helt naturlig (og kjempefint!) at man som mamma vil være med babyen sin. Hun er jo bare seks mnd! Du kommer til å få gjøre så mange ting uten henne etterhvert, men denne tiden får du aldri igjen. Jeg savner ettåringen min kjempemasse de gangene vi har barnevakt noen timer, så du er ikke alene :)
 
For vår del er jeg Ikkje enig,
Men jeg er syk og far jobber endel da vi bor på gård, så jeg/vi har kanskje litt mer behov for hjelp enn andre.. mini var vel rundt året når han var på overnatting hos mormoren som han har ett tett forhold til, og har siden den gang vært regelmessig på overnatting.. men! Hadde jeg vært frisk og rask så hadde det nok vært mindre og han hadde nok vært eldre første gang.. så må jeg si at det er kun mormor jeg stoler 100% på når d kommer til mini, de få gangene noen andre i fam har passet han har jeg Ikkje vært like komfortabel med å låne han vekk [emoji6]
 
Jeg er enig! Føler ikke han er klar for det enda, 14 mnd!

Men dette er vel like individuelt som alt annet så jeg synes alle må følge mammafølelsen! :)
 
Gutten på to sov hos besteforeldre første gang da han var 6mnd. Rett og slett fordi jeg og samboer skulle på svensketur. Det gikk veeeldig greit, nå har mine barn er veldig nært forhold til de da. Møtes ofte . Også var han der en uke når jeg fødte minstejenta det gikk også veldig bra :) men har ikke hatt barnevakt siden det og det er 9mnd siden, vi klarer å ha kjærestetid alikvell bruker kveldene og andre muligheter hehe. Nå skal vi straks ha barnefri igjen og gutten er to år og minste 9mnd. Og vi gleder oss. Jeg personlig tror barna har godt av å være litt borte fra foreldrene i blant også. Nå har ikke jeg mulighet for barnevakt ofte da jeg kun har mine foreldre som kan stille opp, så blir ikke mye barnefri på oss :) mener uansett også at det er vårt ansvar når vi har fått barn , så og lempe de over på andre hver helg blir feil .
 
Nå satt jeg på kafe tidligere idag, nettopp fått melding om at lillemor hadde både spist og drukket og sov søtt, hadde vært veldig nervøs for å skulle være borte fra henne i hele 8 timer mens jeg var i byen med venninner - og så popper bokstavelig talt ordene "ikke dra fra barnet ditt før det er halvannet år gammelt" opp på skjermen min!! Gjett hvordan jeg følte meg da, liksom? Haha. Vesla er 6 mnd og dette var første gang jeg var ute på kafe og shoppet uten henne og det gjorde meg veldig godt, bortsett fra det lille stikket jeg fikk fra BV appen [emoji23] Lillemor hadde det helt fint sammen med bestemor og pappaen [emoji173]
Jeg hadde jo ikke dratt fra henne om jeg ikke visste at hun ville takle det fint. Hun ser bestemora si hver dag og elsker å være med henne og hun er veldig sosial av seg. Man ser jo an situasjonen, det sier seg vel selv, eller?
 
Nå satt jeg på kafe tidligere idag, nettopp fått melding om at lillemor hadde både spist og drukket og sov søtt, hadde vært veldig nervøs for å skulle være borte fra henne i hele 8 timer mens jeg var i byen med venninner - og så popper bokstavelig talt ordene "ikke dra fra barnet ditt før det er halvannet år gammelt" opp på skjermen min!! Gjett hvordan jeg følte meg da, liksom? Haha. Vesla er 6 mnd og dette var første gang jeg var ute på kafe og shoppet uten henne og det gjorde meg veldig godt, bortsett fra det lille stikket jeg fikk fra BV appen [emoji23] Lillemor hadde det helt fint sammen med bestemor og pappaen [emoji173]
Jeg hadde jo ikke dratt fra henne om jeg ikke visste at hun ville takle det fint. Hun ser bestemora si hver dag og elsker å være med henne og hun er veldig sosial av seg. Man ser jo an situasjonen, det sier seg vel selv, eller?

Og det skal du heller ikke ha dårlig samvittighet for! Denne saken handler vel mer om at mor og far drar bort. Når barnet er sammen med far og bestemor er jo det noe helt annet er det ikke? Det at man drar bort på kjærestetur og får noen til å passe barnet over f eks en helg er noe annet enn at mor tar seg en kosetur med venninner noen timer imens lille er med pappa ++ ;) (synes jeg da)
 
Back
Topp