Må bare lufte skallen litt. Jeg er 38+5 idag.
Var hos jordmor i går, og alt var heeeelt greit frem til hun skulle måle magen min. Hun målte og målte - og "hm'et" seg frem og tilbake - før hun til slutt sa at magen min ikke har vokst de to siste ukene. Jeg forklarte at magen min hadde sunket, og som hun selv hadde sagt så har hodet festet seg - til forskjell fra forrige gang.
Hun tenkte litt til, og sa at det sikkert ikke var noe - men at hun ville henvise meg til sykehuset for ultralyd.. Slik at de kunne sjekke om morkaken fungerte slik den skulle eller om den gjorde at lille frøken ikke fikk nok næring der inne.
Isåfall vil jeg nok bli satt i gang, slik at hun heller kan få mat på utsiden.. Men det var veldig mulig at frøken bare hadde bevegd seg nedover som gjorde at magen var mindre (men om dette er vanlig - hvorfor ultralyd?!)
Det er mulig jeg er hysterisk - men det var jo ikke akkurat dette jeg ville skulle skje på slutten. Mannen var med på kontrollen, og har etter dette gjentatt jordmors ord som et forbanna mantra (snille mannen) - men jeg blir jo ikke akkurat beroliget.. Tuuusen spørsmål som suser rundt - spesielt rundt dette om hun vil bli/er blitt skadet av eventuelt for lite næring osv..
Så nå sitter jeg her da. Og venter på telefon eller BREV fra sykehuset med innkallelse til ultralyd. Blir SPRØ!
Noen som har noen kloke ord??
Var hos jordmor i går, og alt var heeeelt greit frem til hun skulle måle magen min. Hun målte og målte - og "hm'et" seg frem og tilbake - før hun til slutt sa at magen min ikke har vokst de to siste ukene. Jeg forklarte at magen min hadde sunket, og som hun selv hadde sagt så har hodet festet seg - til forskjell fra forrige gang.
Hun tenkte litt til, og sa at det sikkert ikke var noe - men at hun ville henvise meg til sykehuset for ultralyd.. Slik at de kunne sjekke om morkaken fungerte slik den skulle eller om den gjorde at lille frøken ikke fikk nok næring der inne.
Isåfall vil jeg nok bli satt i gang, slik at hun heller kan få mat på utsiden.. Men det var veldig mulig at frøken bare hadde bevegd seg nedover som gjorde at magen var mindre (men om dette er vanlig - hvorfor ultralyd?!)
Det er mulig jeg er hysterisk - men det var jo ikke akkurat dette jeg ville skulle skje på slutten. Mannen var med på kontrollen, og har etter dette gjentatt jordmors ord som et forbanna mantra (snille mannen) - men jeg blir jo ikke akkurat beroliget.. Tuuusen spørsmål som suser rundt - spesielt rundt dette om hun vil bli/er blitt skadet av eventuelt for lite næring osv..
Så nå sitter jeg her da. Og venter på telefon eller BREV fra sykehuset med innkallelse til ultralyd. Blir SPRØ!
Noen som har noen kloke ord??