Igangsetting av fødsel vs naturlig start

Craycray

Andre møte med forumet
Hei!

Jeg har termin i slutten av januar med nr tre. Av en eller annen grunn har jeg fått det jeg vil si er moderat fødeangst denne gangen. De andre fødslene har gått kjapt og greit, men likevel gruer jeg meg ekstremt denne gangen.

Jeg snakket med lege på fødestedet i dag, og ble tilbudt å bli satt i gang et par uker før termin, for å få følelsen av litt mer kontroll over situasjonen. Men jeg er veldig i tvil. Har hørt at fødsler som er igangsatt er helt forferdelige. Er det noen som har prøvd begge deler, og kan hjelpe meg å ta en vurdering?
 
Jeg ble satt igang med ballong i uke 39 med nr 2. (Første fødsel endte opp med hasteks ved 5 cm åpning. Så følte meg som førstegangs på mange måter)
Jeg var derfor veldig spent på hvordan det skulle bli, men følte samtidig en trygghet med å bli satt igang.
Jeg fikk ballongen satt inn ca kl.12, og fikk ganske umiddelbart murringer. Det gikk over til rier iløpet av noen timer. Ca kl.18 falt ballongen ut og jeg hadde da 4 cm. Vi fikk fødestue og de tok vannet på 5 cm i 1830 tiden. Riene etter at vannet ble tatt ble veldi heftige og intense. Men de gjorde jobben sin, for jeg hadde full åpning en time senere. Og litt over kl.20 var lille ute.

Nå med nr.3 startet fødselen selv i uke 38+2, to dager før jeg skulle settes igang. Jeg våknet med regelmessige murringer og diaré i 4 tiden. Skjønte at fødselen var igang. Så vi dro inn i 6 tiden. Hadde bare 2 cm når vi kom inn,men fikk fødestue pga det var rolig på avd. Riene dabbet litt av med 5 min mellom og jeg kunne fint puste meg igjennom de. Kl.11 hadde jeg 4 cm, og skulle sette meg i dusjen. Påtur inn dit gikk vannet. Og riene ble da ganske likt som når vannet ble tatt i forrige fødsel.
1145 gikk jeg tilbake i sengen og kl.12 var hun ute.

Fine fødsler begge to. Så jeg har kun positiv opplevelse med igangsetting.
 
Hei!

Jeg har termin i slutten av januar med nr tre. Av en eller annen grunn har jeg fått det jeg vil si er moderat fødeangst denne gangen. De andre fødslene har gått kjapt og greit, men likevel gruer jeg meg ekstremt denne gangen.

Jeg snakket med lege på fødestedet i dag, og ble tilbudt å bli satt i gang et par uker før termin, for å få følelsen av litt mer kontroll over situasjonen. Men jeg er veldig i tvil. Har hørt at fødsler som er igangsatt er helt forferdelige. Er det noen som har prøvd begge deler, og kan hjelpe meg å ta en vurdering?

Jeg tenker som så at det som gir deg minst angst er det beste alternativet her. Hør med lege om hvilken uke han anbefaler igangsetting. For eksempel er det mye større sjanse for en vellykket igangsetting om man kommer litt ut i uke 38,kontra 37+0. Og så tidlig som uke 37 er også sjansen større for at babyen kan trenge c-pap/pustehjelp rett etter fødsel. Det er ikke ufarlig, men sjansene er mindre ved indusering en uke senere.
I tillegg har du født tidligere, det er en stor fordel d du kan være så moden at man feks bare setter inn ballong og deretter tar vannet. For mange kommer da rier i gang uten hormoner, eventuelt kan man gi drypp, men dette dryppet kan også reguleres.
Man kan iblant for rier som er veldig høyt oppe på smerteskalen, men som er ineffektive når man blir satt igang. Det opplevde jeg selv forrige gang, og den aktive delen av fødselen varte i 18 timer med sterke rier helt fra start. Likevel en god opplevelse og en viss grad av pauser mellom. Her ble jeg satt igang med ballon 38+2 (fødsel kom i gang da ballongen datt ut 38+3). Fikk drypp.

Har også blitt satt igang tidligere med vaginal stikkpille. Den var tenkt å modne og deretter orale tabletter hver 3. Time, men kort tid etter stikkpille var satt startet riene. De bygde seg opp, men var raskt på maks styrke og jeg hadde hele veien kun 1-10 sekunders pause mellom. Fødselen varte 6 timer.

Jeg har bare blitt satt igang to ganger, og det var to ulike opplevelser, men Ingen dårlig opplevelse. Opplevde større grad av kontroll over smertene ved fødsel 1,som var den som varte i 6 timer. Kan ikke si helt hvorfor. Men man hører jo kvinner som har født spontant ha veldig ulike fødselsopplevelser så jeg har konkludert med at hver fødsel er unik. Men generelt er det lettere å sette igang flergangsfødene fremfor førstegangsfødende og det taler til din fordel.
 
