Igangsettelse - erfaringer
- Trådstarter Fru Fryd
- Opprettet
Smooshkin
Glad i forumet
Eg har egentleg berre positive ting å sei om igangsettelse.. Veldig fornøyd med korleis alt gjekk! Riene blei veldig intense på slutten fordi dei skrudde opp dryppet, men det måtte til for at eg skulle få gode nok rier til å presse ut gutten!
hegemw
Forumet er livet
men brukte veldig lang tid, blei satt igang kl 12, og fødte ikke føre 09.24 , 1 jan.
men det hadde nok gått fortere om jeg hadde sagt det var greit at de pøste på med drypp, men jeg nektet å føde på årets siste dag,hadde tross alt premature barn så ville at de skulle komme 1 jan.
syns det var ellers helt greit å bli satt igang.jeg hadde vel ca 2cm tror jeg og var moden.
jeg fødte tvillinger og da.
legene og barnepleiere var veldig snille som la meg få som jeg ville, men det var kun fordi de hadde det fint i magen. glad jeg fødte 1 jan istedet ja. fin dag å ha bursdag på.
*Pompi*
Betatt av forumet
Var moden så fikk 1 tbl, merka ikke mye på den, litt mensmurringer. Etter noen timer fikk jeg en til og da kom riene. De økte fort og ble veldig sterke og vonde. Følte jeg hadde null kontroll.
Fikk styrtblødning fra morkaka, hadde fått det selv om jeg ikke hadde blitt satt i gang, så endte i hastesnitt.
Riene hadde ikke gjort noe særlig, de var bare veldig vonde, så hadde bare 2 cm åpning.
Eneste jeg har å si om det var at riene kom veldig fort da de først kom, ellers ikke noe. Rakk jo aldri å fullføre så vet jo ikke hvordan det hadde blitt.
Lykke til
Sylvia80
Gift med forumet
Men nå er det veldig forskjellig fra person til person da. Noen får raskt og noen bruker tid. Kommer litt an på om/hvor moden og avflatet du er også. Lykke til i alle fall! :)
Så fra jeg fikk modninstabletten til han var ute så tok det 7 1/2t. En kjempe fin fødsel selv om den var hard og intens.
Galleri
Elsker forumet
stikkpille som ikke virka på kvelden. Så litt ut på neste dag(tirsdag) fikk jeg
enda en sånn pille som heller ikke virka.. Og enda en på kvelden med samme
resultat. Da fikk jeg drypp fra onsdag til fredagsmorgen. De skrudde av dryppet
om natta og ga meg sovepille for at jeg skulle få "hvile", men hadde
jo rier for det, så det var så som så med søvn.
Legen spurte på fredag morgen om jeg orka enda litt mer med drypp, da var
jeg så sliten og lei at jeg sa nei i store ordelag! Hadde da bare 3 cm åpning
etter all jobbinga...
Vesla ble tatt med hastekeisersnitt kl 1336 samme ettermiddag etter
en lang og slitsom fødsel.
Jeg hadde god nytte av lystgass og akupunktur som smertestillende underveis, og
hadde hun klart å komme naturveien, så hadde nok det vært smertestillende nok
for meg tror jeg
Babbs
Elsker forumet
Inn på sykehuset 07:30 og lagt til ctg og slikt, ingen rier. Sjekket og hadde ca 3 cm åpning og greit moden. Satt modningstablett rundt 08, lå en time og gikk rundt i 3 timer, ingen rier. Rundt 12 ble det ny ctg og sjekket, ca 4 cm åpning og vannet ble tatt. Igjen ingen rier så ble satt på drypp en time og to etter det, svake korte rier. Rundt 21:30 begynte jeg med lystgass. 23:00 ble åpningen sjekket, hele 5 cm, du å du, åpnet meg 1 cm på nesten 12 timer, begynte å gjøre alvorlig vondt og jeg orket jo ikke 12 timer til med den vondten, så snakket om epidural men kjæresten fikk meg opp i badekaret en siste runde, det hadde jo hjulpet før. Det var vel runt 23:30 ++, lå der og vrei meg og bestilte epiduralen. Rundt midnatt var det opp av vannet (er du igangsatt så vil de ha kontroll på deg og babyen med elektrode på hode til bebien, og du kan ikke ligge tilkoblet i vannet, så tiden der nedi begrenser seg til 20 til 30 min pr gang)
Kom opp av vannet og skalv som et aspeløv og prrrressa. Fikk ringt på jordmor, hadde jo i mitt hode bare 5 cm åpning og kan jo ikke presse da ! Anestesidama i døren klar til epiduralen, jordmor fikk meg opp i sengen og sjekka, 10 cm og bare å presse, hade til anestesidama og 12 min pressing og jr. var ute 00:32
Det gikk såpass fort på slutten at på jordmorsamtalen fikk jeg beskjed om at skal du føde en gang til og kommer i gang av deg selv, ring inn med en gang og fortell forløpet sist gang og finn veien raskt til føden så det ikke blir fødsel i bilen på vei dit.....
