Mariamamma
Forelsket i forumet
Jeg er 7 + noen få dager i dag. Stod opp nå, og kjenner at brystene er så godt som "normale", verken ømme eller sånn harde og struttende som de har vært en stund. Magen min er heller ikke oppblåst, ser helt ut som før. (Altså mindre luft, vil jeg tro..)
I forgårs begynte jeg å murre og verke i mage og korsrygg, veldig mensaktig. Har venta på blod på dopapir/i truseinnlegg, men ingenting har kommet.
Jeg hadde en MA i januar, det ble ikke oppdaget før uke 12-13, da jeg begynte å blø og få smerter. Babyen døde da i uke 9.
Jeg er fortsatt litt kvalm når jeg er sulten, men mindre enn på det værste.
Bør kanskje kontakte JM og be om en UL? Jeg får vel det når jeg har mista før, vil jeg tro?
Men er det noe håp i det hele tatt her? Jeg merker jeg har innsett at dette nok ikke gikk denne gangen heller. Usikker på om vi vil prøve igjen også, det er jo ikke noe man ønsker å oppleve gang etter gang dette her... Og jeg frykter det er noe ved min helse som evt. fører til disse avbruddene.
Æsj. Var jo ikke sånn dette skulle gå, var det vel?
I forgårs begynte jeg å murre og verke i mage og korsrygg, veldig mensaktig. Har venta på blod på dopapir/i truseinnlegg, men ingenting har kommet.
Jeg hadde en MA i januar, det ble ikke oppdaget før uke 12-13, da jeg begynte å blø og få smerter. Babyen døde da i uke 9.
Jeg er fortsatt litt kvalm når jeg er sulten, men mindre enn på det værste.
Bør kanskje kontakte JM og be om en UL? Jeg får vel det når jeg har mista før, vil jeg tro?
Men er det noe håp i det hele tatt her? Jeg merker jeg har innsett at dette nok ikke gikk denne gangen heller. Usikker på om vi vil prøve igjen også, det er jo ikke noe man ønsker å oppleve gang etter gang dette her... Og jeg frykter det er noe ved min helse som evt. fører til disse avbruddene.
Æsj. Var jo ikke sånn dette skulle gå, var det vel?