Igangsetting av fødsel, erfaringer?

A

Abk1

Andre møte med forumet
Har termin 22 juni. Har svangerskapsdiabetes, og har derfor vært på to vekstkontroller, den siste i forrige uke. Begge gangene har guttungen ligget innenfor normalen på størrelse, og ellers ser alt fint ut mtp. mengden fostervann, frisk og aktiv baby osv. Har fått ny time til kontroll den 24, altså to dager over termin. Det vil da bli vurdert om fødsel skal settes i gang hvis det ikke har skjedd noe av seg selv til den tid.

Jeg krysser alt av fingre og tær for at fødselen starter av seg selv før den 24, men siden jeg er førstegangs og generelt fram til nå har hatt få modningstegn, regner jeg sterkt med at fødselen må settes i gang. Jeg har aldri vært redd for å føde, men kjenner jo at jeg gruer meg litt dersom fødsel må settes i gang, da jeg har hørt at disse fødslene kan være mye værre enn om kroppen starter fødsel av seg selv.

Derfor lurer jeg litt på om noen har erfaringer å dele fra fødsel som ble satt i gang?
Hvor lang tid tok det?
Ble du innlagt på sykehuset og ble værende der til fødsel var over?
Hvordan gikk forløpet?
Noen som har erfaringer med sv.diabetes og igangsetting? (Synes info. om sv.diabetes har vært dårlig fra både jordmor og legene jeg har vært hos.. Må skyte inn at jeg nok har en "mild" sv.diabetes, må ikke gå på medisiner og kun normale blodsukkermålinger etter å kun ha kuttet ut godteri, kaker o.l.)

Hvis du har noen "igangsetting-erfaringer" fra tidligere fødsel eller fra denne gangen, så del gjerne! :)
 
Sniker fra mai.
Jeg var førstegangs nå og ble igangsatt pga vannet gikk, men riene uteble. Ble innlagt på KK og ble igangsatt med modningstabletter. Hadde 1 cm åpning da jeg ble undersøkt før igangsettelse. Modningstabletter før man med minst 6 timers mellomrom. Jeg hadde begynt og få litt uregelmessige rier før jeg fikk første tablett. Fikk totalt 3 tabletter, det gikk mer enn 6 timer mellom de fordi jeg fikk litt rier etter tablettene som etterhvert avtok. Er vel dette de kaller maserier? De undersøkte åpningen før hver tablett + at jeg måtte ta sparketest før hver tablett. Første tablett fikk jeg ca kl 12 på dagen, tredje og siste tablett fikk jeg ca kl 01. Jeg fikk klyster på morgenen for og gi mer plass til baby. Kl 09 hadde det endelig skjedd noe, jeg hadde 2-3 cm åpning. Jeg ble sendt på fødestue. Etter noen timer her ble jeg satt på riestimulerende drypp for og få litt fortgang på riene. Riene kom etterhvert som de økte dryppet og jeg ble anbefalt epidural. Både pga langvarig vannavgang og lite søvn hele uken før fødsel (ca 5 timer totalt pr døgn) men også fordi riene man får på drypp kan bli ganske intense. Det forberedte de meg på. Jeg fikk epidural en gang på dagvakten (husker ikke kl.slett). Jeg fikk meg litt sårt trengt søvn etter jeg fikk epidural. Det var mange timer med regelmessige rier, men det skjedde lite med åpningen. Jordmor begynte mot ettermiddagen og snakke om at det kanskje gikk mot keisersnitt om ikke det snart skjedde ting. Jeg satt mye på medisinball og jobbet med bekkenet, stod en del i prekestol og var aktiv, altså lå jeg veldig lite i sengen. Alt for og hjelpe baby nedover. Plutselig ble riene veldig intense og jeg fikk en ekstrem følelse av press i bakenden... Jordmor sjekket åpning, og jeg hadde da gått fra 4 cm åpning til 10 cm åpning på under 2 timer! Så det var ikke rart at riene var så smertefulle, her skjedde det ting i full fart. Husker ikke hvor lenge jeg presset før hun var ute. Baby ble født kl 20.31 på kvelden (jeg ble innlagt på morgenen dagen før). Alt i alt en veldig fin fødsel! Endte desverre med en del komplikasjoner da baby var ute, men det tror jeg ikke hadde noe med igangsettelsen og gjøre (alt er fint med mor og baby idag altså!).
 
Jeg ble satt igang med nr to pga lite fostervann og liten ungen (og litt rare mål på veksten på hodet på slutten).
Fikk ballong i ellevetiden på lørdag formiddag. Skulle gå med den til den falt ut eller inntil et døgn. Skjedde ikke noe det døgnet og søndag formiddag fikk jeg en pille, og så ny pille hver 6.time.
Fikk etterhvert noen rier, men ikke veldig sterke. Mandag formiddag kl 1120 hadde jeg fire cm åpning og da tok de vannet, da begynte ting å skje! Mye vonde rier. Ungen kom på en pressrie og var ute kl 1330.

Syntes riene var mye mer intense og smertefulle ved den fødselen og måtte få epidural (som ikke rakk å virke så mye siden ting gikk så fort, men den tok de verste smertetoppene). Nr en ble født ved "vanlig" fødsel uten smertelindring.

Var på sykehuset hele tiden.
 