Hvis jeg skulle født igjen ville jeg gjort ALT for å ikke bli igangsatt, det blir ikke en helt naturlig fødsel når en hele tiden skal være tilkoblet en diger maskin med ledninger, en får jo ikke beveget seg fritt. + dryppet.
Det var veldig travelt på føden den lørdagen og vi så ikke særs mye til jordmødrene, hadde ikke pappaen vært oppegående og vært med på det før (har 2 gutter fra før) så hadde jeg nok ikke følt meg så trygg. Vanligvis skal jordmor løpe mellom 2 stuer, altså 2 fødende, men hun hadde 4 stk på en gang. Jeg ba om akupunktur men ingen av jordmødrene jeg hadde kunne sette nåler og ingen andre hadde tid. Jeg ba om "talarstol" men fikk den etter flere timer når det var for seint.
mari1976
Elsker forumet
Her kan du lese fødselshistorien min om du vil. Ble satt i gang i uke 42+2 og jeg var helt umoden.
Min fødselshistorie – på overtid:
Etter mye svimmelhet og hodepine siste mnd, ble jeg sent til KK for kontroll i uke 40+3. Der ble det oppdaget at jeg hadde litt lite fostervann, men ellers var alt ok. Pga mengden med fostervann rotet legen litt ”oppi der” for å prøve å få ting til å skje, også ville hun ha med tilbake til kontroll 1 uke senere, for hun ville ikke jeg skulle gå for lenge over tiden. På kvelden gikk slimproppen, men ingenting mer skjedde.
En uke senere (41+3) var jeg tilbake til KK. Siden legen sist hadde sagt at hun ikke ville jeg skulle gå for lenge over tiden, var jeg sikker på å bli satt igang denne gangen. Jeg hadde så mye plager og klarte nesten ikke å sove om natten, så jeg var klar for å slippe dette lenger og gledet meg veldig til å endelig få møte babyen. Denne gangen fikk jeg derimot vite at fostervannmengden var nokså normal (med tanke på at jeg var 1 uke over terminen. Ingenting så ut til å være på gang heller, livmorhalsen var lang og helt lukket. Jeg ble dermed sent hjem igjen.
Noen dager senere (41+6) var det tid for overtidskontroll. Siden jeg var på KK sist, hadde jeg knapt sovet om natten, jeg kunne nesten ikke gå pga kramper i bena og jeg lå stort sett bare å gråt pga alle plagene og det at jeg var redd noe skulle skje med babyen. Denne gangen måtte de vel bare sette igang fødselen, jeg klarte bare ikke gå lenger..... Etter alle kontrollene fikk jeg vite at alt så bra ut og at jeg fortsatt var helt umoden. Legen ville derfor bare sende meg hjem igjen. Jeg fortalt at jeg ikke klarte mer og at jeg ikke sov om natten og lurte på om de ville knekke meg helt før fødselen. Hvordan skulle jeg ha krefter igjen til fødselen da? Legen hørte på det jeg sa, men han brydde seg ikke. Jeg spurte legen om når jeg ville bli satt igang om jeg fortsatt var umoden på neste overtidskontroll. Da sa han at ingen gikk over uke 43. Hvordan skulle jeg holde ut så lenge??
Enda noen dager senere (42+2) var det igjen tid for overtidskontroll igjen. Denne gangen håpet jeg at jeg var litt moden sånn at de ville sette meg i gang, men jeg var fortsatt helt umoden. Også vi som hadde hatt sex og allting, bare for å få fart på sakene. Heldigvis fikk jeg en snillere lege denne gangen og jeg kunne bli satt igang om jeg ville, selv om hun ville jeg skulle gå enda lenger. Fikk dermed satt inn ballongkateter og ble sendt hjem. Fikk beskjed om å ringe dersom kateret falt ut før midnatt, hvis ikke skulle jeg møte neste morgen for innleggelse. Endelig var vi igang.....
På kvelden samme dag begynte jeg å få noen tak i ryggen som kom med ca 10 min mellomrom. Kanskje dette er rier tenkte jeg og var klar for at det endelig var i gang, men etter et par timer stoppet det opp igjen.
Dagen etter (42+3) stilte vi opp på KK kl 9. Kateteret hadde falt ut i løpet av natten og jeg var spent på hvor stor åpning jeg hadde. Etter en undersøkelse fikk jeg vite at jeg hadde 3 cm åpning. Egentlig kunne de ta vannet med en gang, men de ville helst ikke gjøre det enda pga faren for at det ville ende med veldig kraftige rier og en livmorhals som ikke var klar. Jeg fikk derfor en modningstablett i stedet.
Kl 15 samme dag kjente jeg fortsatt ingenting og etter en ny kontroll hvor jeg fikk vite at jeg fortsatt hadde 3 cm åpning, fikk jeg enda en modningstablett. Litt utpå kvelden begynte jeg å kjenne litt tak i ryggen igjen, men ikke så vonde som dagen før.
