Igangsetting - trenger deres råd/synspunkter.

[Hellepelle]

Hei
Jeg er godt inne i uke 39, og har siden rundt uke 10 vært plaget med bekkenløsning og isjias. Har pga dette vært helt eller delvis sykmeldt gjennom hele graviditeten. Etter at babyen festet seg rundt uke 34 har smertene økt betraktelig og det kjennes tidvis ut som jeg revner foran i symfysen og foten svikter pga nervesmertene forbundet med isjias. Dette er selvfølgelig plagsomt og går ut over det meste i dagliglivet, inkludert dårlig søvn pga smerter. I tillegg har jeg gått opp 24 kg mye av det er vann og det føles ofte ut som at jeg går på puter fordi jeg har såpass til ødemer under tåballene.
Grunnet plutselig voldsom økning i SF-mål sendte kommunal jm meg til sykehuset for vekstestimering i slutten av forrige uke. Baby har det som plommen i egget (ligger bittelitt under gjennomsnitt i forhold til målinger), er aktiv og koser seg max hu mor derimot, koser seg ikke like mye, alt er tungt og vondt hadde en samtale med lege på sykehuset og hun tok opp temaet igangsettelse basert på historikken min gjennom sv.skapet. Jeg må innrømme at dette ikke var noe jeg hadde tenkt på selv som et alternativ, og i utgangspunktet ønsker jeg selvfølgelig at fødselen skal skje så naturlig som mulig. Jeg skjønner at babyen nå er «ferdig» og at sånn sett er det ikke farlig å sette i gang en fødsel basert på det. Likevel føler jeg meg egoistisk som i det hele tatt vurderer det - babyen har det jo bra i magen, det er jo pga meg og mine vondter at dette i det hele tatt blir tilbudt. Legen ba meg komme inn for å sette inn ballong i slutten av uka (termin er i starten av neste uke), men jeg greier ikke helt å finne roen og rettferdiggjøre det.. jeg ble sjekket for modning og livmorhalsen er lang og umoden, så slik det ser ut så kommer ikke en fødsel til å skje av seg selv på en stund enda. Jeg har heller ingen kynnere/maserier e.l, annet enn mensmurringer i blant. Så dersom en ikke setter i gang fødsel så kan jeg potensielt bli gående oppimot 3 uker til, og smertene blir jo ikke bedre. Det eneste positive da ville vært for babyen og kanskje kommet til i januar i stedet for på slutten av året, men plutselig så starter jo fødsel av seg selv den 28.desember òg
Dette ble langt og kanskje litt rotete, men jeg ønsker veldig gjerne synspunkter - kanskje til og med erfaringer fra andre som har vært gjennom dette. På forhånd, takk!

 

[Veivalsa]

Jeg har blitt igangsatt to ganger på grunn av min egen helse/psyke. Sånn sett har jo babyene blitt tvunget ut selv om de har hatt det fint i magen.
Det har vært riktig beslutning for meg hvertfall!
Igangsatt 38+1 med begge. Lege sa at etter uke 39 er der ofte enklere å sette igang og enklere om man har født barn tidligere. Satt igang med ballong ene gangen og tablettkur andre gangen.
Bare spør om du lurer på noe

og forresten, de er veldig restriktive med å innvilge igangsetting når babyen har det bra, så dersom lege har foreslått dette tenker jeg du skal tenke at det er en grunn til det og at du ikke behøver ha dårlig samvittighet

 

[Hellepelle]

Jeg har blitt igangsatt to ganger på grunn av min egen helse/psyke. Sånn sett har jo babyene blitt tvunget ut selv om de har hatt det fint i magen.
Det har vært riktig beslutning for meg hvertfall!
Igangsatt 38+1 med begge. Lege sa at etter uke 39 er der ofte enklere å sette igang og enklere om man har født barn tidligere. Satt igang med ballong ene gangen og tablettkur andre gangen.
Bare spør om du lurer på noe

og forresten, de er veldig restriktive med å innvilge igangsetting når babyen har det bra, så dersom lege har foreslått dette tenker jeg du skal tenke at det er en grunn til det og at du ikke behøver ha dårlig samvittighet

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare! Kan jeg spørre om dine opplevelser knyttet til ballong kontra tabletter?

 

[Veivalsa]

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare! Kan jeg spørre om dine opplevelser knyttet til ballong kontra tabletter?

Var litt mer moden da jeg fikk ballong, typ kunne tøyes til 1cm men lang livmorhals. Ballongen falt ut etter omlag 24 timer. Da var klokka 14. Hadde rier av og på, men aktiv fødsel fra rundt 18 på kvelden. Trengte litt drypp etterhvert men ikke mer. Etter innsett av ballong hadde jeg en del maserier, anbefaler å ta smertestillende for det.

Var 100% umoden da jeg gikk tablettkur. Gikk nesten ikke an å sjekke åpningen en gang. Tablettkur ble startet rundt 11, fikk tabletter med noen timers mellomrom. Fikk middels vonde samme sammentrekninger den første timen etter hver tablett før det dabbet av og ga seg. Fikk vel tabletter jevnt til rundt 16 dagen etter. Da var det blitt avflatet livmorhals og litt åpning. En jordmor tøyde litt også var det egentlig i gang. Fikk litt drypp etter vannet var tatt men trengte ikke noe mer drypp da riene i seg selv var effektive.

Så igrunnen ikke sååå stor forskjell på igangsetting med de ulike metodene for min. Har blitt satt igang 38+1 begge ganger og vært i aktiv fødsel rundt 19:30 38+2 begge gangene. Barna har blitt født 38+3 ene fødselen varte fra 19:30-14:00 den andre fra 20:00-02

 

[Mammatil4barn]

Jeg har blitt igangsatt 3 ganger pga egen helse og angst for at noe skal skje babyen i slutten..Alle gangene ca uke 39+0
Bare positive erfaringer. 2 ganger tok de vannet og babyene ble født ca 4 timer etterpå.
Sist gang hadde jeg ballong som satt 1 døgn og så ble vannet tatt. Ungen kom noen timer etterpå.
For meg har igangsetting vært helt riktig pga jeg bare ble mer og mer utslitt, og en skal jo tross alt fungere og ha krefter når den lille er der lykke til!

 

[Mymlen93]

Hei
Jeg er godt inne i uke 39, og har siden rundt uke 10 vært plaget med bekkenløsning og isjias. Har pga dette vært helt eller delvis sykmeldt gjennom hele graviditeten. Etter at babyen festet seg rundt uke 34 har smertene økt betraktelig og det kjennes tidvis ut som jeg revner foran i symfysen og foten svikter pga nervesmertene forbundet med isjias. Dette er selvfølgelig plagsomt og går ut over det meste i dagliglivet, inkludert dårlig søvn pga smerter. I tillegg har jeg gått opp 24 kg mye av det er vann og det føles ofte ut som at jeg går på puter fordi jeg har såpass til ødemer under tåballene.
Grunnet plutselig voldsom økning i SF-mål sendte kommunal jm meg til sykehuset for vekstestimering i slutten av forrige uke. Baby har det som plommen i egget (ligger bittelitt under gjennomsnitt i forhold til målinger), er aktiv og koser seg max hu mor derimot, koser seg ikke like mye, alt er tungt og vondt hadde en samtale med lege på sykehuset og hun tok opp temaet igangsettelse basert på historikken min gjennom sv.skapet. Jeg må innrømme at dette ikke var noe jeg hadde tenkt på selv som et alternativ, og i utgangspunktet ønsker jeg selvfølgelig at fødselen skal skje så naturlig som mulig. Jeg skjønner at babyen nå er «ferdig» og at sånn sett er det ikke farlig å sette i gang en fødsel basert på det. Likevel føler jeg meg egoistisk som i det hele tatt vurderer det - babyen har det jo bra i magen, det er jo pga meg og mine vondter at dette i det hele tatt blir tilbudt. Legen ba meg komme inn for å sette inn ballong i slutten av uka (termin er i starten av neste uke), men jeg greier ikke helt å finne roen og rettferdiggjøre det.. jeg ble sjekket for modning og livmorhalsen er lang og umoden, så slik det ser ut så kommer ikke en fødsel til å skje av seg selv på en stund enda. Jeg har heller ingen kynnere/maserier e.l, annet enn mensmurringer i blant. Så dersom en ikke setter i gang fødsel så kan jeg potensielt bli gående oppimot 3 uker til, og smertene blir jo ikke bedre. Det eneste positive da ville vært for babyen og kanskje kommet til i januar i stedet for på slutten av året, men plutselig så starter jo fødsel av seg selv den 28.desember òg
Dette ble langt og kanskje litt rotete, men jeg ønsker veldig gjerne synspunkter - kanskje til og med erfaringer fra andre som har vært gjennom dette. På forhånd, takk!

Har hatt ekstreme bekkenplager med isjias i 2 av 3 svangerskap. Kunne kanskje gå litt en dag, men dagen etter klarte jeg ikke gå fra sengen til do en gang. Måtte bruke krykker de dagene jeg var «bra». Men satt heller i smerten enn å måtte sette igang fødsel. Glad jeg har latt det gå naturlig mtp hvor forhøya risikoen er for ks med ingangsetting. Det er selfølgelig en risiko du selv må vurdere etter egne meninger og ønsker, for meg var en vaginal fødsel det som sto høyest på grunn av en god dose helseangst.