Hatt en naturlig og en igangsatt. Når jeg var gravid med nr 1 så gikk fødsel veldig greit og det var egentlig veldig godt å ikke vite hva man gikk til og at det plutselig skulle skje. Fra første rie tok det 3,5 t før ungen var ute.
Når jeg ventet nr 2 så hadde jeg en del angst for fødselen. Jeg hadde så masse tanker. Hva om jeg er alene hjemme med ungen, hva om jeg ikke rekker sykehuset, hva om jeg må føde i en bil?
For mg hjalp det å snakke om det. Så etterhvert så kunne jeg slappe av og vi lagde oss en plan for pass av storebror. På slutten så fikk jeg fostervannslekkasje. Det var som om kroppen min på forhånd visste at slik skal det starte. Første kontroll så var det ikke fostervann, kontroll et par uker senere var det fostervann. Jeg fikk vite at jeg skulle bli satt igang og få en fødestue. Kan ærlig si at jeg omtrent fikk panikk og ble kjempe stresset. Jeg kom inn på en fødestue og fikk drypp i hånden min. Jeg skjalv og hadde litt hodepine. Det var vist normalt. Kroppen min var sliten og reagerte ikke så godt på drypp. Etter å blitt koblet av så gikk det en liten stund før kroppen startet selv. Det var veldig intenst. Jeg var stort sett borte fra denne verden mens det stod på. Klarte ikke å fokusere på noe. Jeg måtte bare prøve å overleve smertene. Den fødselen tok under to timer fra start.
Hodet mitt var kort fra full åpning. Da var det å samle seg og bli klar for siste fase.

Jeg vil si at det var litt lettere med den første fødselen. Selvføglelig hadde jeg vondt da også, men jeg var mer til stedet. Jeg klarte å ha mer kontroll over kroppen min.

Jeg venter også nr tre. Jeg har termin i mars. Denne gangen har jeg ikke tenkt noe særlig på fødselen. Ungen må jo ut, men dette svangerskapet har vært veldig tungt.
 
Om du blir satt i gang med ballong så får kroppen en ekstra liten dytt og det kan gå ganske normalt for seg resten av fødselen.

Blir du satt igang med drypp eller tabletter derimo kan det bli en heftig opplevelse. Det er jo noe med at de da virkelig tvinger en kropp som absolutt ikke er klar til fødsel å føde, da blir det en del mer intenst både for deg og for babyen. MEN! du er i de aller beste hender og du kommer så absolutt til å overleve det. Det er glemt like fort etter babyen endelig er født og så absolutt verdt det om ønsket for å kunne kontrollere når du går i fødsel :)


Jeg ble satt igang i uke 40+2 og de fikk ikke til å plassere ballongen i livmorhalsen så jeg måtte starte på vaginale tabletter.
Jeg personlig hadde ikke ønsket det igjen om jeg ikke måtte men jeg kjente heller ikke på noe form for føde angst eller hadde noe sterkt ønske om den lille ekstra kontrollen.
For noen kan de ønske det kjapt og intenst så er de "ferdig med det" og andre kan føle det er lettere å takle smertene i ettertid hjemme som eks ved et keisersnitt (IKKE at jeg ser på det som noe mer lettvint eller mindre fødsel og intenst altså, og jeg har ikke erfaring med det. Det var bare som eks på når man kjenner smerter, under vaginal fødsel eller etter en fødsel utført via keisersnitt på en måte)

Det er kun du som kan kjenne på om hva som gir deg en god føde opplevelse.
Masse lykke til med valget:)
 
Last edited:
Tusen takk for så gode svar! Nå føler jeg at jeg vet litt mer om de ulike alternativene. Jeg heller mot å ikke bli satt i gang, da en sånn pangstart og superintens fødsel er noe av det som skremmer meg mest! Dere er kjempetøffe som har gått gjennom dette!!
 
Med første starta fødselen med spontan vannavgang, men kroppen fulgte ikkje opp med Noko meir etter det. Litt over eit døgn etterpå vart eg satt i gang med pille vaginalt og måtte ha ei pille til før det hadde virkning. Eg fekk ganske intense maserier, sjølsagt midt på natta, og fekk morfin til å sove på. Då eg vakna att var det mest sannsynlig min eigen kropp som laga riene, ikkje medisinene.

Fødsel nr 2 starta med maserier av seg sjølv. Frå eg fekk skikkelige rier opplevdes fødslene veldig like syntes eg. Så det treng ikkje å bli så mykje meir intenst av å bli satt i gang.
 
Hatt to vanlige og en igangsatt. Den roligste var den som ble igangsatt men mye fordi mine naturlige fødsler gikk fort. Ble satt igang med ballong på ettermiddagen torsdag. Masrier som jeg hadde hatt veldig lenge forsvant på kvelden. Fredag morgen gikk vannet. Riene kom med en gang men milde rier. Han ble født 19.52 fredag. Så var 11 timer etter vannavgang og 6 timer aktiv fødsel. Nr 1 var 7 timer fra første rue og 5 timer aktiv. Nr 2 var 4.5 timer fra vannavgang og aner ikke aktiv fødsel tiden da det tok tid å komme seg til sykehuset. Så føler den igangsatte var roligere og mer kontrollert.
 
Back
Topp