På neste kontroll kl 22 fortalte jeg om disse takene i ryggen. Det var nok bare maserier mente jordmoren. Også jeg som hadde håpet at det endelig var noe på gang. Da jeg skulle reise meg opp etter sparketesten begynte det å renne litt mellom beina og det ble en liten flekk som syntes gjennom buksa. Jeg løp ut på do for å skjekke konsistensen. Det virket ikke som urin eller slim, det var helt klart og luktet ingenting. Spurte jordmor om det kunne være vannet som gikk, og hun mente at det kunne jo det , men at hun var usikker. Fikk dermed satt inn en ny modningstablett.
Etter dette fikk jeg bare vondere og vondere i ryggen, så jeg ringte på jordmor og spurte om hun trodde det var noe på gang. I tillegg hadde det kommet mer vann også, men ikke så mye. Vi tok en ny sparketest, men den viste ikke noen sammentrekninger i livmoren. Hun mente derfor at det bare var maserier. Fikk dermed beskjed om å legge meg til å sove. Nå kom smertene i ryggen ca hvert andre minutt og varte i minst 45 sekunder. Jeg hadde så vondt at jeg selvsagt ikke klarte å sove. Jeg gikk derfor rundt og rundt i ring på rommet og bare gråt og gråt.
Etter ca 1 ½ time ringte jeg i klokken igjen. Jeg hater å mase, men nå klarte jeg bare ikke mer. Da var det nesten ikke pause mellom smertene (under 30 sekunder mellom de og de varte i 1 ½ minutt) og det var så vondt at jeg trodde jeg skulle dø. Jeg fortalte at nå klarte jeg ikke mer og fortalte hvor ofte smertene kom. Det er bare maserier, så nå må du sove, sa hun. Jeg ba på mine knær om noe smertestillende og hun hentet en paracet til meg. Siden jeg gråt så veldig kunne hun skjekke om jeg hadde mer åpning da. Da så hun at jeg hadde 4 cm og hun kunne ta en telefon til føden og høre hva de mente. Jeg fikk også ringe samboeren min om jeg ville ha han der. Da jordmoren kom tilbake fikk jeg beskjed om at jeg endelig skulle få komme opp på føden ?
Da jeg ankom føden var klokken blitt ca 04:30. I det jeg kommer inn på rommet mitt og hilser på jordmoren, sier jeg bare JEG VIL HA EPIDURAL!!! Jordmoren svarer at; det skal du få senere, men først skal du få velge mellom akupunktur eller badekar. Jeg får ta akupunktur da, svarte jeg. Før vi startet med akupunkturen ville hun bare sjekke åpningen først. Da hun så jeg hadde 4 cm sa hun bare: Jeg har en god nyhet, du skal få epidural med en gang. Heldigvis tok det ikke lange tiden før epiduralen var satt og smertene ble mindre.
Etter en liten stund kjente jeg at riene endret seg og jeg bare måtte trykke. Da jeg fortalte jordmoren det, sjekket hun åpningen og jeg hadde 9 cm. Jeg prøvde å holde igjen, men pressriene ble verre og verre. Etter ca 30 minutter til sjekket hun igjen og da hadde jeg full åpning. Endelig skal jeg få begynne å presse, tenke jeg. MEN neida; babyen lå skjevt og jeg måtte vente med å presse til babyen var kommet helt ned. Etter over 1 time med full åpning og forferdelige pressrier som jeg ikke fikk presse på, ga vi opp å vente på at babyen skulle komme helt ned. Jeg skulle endelig få lov til å presse. Jeg presset og presset, men syntes det skjedde lite. Etter hvert ble jeg så sliten at jeg sovnet mellom hver pressrie. Etter ca 1 time og 5 minutter etter at jeg hadde startet å presse, var babyen fortsatt ikke ute og jordmoren hentet en annen jordmor og en lege for å høre hva vi skulle gjøre siden makstiden nærmet seg. Jeg hørte de diskuterte klipping og jeg bestemte meg for å virkelig presse alt hva jeg bare maktet i frykt for klippingen (ps: det var ikke så lurt for det ende med at jeg sprakk hele veien til endetarmen i stedet). Etter 3 rier til var babyen endelig ute. Klokken var da 09:18, 16 dager på overtid. Heldigvis begynte han å skrike med en gang han kom ut og jeg fikk han opp på brystet mitt. Jeg husker jeg sa til min samboer at han måtte passe på babyen, for jeg hadde ikke krefter i armene til å holde på ham.
Det tok 13 timer fra vannet ble tatt til snuppa var ute. Intense rier heile tiden med ca 2 min. mellomrom. Ho måtte tas med vakuum på 9,5 cm åpning fordi eg fikk feber og ho var stressa, kun minutter fra haste-ks. Kjempevond fødsel og dramatisk på slutten, men en fantastisk opplevelse :)
Fikk forresten akupunktur og lystgass, men det virket ikkje det minste, fikk epidural kort tid etter med ok effekt. Rie-stimulerende drypp fikk eg også og hadde det hele fødselen.