Sniker fra juli :)

Jeg ble satt i gang to dager før termin med førstemann, pga begynnende svangerskapsforgiftning. Fikk ballong som satt i 12 timer ish, men den hadde null effekt og ga ikke annet enn en haug med maserier. (Jeg var helt moden og avflata og 1-2 cm åpning fra før). Den ble tatt ut og så fikk jeg en sånn "hormontråd". Da tok det bare noen få timer før riene starta. Det var ca kl 23 lørdag kveld og søndag rett før kl 10 ble ho født. Det var en god opplevelse alt i alt, og alt gikk smooth når fødselen først var i gang.
Jeg ble værende på sykehuset hele veien :)

Ønsker så klart at fødselen starter av seg selv denne gangen, men jeg vil heller settes i gang enn å gå på overtid om jeg noen gang skulle få valget :p
 
Jeg ble igangsatt med førstemann pga overtid, dette var i januar 2017.

Fikk ballongkateter klokka 11 en fredag, og fikk lov til å reise hjem i mellomtiden med beskjed om å ta kontakt hvis den falt ut. Murringer/kynnere/modningsrier startet umiddelbart, kom vonde tak ca hvert 10. minutt. Ballongen falt aldri ut av seg selv, og jeg (vi) dro tilbake på sykehuset lørdag kveld (kl 21) for å ta den ut. Da var jeg såvidt 3 cm. Ble da innlagt, men de gjorde ikke noe mer den kvelden/natta, i håp om at det skulle ta seg opp på egenhånd.

Mye vondt den natta, med vonde tak som kom hvert 10.-15. minutt. Sov ikke en dritt... Hadde 4 cm søndag morgen, men fortsatt ventet de med å gjøre noe mer for å se om kroppen ordnet opp selv. Et par harde underlivsundersøkelser senere så gikk slimproppen, men det skjedde ikke stort mer.. Riene dabbet i tillegg av.

Klokka 13 var jeg fortsatt 4 cm, og de flyttet meg da over på fødeavdelingen for å ta vannet. DA ble det fart på sakene! Riene ble så vonde og varte 3 minutter av gangen, med pause på 1 minutt mellom, og jeg ba om epidural relativt fort :hilarious: Ikke faen om jeg skulle ha det sånn fra 4 til 10 cm! :p

Epidural var HIMMELSK! Ble satt på oxytocin-drypp samtidig. Slappet av fra 4 til 8 cm og merket iiiiiingenting :D Men så begynte helvete igjen :confused:
Da var klokka blitt rundt 20 på kvelden mener jeg. Hadde etter hvert helt elendige pressrier, dvs ikke-eksisterende, og ungen skled tilbake mellom hver rie. Fikk da hjelp av sånn "mini-sugekopp" for å holde han fast mellom to rier. Ble i tillegg klippet. Endte opp med å presse han ut med ren vilje, og han kom ut rett før klokka 22.

Mildt sagt utmattende, men det var nok mye fordi jeg ikke hadde sovet på 3 døgn heller. Jeg håper på spontan fødsel denne gangen, mest pga tidsbruken. Hvis det blir ny igangsetting, og ting tar tid, så håper jeg de gir meg noe så jeg får sove før maratonet begynner. Alt jeg ble tilbudt i innledende fase var paracetamol liksom.. o_O
 
Sniker.

Jeg ble satt i gang på overtid med andremann, dette er snart 19 år siden. Hadde på forhåndt lest om stikkpiller, vandring i sykehusgangene for å få rier og laaange forløp, så var forberedt på at dette kom til å ta veldig lang tid. Møtte ei jordmor som undersøkte meg, og ga beskjed om jeg var moden og at denne babyen skulle hun få ut i løpet av skiftet sitt. Jeg fikk klyx, deretter tok hun vannet, og så ringte hun vel om drypp og epidural mer eller mindre umiddelbart. Jeg fikk beskjed om at hun kom til å skru opp dryppet så og så ofte, at ting bare kom til å føles verre og verre, og at jeg sikkert ikke kom til å like henne så godt etter hvert...

Alt i alt ble det en tøff, men kjapp fødsel, og hun holdt det hun lovte. Jeg kom vel inn kl 8 på morgenen, og rett over kl 14 var gutten født.

Har aldri forstått hvorfor dette ikke er den vanlige måten å gjøre det på, om man er moden. Jeg følte meg utrolig mye bedre etterpå enn hva jeg hadde gjort med førstemann, der jeg hadde nesten et døgn med maserier og deretter 21 timer med aktiv fødsel, før jeg til slutt endte med drypp og epidural uansett. Mao ble det ikke noe av at kroppen gjorde jobben naturlig da heller, jeg ble bare fullstendig utslitt og trodde jeg skulle dø.
 
Sniker fra juli:)

Ble satt i gang 11 dager på overtid med førstemann. Fikk ballong om morgenen, dro hjemover og begynte å kjenne rier allerede i bilen. Ting tok seg opp om ettermiddagen, og vi var tilbake på sykehuset om kvelden. Jeg har ingenting å sammenligne med enda, men fødselen var ganske intens. Trykketrangen var mye verre enn smertene synes jeg - og jeg hadde nesten ingen pauser mellom riene. Jeg fikk beskjed flere ganger om å ikke presse, og det kjentes nesten umulig ut for meg. Men det gikk kjapt, rakk ikke smertelindring, og babyen var ute litt etter midnatt. Og det gikk helt fint:)

Det er nesten sånn at jeg håper på å bli igangsatt denne gangen også, for da vet jeg litt mer hva jeg går til:p
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp