ikke bra nok..
- Trådstarter tuttleif
- Opprettet
Surita
Elsker forumet
Han høres ut som min samboer som nå er verdens beste pappa. :-)
Han har alltid hatt lav selvtillit og sa stadig at han kommer til å feile og at han ikke ville få til å være god nok pappa, men hvem er det nå gutten kommer løpende til... jo det er pappa'n. Pappa er best i verden og meg ser han knapt på når vi kommer for å hente i barnehagen. Hehe... Som flere her sier... det at han tenker sånn viser jo bare at han tar dette her veldig alvorlig. Han kommer til å bli en super pappa får du hilse han fra meg og si! ;-)
Han har alltid hatt lav selvtillit og sa stadig at han kommer til å feile og at han ikke ville få til å være god nok pappa, men hvem er det nå gutten kommer løpende til... jo det er pappa'n. Pappa er best i verden og meg ser han knapt på når vi kommer for å hente i barnehagen. Hehe... Som flere her sier... det at han tenker sånn viser jo bare at han tar dette her veldig alvorlig. Han kommer til å bli en super pappa får du hilse han fra meg og si! ;-)
MilliVanilli
Forumet er livet
Det der kunne vært min samboer.
Vi prøvde lenge da, men han var ofte innom tanken om vi ble å klare dette. Han var ikke typen som engasjerte seg særlig i venner sine små barn, å turte ikke holde de små.
Når jenta vår kom til verden, å han ble pappa, ble det brått verdens mest naturlige ting å "klare" alle tingene:) Han var mye flinkere en meg på sykehuset, å han gjorde det som falt han naturlig, å det gikk kjempefint1:)
Så at han tenker sånn, er nok veldig normalt, man skal jo ut på en veldig veldig stor og ansvarsfull oppgave,men som i de aller fleste tilfeller går kjempebra:)
Man får nok en annen trygghetsfølelse når det er ditt eget, og tilknyttningen skjer på en helt annen måte:)
Vi prøvde lenge da, men han var ofte innom tanken om vi ble å klare dette. Han var ikke typen som engasjerte seg særlig i venner sine små barn, å turte ikke holde de små.
Når jenta vår kom til verden, å han ble pappa, ble det brått verdens mest naturlige ting å "klare" alle tingene:) Han var mye flinkere en meg på sykehuset, å han gjorde det som falt han naturlig, å det gikk kjempefint1:)
Så at han tenker sånn, er nok veldig normalt, man skal jo ut på en veldig veldig stor og ansvarsfull oppgave,men som i de aller fleste tilfeller går kjempebra:)
Man får nok en annen trygghetsfølelse når det er ditt eget, og tilknyttningen skjer på en helt annen måte:)