Igangsetting

Hei, jeg er tredjegangsfødene (litt usikker på om jeg kan kalle meg det pga en prematurfødsel i uke 35 + ks i uke 36 pga seteleie).
Jeg går nå og venter fremdeles (utrolig nok) rett før termin. Hadde en alarm med innleggelse pga smerter i uke 29, og den lille fikk da lungemodning. Var så inne på føden for to dager siden pga regelmessige kynnere (får jeg kalle de siden de stoppet opp) og lå til observasjon et døgn. Kun 1-2 cm åpning og ikke så moden om jeg forsto riktig. Jeg er regelrett dødssliten for tiden og uroer meg mye!

Det hører med til historien at jeg har bekkenmål på 28 og 24 cm. Litt usikker på hvilke av de som et utgang og inngang. Ungen er nå godt over 3 kg og jeg inngikk i uke 35 en avtale om prøvefødsel da målene ikke er så gode for en glatt vaginal fødsel og jeg kunne få velge. Slet også med førstemann som var 2,4 kg.
Fikk for to uker siden en lovnad (av en av ørten leger jeg har snakka med) om å igangsettes på termin. Men nå er jeg sånn i tvil på om de går med på det da legen jeg snakka med på sykehuset nå sist sa de ikke hadde noen medisinsk grunn.
Hører det skal være virkelig gode grunner til å igangsettes og jeg har i utgangspunktet en liten unge også. De sier ca 3,2 kg til termin.

Men jeg orker ikke tanken på å gå overtid da jeg ikke fungerer i det hele tatt på hjemmebane. Jeg har en gutt på 6 år som trenger ekstra oppfølging og ei jente på 2 år. Jeg er så sliten når jeg legger meg at jeg gråter meg i søvn hver kveld... tar ellers også lett på tårene og er ikke den jeg pleier å være.


Jeg lurer også på om jeg skal forlange ks. Da dette var et spm for en tid tilbake.. føler jeg ikke orker mer, til tross for at min forrige ks var et smertehelvete etterpå og jeg ikke ønsker annet en en god vanlig fødsel.

Skal jeg slå meg til ro med at når legen sa jeg skulle slippe å gå lengre enn til termin virkelig mente det, eller må jeg belage meg på å bli sendt ut igjen.....?

 

[Jordmor Ragna]

Kjære deg,

jeg kan så godt forstå at du kjenner deg veldig, veldig sliten! For det første har du jo aldri vært så gravid som du er nå - næsten til termin - og i tillegg mor til to fra før. For det andre blir man sliten og "tynnhudet" av å tenke og gruble og bekymre seg gjennom lengre tid.

Men du har jo faktisk alle gode odds for at dette kommer til å gå veldig normalt og fint denne gangen. Du har en baby i magen som er mindre enn gjennomsnittet, men viktigst av alt er at du denne gangen er ANDREGANGSFØDENDE i kroppen din. Det spiller ikke noen rolle at du har født prematurt før eller at det har vært et keisersnitt mellom. Det det handler om er at livmormunnen og livmorhalsen din har vært tøyd og åpen før. Derfor kommer du etter all sansynlighet til å åpne deg raskt og fint denne gangen. Tenk på denne fødslen som en helt ny mulighet til å få en fin opplevelse - spill på lag med kroppen når det setter igang og tenk positivt :-)

Ift det med igangsetting er det et stort spørsmål! Av og til kan det være den beste løsningen - det er nok kun de som sitter med alle opplysninger om deg og dine tidligere forløp som kan ta skikkelig stilling til det. Man kan si at det ikke er så enkelt å sette en fødsel igang etter et tidligere keisersnitt siden man ikke kan bruke de vanlige medisinere, så det blir alltid en avveining.
Tenk godt igjennom hva du vil snakke med legene/jordmødrene om når du skal til kontroll. Hvilke spørsmål trenger du svar på? Hva trenger du å vite for å kjenne deg trygg på de besluttninger som må tas? Skriv gjerne en liten lapp med stikkord - da er det mye lettere å huske og mye lettere å gå hjem med en god følelse av ro og kontroll.

Ønsker deg masse, masse lykke til da. Snart er du Mamma til tre :-)

Mange hilsner fra jordmor Ragna.