TereseS
Gift med forumet
Jeg skrev under sladretråden min at det var en litt tragisk/komisk situasjon hele greia rundt fødsel, også var det noen av dere som ble litt nysgjerrige.. 
Fredag kl. 15.00 ringte sambo meg og fortalte at han hadde hatt en arbeidsulykke, så han skulle på legevakta en tur.. Jaja, tenkte jeg.. Vi var jo der forrige uke og, side han hadde slått hånda si da... Så jeg tok med meg kommende storebror og skulle dra på sykehuset for å holde han med selskap på legevakta, da det er hundre år med venting der..
Ringte opp igjen til han for å høre oM sjefen hans hadde kommet fot å hente han, men da tok sjefen hans tlf og ble fortalt at ambulansen måtte hente han fordi han hadde så vondt.. (De drev å høgde trær da en hadde brukket av litt for tidlig og slått seg inni leggen hans... ) fikk da beskjed om at Markus ikke burde være med da han hadde vondt og hadde fått både smertestillende og beroligende.. Så da regnet jeg med at det var greit å sove sammen med Markus hos besteforeldrene mine om sambo ble lagt inn på sykehuset for natta, og siden jeg allerede var 5 dager på overtid den dagen måtte jeg "helgardere" meg litt tilfelle noe skulle skje.. Ringte mamma og lurte på om hu kunne være med på fødsel hvis det skulle skje om sambo ikke hadde mulighet pga smerter eller om han måtte operere osv..
Jeg dro ned på sykehuset rundt 20.00 etter at Markus hadde sovna og holdt han med selskap frem til 23.30 ca, og tenkte jeg skulle ta en tur på føden for å få de til å sjekke BT (siden jeg hadde høyt BT med storebror) fordi jeg stresset og var så urolig/redd for sambo hele den dagen..
dro opp på føden, fikk sjekka BT som var normalt, og jm lurte på om hun kunne undersøke meg og evt strippe meg litt siden jeg allerede var på overtid, og det takka jeg jo ikke nei til
kom hjem til besteforeldrene i 01.00 og merket at jeg hadde litt tak, prøvde å sove, men neida.. Bestemte meg for å ta tiden på de, 3min i mellom og varte i 1min og egentlig helt overkommelige.. Ringte føden som sa jeg kunne komme ned så de kunne sjekke om det var malerier eller ikke grunnet strippingen.. Ringte mamma og kl. 03 var vi på føden.. Fikk tilbud om morFin, men jeg takket nei.. Riene stoppet ikke opp, og kl.05.00 sjekket jm meg.. 7(!) cm og fødestua neste!! Jeg hadde egentlig mest lyst til å gråte fordi det var for seint for epidural og pga hele situasjonen... Sendte mamma ned en etg hvor sambo lå for natta, mens jeg fikk installert meg med lystgassen.. Supa lystgass til jeg så mannen med ljåen! etter 30 min ca kom mamma med sambo som hadde fått langtidsvirkende smertestillende siden han fortsatt hadde veldig vondt.. Han fikk forresten konstatert brudd i leggen og slapp heldigvis operasjon, men måtte ha gips fra låret og ned..
mamma dro ca kl 0600, men hun fikk tilbud om å være igjen hvis hun ville det. Hun takket nei da det var noe vi skulle oppleve bare vi to
0702 var lille Adrian ute!
Så jm som strippet meg fikk også ta i mot lillebror, og alt var over på 7timer og jammen meg klarte jeg meg uten noe særlig med smertelindring
Men denne barselperioden er slitsom :/ sambo klarer ikke gjøre noenting selv, så jeg må ta vare på en treåring, nyfødt og sambo...
jeg er så sliten, at tårene har egentlig trillet mer eller mindre i hele dag.. Gleder meg til sambo blir kvitt smertene og blir med mobil... men.. Må man så må man!!
Sånn, det var historien min..
Fredag kl. 15.00 ringte sambo meg og fortalte at han hadde hatt en arbeidsulykke, så han skulle på legevakta en tur.. Jaja, tenkte jeg.. Vi var jo der forrige uke og, side han hadde slått hånda si da... Så jeg tok med meg kommende storebror og skulle dra på sykehuset for å holde han med selskap på legevakta, da det er hundre år med venting der..
Ringte opp igjen til han for å høre oM sjefen hans hadde kommet fot å hente han, men da tok sjefen hans tlf og ble fortalt at ambulansen måtte hente han fordi han hadde så vondt.. (De drev å høgde trær da en hadde brukket av litt for tidlig og slått seg inni leggen hans... ) fikk da beskjed om at Markus ikke burde være med da han hadde vondt og hadde fått både smertestillende og beroligende.. Så da regnet jeg med at det var greit å sove sammen med Markus hos besteforeldrene mine om sambo ble lagt inn på sykehuset for natta, og siden jeg allerede var 5 dager på overtid den dagen måtte jeg "helgardere" meg litt tilfelle noe skulle skje.. Ringte mamma og lurte på om hu kunne være med på fødsel hvis det skulle skje om sambo ikke hadde mulighet pga smerter eller om han måtte operere osv..
Jeg dro ned på sykehuset rundt 20.00 etter at Markus hadde sovna og holdt han med selskap frem til 23.30 ca, og tenkte jeg skulle ta en tur på føden for å få de til å sjekke BT (siden jeg hadde høyt BT med storebror) fordi jeg stresset og var så urolig/redd for sambo hele den dagen..
dro opp på føden, fikk sjekka BT som var normalt, og jm lurte på om hun kunne undersøke meg og evt strippe meg litt siden jeg allerede var på overtid, og det takka jeg jo ikke nei til
kom hjem til besteforeldrene i 01.00 og merket at jeg hadde litt tak, prøvde å sove, men neida.. Bestemte meg for å ta tiden på de, 3min i mellom og varte i 1min og egentlig helt overkommelige.. Ringte føden som sa jeg kunne komme ned så de kunne sjekke om det var malerier eller ikke grunnet strippingen.. Ringte mamma og kl. 03 var vi på føden.. Fikk tilbud om morFin, men jeg takket nei.. Riene stoppet ikke opp, og kl.05.00 sjekket jm meg.. 7(!) cm og fødestua neste!! Jeg hadde egentlig mest lyst til å gråte fordi det var for seint for epidural og pga hele situasjonen... Sendte mamma ned en etg hvor sambo lå for natta, mens jeg fikk installert meg med lystgassen.. Supa lystgass til jeg så mannen med ljåen!
etter 30 min ca kom mamma med sambo som hadde fått langtidsvirkende smertestillende siden han fortsatt hadde veldig vondt.. Han fikk forresten konstatert brudd i leggen og slapp heldigvis operasjon, men måtte ha gips fra låret og ned..mamma dro ca kl 0600, men hun fikk tilbud om å være igjen hvis hun ville det. Hun takket nei da det var noe vi skulle oppleve bare vi to
0702 var lille Adrian ute!
Så jm som strippet meg fikk også ta i mot lillebror, og alt var over på 7timer
og jammen meg klarte jeg meg uten noe særlig med smertelindring Men denne barselperioden er slitsom :/ sambo klarer ikke gjøre noenting selv, så jeg må ta vare på en treåring, nyfødt og sambo...
jeg er så sliten, at tårene har egentlig trillet mer eller mindre i hele dag.. Gleder meg til sambo blir kvitt smertene og blir med mobil... men.. Må man så må man!!
Sånn, det var historien min..
